Fødselshistorien og ammestatus

Jeg tenkte å sette meg ned og skrive hele fødselshistorien snart, men enn så lenge kan dere som vil høre på denne ukens podcast-episode! Vi snakker om det som skjedde i timene før, underveis og etter fødselen, og hvordan det er å plutselig være en familie på fem. Dere finner Annette & Emil på itunes, spotify og andre steder der du hører på podcast 🤗

I morgen er Matheo to uker gammel, og tiden går så utrooolig fort. Jeg rekker sånn ca. ingenting i løpet av en dag. Amming hver tredje time, sa du? Mer hver time, halvannen… Det har ikke vært vondt å amme denne gangen, så jeg har vært optimistisk – men det har vært litt andre utfordringer de siste dagene. Vi startet nok med å gi smokk og flaske litt for tidlig, for jeg tror han har blitt ganske sugeforvirret eller bare er litt slapp/lat. Han sutter så svakt at jeg ikke kjenner noe som helst, og han sovner ved puppen hele tiden, uansett hvor mye jeg masserer hender og føtter underveis.

Jeg er også ganske sikker på at jeg har fått tette melkeganger (klumper?), så tror jeg må pumpe meg jevnlig for å sørge for at melkeproduksjonen ikke forsvinner helt. Jeg føler ikke at det er praktisk mulig å vie hele døgnet til å naile ammingen 100%, men litt morsmelk er bedre enn ingenting. Så vi får finne frem til en løsning som funker for oss.. Det er jo så koselig å amme (denne gangen har det jo ikke vært vondt!) men litt trist når han ikke får det til ordentlig. Alle tipser om at man burde vente en del uker før man introduserer smokk og flaske så det er jo min egen feil sånn sett. Men det viktigste for meg er at han blir mett og fortsetter å legge på seg!

Dere ser kanskje den lille kulen i bakhodet hans? Den oppdaget vi et par dager etter at vi kom hjem fra sykehuset, og jeg var så stressa over om det kunne være noe farlig. Etter et besøk hos legen konkluderte de bare med en haug av ting det ikke var, så vi fikk beskjed om å følge med på om kulen fortsatte å vokse eller ikke. Men nå har den blitt mindre, heldigvis! Så jeg vet ikke helt om det kan ha kommet fra fødselen eller hva (da burde den vel ha vært der helt fra begynnelsen av?), men jeg er bare glad for at det ikke er noe farlig 🧡

Nå ligger han på brystet mitt og sover tungt. Verdens fineste lille skatt! Jeg synes han er sååå liten, likevel er det flere av plaggene Sander brukte som han allerede er for lang til. Sander brukte str 44 den første tiden, mens Matheo gikk rett inn i størrelse 50. Kanskje ikke så rart siden han var 51 cm lang da han ble født.. Vi fikk jo aldri vite hvor lang Sander var som nyfødt pga han hadde ligget i seteleie, og da strekker de ikke ut beina for å måle.

Forsvinner tilbake i babyboblen igjen jeg, og nå må vi komme oss litt ut av huset og finne på noe. Siden været er så dårlig får det bli en tur til senteret eller et eller annet, haha.. Så snakkes vi om ikke så lenge 👶

Spørsmål & svar

Vil du skrive hva du fikk bruk for på sykehuset av det du hadde pakket med deg? Skal selv føde på a-hus i juli, med første barnet. Så trenger all tips jeg kan få!
Under fødselen hadde jeg ikke behov for noe, annet enn at jeg på et tidspunkt spurte om Emil kunne finne frem lypsyl til meg. Ble så tørr på leppene! Hårstrikker er ellers greit å ha. På barselhotellet hadde jeg for det meste bare på meg sykehusskjorten eller en amme-bh, så de eneste plaggene jeg fikk bruk for var en sort bukse og en kimono. Ta med deg noe komfortabelt som ikke strammer!

På dag 2 droppet jeg netting»trusen» og skiftet til eget undertøy. Emil var hjemom denne dagen og da ba jeg han om å ta med bbhugme-puten til meg. Den var god å ha til amming og soving de første nettene. Ellers: sjampo, balsam, dusjolje og litt annet stæsj fra toalettmappen, men det viktigste for meg på sykehuset var Multimam-kompresser, mat, drikke, snacks, godis, kamera, airpods, telefon og lader. Ammeinnlegg begynte jeg ikke med før senere, men til hjemreisen var det greit å ha et par ull-innlegg i bhen! Den siste kvelden så vi litt tvserier på macen, det var veldig hyggelig 🙂 Når det gjelder ting til babyen trenger du ikke ha med noe annet enn en liten lue og det du vil at h*n skal ha på seg på hjemreisen, og kanskje ett-to pledd du liker godt. Masse lykke til!

Fikk du klyster under fødselen?
Nei! Det rakk jeg ikke. Men trengte det visst ikke heller, for det kom ikke ut noe derfra… Utrolig nok, når jeg tenker på hvor hardt jeg presset ?

Nå som du har født, hvordan vil du sammenligne det med å ha nyrestein?
Heheh, å føde er mer intenst, men jeg hadde det vondere over lengre tid (og med null pauser) med nyrestein. Dessuten kom det ikke noe godt ut av det siste. Så fødsel er bedre, selv om det smertemessig er omtrent uutholdelig på det aller verste.

Fikk du epidural?
Nei! Men jeg fikk spinalbedøvelse og det var helt fantastisk. Det har samme virkning som epidural (tror jeg?), bare at det fungerer raskere.

Hvor er babynestet fra?
Det er fra en nettside som heter Style by C, men det røyter overalt, så jeg vil egentlig ikke anbefale det.

Jeg har nettopp fått en liten baby selv og da jeg ikke produserer nok melk må vi gi erstatning i tillegg. Nå koker vi vann som vi oppbevarer i kjøleskap, varmer den mengden vi skal ha i vannbad til hvert måltid og blander i pulver. Hvordan gjorde du det? Og hva med når du var ute og måtte gi erstatning?
Vi varmet opp kokt vann i mikroen og blandet med pulver. Skulle vi være ute en stund varmet jeg vannet ekstra sånn at det ble ok temperatur til måltid 🙂 Hadde med pulver i stellebagen og blandet på farten. Eventuelt kan man ta med seg to termoser, en med varmt vann og en med kaldt, så blander man det sammen. Det siste tror jeg er det vanligste, men på «småturer» synes jeg vår måte å gjøre det på funket helt fint.

Kan du skrive et innlegg om navnevalg? 
Jeg synes Matheo er et så fint og koselig navn! Jeg bestemte meg for at han skulle hete det samme dagen som vi var på ultralyd og fikk vite kjønnet, og så gjaldt det bare å få Emil til å bli enig med meg.. hehe. Det klarte jeg overraskende lett, så det er litt rart at ikke det var mer oppe til diskusjon da vi skulle bestemme oss for navnet til Sander. Men jeg elsker begge navnene like mye, og de passer perfekt sammen også synes jeg. Det er like mange bokstaver i begge navnene og de har både a og e på samme «sted» i navnet. Ikke at det spiller noen rolle (?), men det var aldri noen andre navn som var aktuelle denne gangen.

Jeg er gravid for første gang og føler meg ekstremt usikker og gruer meg litt til alt sammen. Er livredd for hva andre forventer av meg som mor, redd for å skuffe noen og har så mange bekymringer. Tenk om jeg ikke vet hvordan/hvor ofte jeg skal amme, skifte bleier, stelle babyen osv.. Har du noen tips?
Ingen vet hvordan det er å bli mamma for første gang før man faktisk er det! Så dette er en vanlig bekymring som de fleste har i forkant… Men det spiller ingen rolle hvor forberedt man er før man plutselig sitter der med babyen sin, det er en rolle man vokser inn i. Og morsinsinktet kommer til å kicke inn, du kommer til å bli kjent med babyen din mer og mer for hver time og du lærer deg hva du skal gjøre. Man prøver og feiler, og blir litt klokere for hver dag 🙂 Og du må ikke være redd for å stille MASSE spørsmål til jordmødre på sykehuset eller helsesøster på helsestasjonen. Det kommer til å gå kjempebra. Jeg hadde aldri skiftet en bleie i hele mitt liv før etter jeg ble mamma, så alt var helt nytt for meg. Men ha troen på deg selv, det er ditt barn og ingen kan ta bedre vare på det enn deg. Den første tiden med baby er unntakstilstand, og det er ingen som kan «forvente» noe av deg, så du må senke kravene til deg selv.

Hvordan er overgangen fra 1 til 2 barn?
Denne uken er det jo alle tre her, og det er en stooor forskjell. Matheo har hittil vært like rolig som storebroren sin da han var nyfødt, men likevel er det en enorm overgang. Dødsslitsomt! Og veldig koselig. Men slitsomt. Haha. Sander sitter ikke stille et sekund på dagtid, så det gjelder å ta en time om gangen, men jeg er evig takknemlig for at han sover natten gjennom!! Jeg prøver å fordele tiden min mellom dem best mulig og ikke stresse med ting som rydding, vasking og andre ting som egentlig ikke er så viktige…

De første dagene etter fødsel

Nå er vi hjemme igjen, og jeg er så glad jeg valgte å føde på Ahus denne gangen. Jordmoren min under fødselen var fantastisk, og jeg følte meg godt ivaretatt fra vi kom inn døren til vi dro igjen. Etter fødselen fikk vi et stort rom helt for oss selv på barselhotellet, og det var helt magisk. Jeg sammenligner jo alt med hvordan det var forrige gang… Og det er to ekstremt forskjellige opplevelser! Sånn sett er jeg glad for at rekkefølgen ikke var motsatt. Masse plass, to senger, eget bad og bra oppfølging av jordmødre og barnepleiere (man må bare ikke være redd for å trekke i den røde tråden om man lurer på noe eller vil ha hjelp, fordi man er jo litt overlatt til seg selv). Jeg kan hvertfall på det sterkeste anbefale å føde på Ahus 😀

Nå handler det om å finne en slags rytme i den nye hverdagen vår, og det har foreløpig gått fint. Den største utfordringen er når man bare har ett sett med armer å fordele på de to minste. Jeg er overlykkelig over at jeg ikke er sengeliggende med et vondt operasjonssår, og at bekkenet mitt allerede har blitt SÅ mye bedre. Nesten for godt til å være sant, ettersom det bare er få dager siden det var krise. Har bare én liten ting jeg må trekke frem som noe kjipt… Etterrier. Sist hadde jeg ingenting av det, og jeg var klar over at dette er vanlig. Men jeg trodde det handlet om de første timene rett etter fødsel. Ikke tre-fire døgn etterpå!?!

For min del har det faktisk blitt verre og verre, og det er ikke kun ved amming at det gjør vondt heller. Jeg leste at det kan være vondere jo flere barn man har født, men jeg visste ikke at det kunne vare over flere dager. Noen som har hatt det i tre døgn eller mer? Kan det bli bedre av å ta det med ro? Tror kanskje jeg har vært litt i overkant mye aktivitet ettersom det har vært full fres her hjemme med to andre barn, familiebesøk og diverse. Uansett, regner med at det snart går over!

Tenkte jeg ville oppsummere litt mer av barseltiden denne gangen, mest for min egen del. Så får dere som ikke er så interessert i det får hoppe videre 🙂 Det første døgnet etterpå var jeg ganske pigg (sikkert pga adrenalin og hormoner), og følte meg som superwoman rett og slett.

Etter fødselen gikk det overraskende greit å reise seg opp og gå videre til et annet rom, og rundt 1 time senere fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestå «tissetesten» for å komme på barselhotellet. Jeg synes ikke det var noe spesielt ubehagelig faktisk, selve sårheten og ømheten kicket inn litt senere. Sikkert pga jeg fortsatt var litt bedøvet i det området akkurat da. Senere på dagen fikk vi besøk og gikk ned i kafeen for å spise middag. Det første møtet med en hard stol var ikke akkurat digg, det må sies.

På kvelden og natten lå Matheo inntil meg, og da jeg våknet neste morgen var jeg støl i hele kroppen. Kunne såvidt løfte opp armene, haha. Sikkert resultatet av amming med spente muskler kombinert med ubehagelige liggestillinger.

Dag 2 var jeg mesteparten av dagen alene på rommet sammen med lille M, sov og slappet av. Emil fartet rundt for å avløse barnevakter og fikse litt praktiske ting, og så kom han tilbake tidlig på kvelden med det jeg følte var den beste hamburgeren jeg har smakt i mitt liv. Fra bensinstasjonen (så jeg mistenker at sansene mine var litt forsterket). Denne kvelden var skikkelig koselig, med tv-serier på macen og masse godis i sengen. Hadde nesten glemt at nyfødte sover typ døgnet rundt i begynnelsen, så han lå bare oppå meg konstant ❤️

På natten til dag 3… da kom melken. For fullt. Den sprengen var så ubehagelig at jeg såvidt sov, heldigvis roet det seg litt ned allerede dagen etter. Jeg ba om mye hjelp for å få til ammingen og brukte opp en hel pakke med MultiMam-kompresser allerede før vi kom hjem. Anbefaler å starte med det så fort som mulig – før man blir sår!! Tenker å vente litt med å skrive om amming fordi jeg vil se hvordan det går først, men hittil har det gått greit.. Utrolig nok?! Innstillingen min har hele tiden vært at jeg kommer til å ta dag for dag når det gjelder ammingen, men foreløpig går det ganske bra. Så jeg håper det fortsetter sånn!

Den siste dagen på barselhotellet var vi hos barnelegen og fikk heldigvis ingen dårlige nyheter. Det virker som han har det helt topp, og hittil har han vært verdens roligste, mest harmoniske baby. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn. I går hadde vi vår første dag hjemme alle sammen, og det var både veldig koselig og en liten smule kaotisk. Klokken syv kunne jeg gjerne ha lagt meg og sovet til neste dag. Vi la oss tolv. Jeg og Matheo sovnet halv fire. Og våknet igjen halv fem. Haha.

Nå burde jeg egentlig ha sovet i stedet for å blogge, for vi har den éne soveøkten til Sander på dagtid hvor det faktisk går an å slappe av ordentlig sammen med Matheo. Det er en stor kontrast sammenlignet med da Sander var nyfødt og alt var stille og rolig rundt oss, men deeet visste jeg jo at det kom til å bli.. ❤️ Det er bare litt surrealistisk å plutselig se rundt seg selv her hjemme, og at antall familiemedlemmer er blitt 5.

Foreløpig har det ikke vært et snev av søskensjalusi, så det er hvertfall god stemning her hjemme. Baby blues har jeg heller ikke fått, men i går føltes det ut som om kroppen ikke helt hadde kapasitet til å ta innover seg all kjærligheten. Jeg kan få dårlig samvittighet over at jeg ikke bare kan ligge med Matheo på brystet 24/7, samtidig som jeg er livredd for at Sander skal føle at mamma er blitt «annerledes» – men foreløpig tror jeg ikke han skjønner at babyen er et ekte menneske engang. Med flere barn må oppmerksomheten deles, og den følelsen synes jeg er litt todelt. Vanvittig fin, fordi jeg har flere å være glad i – men på en måte også nesten trist.. fordi jeg ikke kan være flere steder samtidig. Jeg vil klone meg selv!!

I dag tidlig kjørte Emil til Lillestrøm for å levere på skolen, så da fikk jeg oppleve min første morgen alene med de andre to. Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg respekterer aleneforeldre! Sander er jo i den alderen hvor han er høyt og lavt konstant, og han er så aktiv at du kan bare glemme det.. Det må skje noe nytt hvert sekund, og jeg har ikke sjangs til å f.eks sette meg litt ned i sofaen for å amme lille M. Da er Sander oppe i sofaen sammen med oss på to sekunder og prøver å klype Matheo i ansiktet, rive ned persiennene eller kaste seg ut igjen med hodet først. Jeg var helt svett da Emil kom hjem igjen, og da hadde jeg bare vært alene med dem i to timer. Såååå… Jeg skjønner godt at mange ønsker litt mer aldersforskjell mellom barna sine ?

Nå skal vi få hjemmebesøk av jordmor. Det er egentlig masse mer jeg har lyst til å skrive, men jeg har allerede brukt for mye tid på dette innlegget og de neste «pausene» tenker jeg å prioritere litt søvn og babykos! ?

Hei fra barsel

Her kommer en liten oppdatering fra sykehuset!

Lille Matheo er ett døgn gammel og jeg føler meg som en skikkelig fødekvinne. Det var jeg jo etter keisersnittet også, men denne opplevelsen her.. Herregud!! Det er det sjuuuukeste jeg har vært med på, og jeg må le litt når jeg tenker på det. Så intenst, vondt og fantastisk på samme tid. Jeg hadde egentlig det jeg vil kalle for en drømmefødsel, og jeg føler meg skikkelig heldig! Skal dele mer om det senere, tenker kanskje det beste er å fortelle den i podcasten for da blir det mer «levende» 🙂

Vi kom hvertfall inn på sykehuset natt til torsdag og kort tid senere fikk vi møte verdens fineste lillebror. Endelig!

I går fikk vi besøk av besteforeldre og Sander, og det første møtet mellom dem fikk hjertet mitt til å eksplodere. Selv om Sander synes det lille vesenet var veeeldig rart, og ikke helt skjønte hvorfor han ikke kunne klype og dra i ham. Haha, det blir spennende å komme hjem og starte hverdagen på ordentlig.

Tusen takk for alle gratulasjoner vi har fått ❤️ Nå skal vi kose oss videre og nyte denne tiden på barselhotellet til Ahus – som forresten er helt fantastisk. Det siste døgnet har jeg hatt en del etterrier og føler meg ganske øm, men det er jo ikke rart med tanke på hva kroppen har vært gjennom. Formen er egentlig kjempebra og det lille, skrukkete gullet vårt kunne ikke vært mer perfekt. Han veide 3180 da han ble født, likevel kan jeg ikke skjønne at Sander faktisk var mindre. Han er jo så liiiiten. Og lager verdens søteste knirkelyder. Nei nå begynner jeg bare å gråte her….

En ny favoritt

Annonse

Sminkerutinene mine det siste året har blitt ganske komprimert for å si det sånn: jeg liker at det går fort, og jeg liker produkter som effektivt får meg til å se fresh ut. Jeg har hatt et samarbeid med bareMinerals gjennom flere år, og jeg har så mange favoritter at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Men nå!

Denne nyheten som akkurat har blitt sluppet på markedet, den er helt m-a-g-i-s-k ?

Skriv ned dette: Complexion Rescue Hydrating Foundation Stick SPF 25.

?

Tro meg, denne er genial. Den har en innovativ formel, og er den første rene, vannbaserte flytende foundation i stick-forpakning. Den gir medium dekkevne slik at du får et naturlig, glødende resultat, og finnes i 20 nyanser for å matche alle hudtoner. Med andre ord, denne kan du bruke som foundation i hele ansiktet, som concealer for å lysne opp (velg en litt lysere nyanse enn resten av hudtonen), og/eller til contouring (velg 2-3 mørkere nyanse).

Jeg var litt skeptisk aller først (foundation på stick, jaha, tenkte jeg..) men konsistensen er helt fantastisk og produktet smelter inn i huden og gir et resultat som varer hele dagen. Du kan sveipe den rett på ansiktet og bruke fingrene til å blende den inn, eller en svamp om du foretrekker det. Dual-Sided Silicone Blender er min favoritt til å påføre, og gjør det enkelt å tilpasse dekkevnen.

Og vet dere hva som er det aller beste? Jo mer man bruker den, jo finere blir faktisk huden. bareMinerals er rett og slett det beste merket innen makeup som både får deg til å se fin ut der og da, men også med tanke på at huden får puste og at produktene jobber med huden. Det er klinisk bevist at fuktigheten i huden blir forbedret med 118% helt umiddelbart, og 146% etter to uker. Av testpersonene mente 94%  at de så en klar forbedring i hudens glød og fasthet, takket være alle de gode ingrediensene. Dessuten har den en mineralbasert SPF-beskyttelse og Pollution Protection Complex; som beskytter mot miljøforurensning og blått lys.

bareMinerals er naturligvis vegansk og cruelty-free, og det samarbeides heller ikke med noen produsenter som tester på dyr!

? ? ?