Vi tar det i vårt neste liv

Tilbake i Norge igjen! Som om vi har vært på den utenlandsferien, haha. Trenger ikke akkurat reise på ferie for å få sydenvarme disse dagene akkurat. Det som var så deilig i Sverige var at hytta ligger rett ved sjøen, så det blåste heldigvis litt da temperaturen viste 32 grader. Hadde jeg ikke vært mamma hadde jeg sikkert ikke brydd meg, jo varmere jo bedre, men nå tenker man visst på det 😜

Nettene var litt verre, herreGUD for en tropevarme! Her hjemme har vi hvertfall varmepumpe som vi fikk installert i vinter, og den er helt magisk! Husker hvordan vi søkte tilflukt nede i kjellerstuen da det var på sitt varmeste i fjor, kjøpte 3-4 elektriske vifter og likevel var konstant svette.

Hva finner vi på om dagen da? Sånn mellom å veksle mellom å gi flaske til den ene, mate den andre, aktivisere han tredje, legge til retting for soving her, skifte bleie der, avverge at den ene dreper seg selv eller en av de andre med en farlig gjenstand og så starter vi runden på nytt?

Heller vann i et plastbasseng ute på terrassen og fyller det med leker, spiller fotball i hagen og går opp og ned trapper.. Gjett hvem som har fått det som sin nye favoritt-aktivitet ☺️ Halvparten av terrassen er beiset, halvparten ikke – men det får vi fikse senere en gang, sikkert i et annet liv, for nå skal vi bare nyyyyte uteplassen (med barnesikret trapp, wohoo!). Vi er ikke i august enda men man vet jo aldri når den norske sommeren takker for seg.

Og jeg fikk endelig dratt frem kameraet og knipset et par ordentlige bilder i går. Vil så gjerne at Matheo også skal få et fint fotoalbum og ikke bare Sander, hahah… Lillebror må dessverre leve med at foreldrene hans ikke orket å arrangere navnefest for han, for det bestemte vi oss for å sløyfe, men album DET skal han få.

Er det ikke typisk at man gjør masse ut av ting når det er første gang (første barn..), og så bryr man seg litt mindre neste gang? Sikkert fordi tiden ikke strekker til på samme måte. Eller er det bare meg.. 🙈 Jeg synes jo egentlig det er litt synd å droppe det, men det er nok bare for min egen del. Vet jo at jeg stresser meg opp av sånt og det er ikke helt timingen for det akkurat nå. Men nåååå må vi komme i gang med middagen, som blir noe så staselig som pølser & burgere 🧡 Etterpå skal jeg klippe sammen den nye pod-episoden som slippes natt til onsdag, og så gleder jeg meg til å komme i gang med sesong 3 av Papirhuset!

Comments

  1. Odette says

    Ser det er ein skilnad i babyalbumane til meg og søskena mine. Førstemann har mykje bilete og skriving, nr. 2 kom tre år etterpå og der er det berre nokon få bilete (førstemann sov ikkje…). Min derimot, den er på nivå med førstemann sin, for eg er attpåklatt.😄 Sånn er mammalivet, men eg syns du er flink! Eg må ærleg innrømme at eg ikkje veit om eg orkar ein til, all ære til deg som står i det.

  2. Vilde says

    Med nummer to hadde vi navnefest når han var 10 mnd. Woops! Men før var det helt uaktuelt. Vi har 16 mnd mellom våre så føler virkelig med deg. Vi hadde kun fest. Ingen sermoni på noen av de

  3. Anniken says

    Hadde egentlig såå lyst til å droppe navnefesten med nr 3… men så får man litt dårlig samvittighet for at man var mer glad i de to andre osv… og at hun kanskje kom til å lure på hvorfor de andre fikk men ikke hun når hun blir stor… så her ble det navnfest. Men mye mindre styr, enkelte og med færre gjester.

    Men disse albumene… oi oi der har vel nesten kun første fått her.. nr 2 sitt har jeg begynt på men nr 3 har jeg ikke tenkt på ennå… man må liksom velge og prioritere litt desverrre. Men gode minner skal det hvertfall ikke stå på…

  4. Beate says

    Fine deg! <3 Eeeelsker podden deres! Og at dere er like store Love Island fans som meg! Hehe! 😉 Jeg ser Australia nå, det er også like awsome! Digger dere! Litt sånn deilig göy, sprö, ärlig og halv kaotisk familie! Love it! Stooor klem! <3

  5. Siri says

    Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men jeg ville nok ikke ha droppet navnefest med andremann. De kommer jo til å spørre i fremtiden hvordan det var med deres dåp/navnefest og ikke minst se bilder. Og da kan nr 2 bli lei seg og tenke at dere ikke orket å stelle i stand for han, det hadde i hvertfall jeg tenkt hadde foreldrene mine hatt for søsteren min men ikke meg. Det er trossalt ikke han som har valgt at dere skal få to tette og at det er travelt for dere nå :p Vi har ikke fått nummer 2 enda men klarte å ordne barndåp med første som hadde kolikk i 3 mnd, så alt går. Søsken skal skal behandles likt og rettferdig 😀 Bare min mening da!

    • Annette Haga says

      Er både litt enig og uenig med deg, men vi har bestemt oss for å droppe det likevel:) jeg tror det viktigste er å behandle dem rettferdig når de er store nok til å skjønne hva det innebærer! Jeg tror feks en 6-åring reagerer mer på urettferdighet som skjer «her og nå» enn babytiden som de ikke husker selv. Men imponerende at dere stelte i stand så fin dåp selv om babyen deres hadde kolikk <3

    • Mia M says

      Enig med deg, Siri! Min erfaring både med egne barn (som er veldig ulike personligheter) og i jobben min med barn og familier er at det er vanskelig nok selv om en prøver å være så rettferdig og gjøre så likt en kan. Men vi er jo forskjellige; mine barn ville blitt lei seg ( spurte min 17-år gamle sønn nå😄) mens i andre familier kan det gå bra😊 Syns det var et godt forslag å vente, man behøver jo ikke bestemme det når man er veldig sliten. Vi var heldige med at vi fikk ha festen etter dåpen hos mine foreldre med den første og hos mine svigerforeldre for den andre. Og den tredje klarte vi selv med god hjelp av moren min😄 Uansett dere vet best mht deres situasjon, og dere har så skjønne gutter. Tror det blir lettere etterhvert og de vil få mye glede av hverandre♥️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *