Knekken

I helgen dro vi til Sverige for en liten change of scenery, og den bilturen ble 2,5 time lenger enn den egentlig hadde trengt. Først satt vi minst en halvtime bom stille i bilkø fordi noen hadde krasjet, og så var det en elg som gikk langs motorveien som måtte skytes stakkars, og SÅ kjørte vi laaangt forbi der vi egentlig skulle tatt av. Her er det ingenting annet å skylde på enn min kjære mann, som må ha sittet og dagdrømt om et eller annet.. Begge de to små i baksetet satt og sov, så jeg satt og klippet podcast på macen i bilen. På et tidspunkt ser jeg opp og synes veien ser litt annerledes ut enn den pleier.. Og så kommer vi frem til en ferge av alle ting – sjekker google maps og ser at det er 50 min igjen hvis vi snur for å kjøre TILBAKE til hytta. Haha. Heldigvis kunne vi ta fergen i stedet for å kjøre rundt, og der satt vi omringet av hundrevis med raggere som skulle på biltreff i Lysekil. God underholdning hvertfall 🙂

Eneste bildet jeg har fra helgen, for her har det gått i ett.. Den ene kvelden vi akkurat hadde lagt oss og ENDELIG fått Matheo til å sovne i babynestet mellom oss hørte vi Sander sette i gang med å hyle, så jeg løp inn for å gi han smokken. Tror dere ikke han hadde blitt syk stakkars, med oppkast over hele seg selv, kokende varm og helt ute av seg. Haha, veldig typisk. Så da delte vi oss og la oss i hver vår seng med hvert vårt barn, og det samme gjorde vi i natt..  Lurer på om det er tilfeldig eller om det kan ha noe å gjøre med at han fikk MMR-vaksinen på fredag. Bortsett fra vannkoppene han fikk i desember har han nærmest aldri vært syk! Krysser fingrene for at ikke Matheo blir smittet av noe hvertfall, da får jeg helt knekken her haha.

Eller, knekken har jeg strengt tatt hatt allerede og den snakker vi om i ukas pod-episode. Takk for alle de fine meldingene dere har sendt meg, det var veldig koselig å lese gjennom dem i sted ❤️

24/7

Jeg synes de siste dagene har vært litt tøffe. To så tette barn er virkelig en 24/7-jobb, og i natt har jeg sovet i én time og tårene rant da jeg stod oppe i gangen kl 06 og Matheo nektet å sove. Han er ingen skrikebaby, men veldig misfornøyd med å ligge for seg selv.. Hver gang han sovner og jeg legger han ned så BOOM – lys våken. De fleste babyer har vel litt vondt i magen de første ukene, og vi har ikke helt knekt koden på det enda. Prøver oss litt frem for hver dag. Samtidig er Sander inne i et utviklingstrinn, så han sutrer dagen lang, sover dårlig og er veldig klengete. Det siste er egentlig kjempekoselig, om han hadde vært den eneste! Det kan jo også hende er fordi han har blitt litt sjalu.

Det er hvertfall ikke noe gøy når jeg står der alene med begge to, som trenger meg helt på likt, og jeg hele tiden må velge mellom hvem av dem jeg skal ta opp. Sander skriker og strekker ut armene, Matheo får ikke sove, og jeg gråter litt samtidig. Puuhh. Hjertet mitt får litt, eller veldig, vondt av akkurat det. Det er vel sånn ca nøyaktig sånn jeg så for meg at det kom til å bli: kaos og slitsomt! I løpet av en dag har jeg omtrent to minutter for meg selv føles det ut som – men det blir sikkert bedre snart (eller bare verre? 🙈)

Gleder meg til Sander blir stor nok til å skjønne at babyen ikke er en dukke han kan sette seg på, og til Matheo får en døgnrytme som ca samsvarer med vår (eller at jeg i det minste kan legge meg og sove litt på dagen når S har begynt i barnehage). Men man skal jo selvfølgelig ikke ha for høye forventninger når det kommer til baby og søvn! Vi har bare vært så veldig bortskjemte…. 🙂 Mitt beste tips er å ha så stor aldersforskjell mellom søsken som MULIG, haha. Neida. Det blir fint når de kan få mer glede av hverandre etterhvert 🧡 Og det blir fint å få huset ryddig igjen, på et eller annet tidspunkt. Nå handler det mer om å senke forventningene til alt og alle, og bare ta en time om gangen

Lille M

Annonse (sponset kamera)

Dagene mine går i ett for tiden, men jeg satser på å få til mer jevnlige oppdateringer etterhvert!

De gangene Sander og Matheo sover samtidig har jeg prøvd å ta noen fine babybilder her hjemme, for det er så koselig å ha til senere. Jeg har satt så stor pris på de bildene jeg tok da S var nyfødt, og flere har jeg fått forstørret og rammet inn. Og jeg kan jo nesten ikke være noe dårligere denne gangen.. Selv om jeg ikke engang har blitt ferdig med den første «gravid-fotoboken min», hahah – jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli ajour med noe som helst igjen?

Her ser dere litt bedre hvordan han ser ut, fineste lille vennen 🧡

Utseendemessig er Matheo ganske så forskjellig fra Sander som nyfødt, samtidig som de har flere likhetstrekk som kommer mer og mer frem. Jeg er veldig spent på hvordan han kommer til å se ut når han blir enda litt større, for når de er så små er det som om de forandrer seg for hver time som går.

Personlighetsmessig er han ganske lik storebroren sin, han er stort sett fornøyd hele tiden og sover mye. I utgangspunktet er han ikke så glad i å ligge for seg selv, så det har blitt litt samsoving på oss. Men nå har vi kommet inn i en kveldsrutine som fungerer ganske bra, så han sover i egen seng ved siden av oss fra rundt midnatt. Så pleier jeg å amme eller gi flaske en gang midt på natten, og da hender det vi samsover resten av natten etterpå hvis ikke han sovner tungt med en gang. Jeg har ingenting i mot samsoving og jeg elsker å ha han inntil meg, men det føles tryggere (og jeg sover bedre) når vi ikke gjør det på natten. På kvelden ligger han alltid oppå en av oss på sofaen frem til vi går og legger oss 😊 Det er en ganske stor kontrast når jeg tenker på den første barseltiden, for nå er det jo fullt kjør hele dagen frem til kl 19 og det er først da jeg kan gi Matheo 100% av oppmerksomheten min. Heldigvis sover Sander hele natten sier jeg bare… 😂

Bildene er tatt med Olympus-kameraet mitt, og de har nå en kampanje ut juli hvor du ved kjøp av kameraet E-M10 Mark III får med et gratis 45mm objektiv 📷💫 Sjekk det ut her!

Mine beste tips til å ta bilder av nyfødte er å ikke vente for lenge med fotograferingen – det er helt i begynnelsen at de gjerne sover masse og tungt på dagtid og da er det enklere å få tatt fine bilder enn når de blir større. Timingen er alfa omega! At temperaturen er varm nok i rommet er viktig hvis man skal ta bilder med lite/ingen klær, og lyssettingen har masse å si! Du kan f.eks plassere en madrass i et rom som slipper inn masse dagslys fra vinduene. Jeg synes spesielt at sovebilder er veldig koselige, men også våkenbilder så lenge babyen er mett og fornøyd 😊 Nå gleder jeg meg skikkelig til å få det første «ekte» smilet etterhvert (og ikke bare sovegrimasene), men han har faktisk allerede begynt å feste blikket og se veldig tydelig på oss. Det tror jeg ikke at Sander gjorde fullt like tidlig.. Og jeg lover å ikke sammenligne dem alt for mye, men det er litt vanskelig å la være nå i begynnelsen.

I morgen skal jeg være alene med begge to hele dagen, så nå trenger jeg å maxe den skjønnhetssøvnen som det er mulig å få. Eller vent, la oss erstatte det med «survival sleep», da det er et mer passende ord å bruke kjenner jeg…😅 Ordet unntakstilstand er ganske beskrivende for å være ærlig, så her er en generell unnskyldning til mine venner som ikke har fått telefon/sms fra meg den siste tiden: jeg kommer sterkere tilbake… jeg lover!

Men! Podcast slutter vi ikke med – og her kan dere høre ukas episode 🌟

Finnes ikke dårlig vær..

I dag har vi vært på åpen bondegård! Matheo sov i vognen hele tiden, mens Sander fikk løpe rundt med alle hønene. Det var ikke sånn kjempemange dyr der, så i morgen tror jeg vi drar et annet sted hvor de har alpakkaer 🙂

Har dere noen gode tips til steder å dra med ettåringer? Eller tips til hvordan man kan aktivisere dem? Spesielt når det er dårlig vær? Vi rakk heldigvis hjem igjen før det begynte å pøsregne! Det er jo en liten stund til Sander begynner i barnehage og vi merker at han ELSKER å være ute. Her hjemme blir han fort veldig rastløs, og da går timene frem til leggetid veeldig sakte.. hehe. Nå sover han jo bare 1 gang per dag også.

Foreløpig kan jeg ikke akkurat si at jeg elsker de morgenene Emil ikke er hjemme, for da er det så typisk at begge to krever oppmerksomhet samtidig. Det er bare én av dem som skriker – foreløpig – og det er ikke han aller minste for å si det sånn.. Men jeg blir bedre og bedre på multi-tasking! Selv om jeg som oftest ikke kommer meg i dusjen eller får pusset tenner før langt utpå ettermiddagen.

Det er så rart å tenke på at det faktisk ikke er såå lenge siden Sander krabbet rundt.. Nå er han blitt verdensmester på å gå!

Jeg tror ikke dere skjønner hvor lykkelig jeg var i dette øyeblikket. Sander sovnet oppå meg. Oppå meg!! Det har ikke skjedd siden han var bittebitteliten, og det endte opp med at vi sovnet på sofaen alle fire sånn som dette 💕

Siden sist har vi blant annet vært i familiebursdag…

Og masse ute i lekeparker – når været har vært ok. Jeg hadde håpet at sommeren skulle bli like fin som i fjor, men det er jo ikke så mye å gjøre med! Regndress og støvler er kjøpt inn, så fremover skal vi komme oss ut uansett hva værmeldingen har å by på.

Jeg er glad vi skrudde opp lekegrinden i høyden igjen, sånn at Matheo kan ligge trygt i fred her. Det beste er jo når han ligger oppå en av oss, men vi må jo ofte styre med Sander i løpet av dagen, lage middag osv og da er denne løsningen helt perfekt.

Nå er jeg så trøtt at jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg selv. Bokstavene hopper litt frem og tilbake, men jeg satser på at det jeg har skrevet er leselig. 🙂 Denne første tiden er jo litt unntakstilstand, og jeg gleder meg til vi får på plass noen rutiner etterhvert! Enn så lenge er det bare å nyte de øyeblikkene det er fred og ro 😂

Test av Bugaboo Donkey2

Annonse

Før vi hadde bestemt oss for ny barnevogn rant det allerede inn med tips fra andre småbarnsforeldre om Bugaboo Donkey2. Og det var et veldig lett valg å fortsette et samarbeid med Bugaboo, for jeg har elsket å trille rundt med den forrige vognen vår (modellen «Fox»). Men siden vi har fått to barn såpass tett, var det mest praktisk å gå for en duo-vogn i stedet for to separate vogner. Så nå er det null problem å trille rundt med begge to alene 💕

Det var viktig for meg med en vogn der barna ligger/sitter ved siden av hverandre (og ikke stablet «oppå» hverandre slik jeg har sett på andre vogner), samtidig som jeg kan veksle mellom mono og duo.

Bugaboo Donkey2 passer nemlig like fint for dem med bare ett barn også. Da har du en kjempefin og praktisk kurv ved siden av ligge/sittedelen. Og hvis familien vokser, så kjøper du bare en ekstra liggedel og bytter ut kurven med denne 🙂

På noen sekunder kan man altså gå fra en mono-vogn til en duo-vogn (ved å dra ut bredden), og den er veldig enkel å slå opp og ned! En av mange ting jeg elsker med Bugaboo Fox er hvor enkel den er å manøvrere, og at jeg kan styre den med én hånd – og det samme gjelder for Bugaboo Donkey2. Den passer dessuten gjennom alle standard døråpninger!

Selv om denne vognen er ganske mye større og det naturligvis også blir tyngre med to barn, så er det aldri noe styrete å trille rundt.. Selv med bagasje og poser i vognkurven under (jeg elsker at det er masse plass!). Dessuten synes jeg det er like lettvint å trille med den inne på et kjøpesenter som ute i skogen. Ikke at vi har rukket å komme oss ut på så mange skogsturer enda, men i nærområdet her er det en del stier med ujevnt underlag. Og det har vært null problem!

Jeg kommer faktisk ikke på en eneste ting som er negativt med Bugaboo Donkey2, for det er en veldig lettvint, robust og stabil vogn. Perfekt til tvillinger og søsken! Den tar naturligvis større plass i bilen enn Bugaboo Fox, men i den nye bilen vår har vi god plass til både understellet, liggedel og sittedel i bagasjerommet. Jeg kan anbefale den på det sterkeste!