- Q & A // pt. 1 -

Hvis du ikke hadde begynt å blogge, hva tror du at du ville gjort i dag?

Det er vanskelig å si! Jeg tror ikke at moteinteressen min ville vært like stor (den har vokst sammen med bloggen), så jeg tror kanskje jeg ville jobbet som journalist, i et reklamebyrå eller med grafisk design. 

Hvor ser du deg selv om 5 år (10 år)?

Da har jeg bodd i utlandet en periode, fått jobbe med mye spennende, er gift og har barn. Forhåpentligvis!

Hvordan går det i det nye huset, har dere kommet dere på plass?

Jeg merker at det er en prosess å flytte fra leilighet til hus – for det er så mange rom som trenger møbler!! Leveringstiden er jo også ganske lang, og vi bestemte oss for å flytte inn før vi begynte å tenke på møbleringen. Bo oss inn litt. Derfor tar det lengre tid, men jeg tror det blir veldig fint. Skal vise dere mange bilder etterhvert!

Hvor lenge har du studert, og hvor lenge har du igjen?

Jeg begynte høsten 2011 (hvis du ser bort fra noen måneder på BI og Blindern), og er ferdig nå til våren!

Har du tenkt å få deg noe annen jobb etter studiet? Eller bruke det til alt du allerede holder på med? 

Høgskolen har fine praksismuligheter der man kan få muligheten til fast jobb etter studiene, men jeg har valgt å ta all praksis i egen bedrift. Når jeg har tatt bachelor skal jeg fortsette med nettbutikken og bloggen på fulltid, så det gleder jeg meg til :)

Lurte på hva kjæresten din jobber med? Og hvordan hverdagene deres er?

Han jobber innenfor finans, drar på jobb tidlig og kommer hjem sent. Hverdagene våre består for det meste av middag, prating og film innimellom. Men jeg jobber jo en del på kveldene, så da prøver vi å bruke helgene til å gjøre noe koselig sammen. 

Hvis noen hadde sagt til deg for fem år siden at du kom til å kjøpe hus, hund og hele pakken fem år senere, ville du trodd dem? Eller rettere sagt, var det sånn her du hadde sett for deg at livet ditt kom til å bli?

Jeg ville nok tenkt at det var litt tidlig å kjøpe hus som 23-åring, og at jeg heller ville bodd noen flere år i Oslo (leilighet) og fått barn først.. Men for fem år siden ville jeg heller aldri trodd at jeg skulle kunne leve av blogginntekter eller starte egen nettbutikk. Det er jo litt gøy å tenke på hvor tilfeldig alt er.

Hvorfor har du sluttet å være privat? Savner de lange og meningsfulle innleggene dine.

Da jeg startet å blogge i 2008 hadde jeg ikke så mye filter, jeg var ikke så bevisst på at innleggene mine var offentlige. Jeg hadde heller ikke så mange lesere i begynnelsen, og tenkte på bloggen mer som en dagbok enn hva jeg gjør i dag. I løpet av 5,5 år har jeg skrevet utallige innlegg om ulike temaer, så jeg har kanskje gått litt tom for inspirasjon også. Dessuten har jeg ikke lengre det samme behovet for å utlevere følelser og tanker, og skjermer litt bedre om privatlivet mitt. Det har vært en naturlig overgang, der jeg har funnet en balanse jeg føler meg komfortabel med :) Men jeg setter pris på tilbakemeldinger, så jeg kan prøve meg på noen mer personlige innlegg innimellom.

Hvordan synes du egentlig det er å bo i et hus sammen med Morten? Og generelt det å ha hus når man er så ung? Har du mye fritid nå som du bor et stykke unna Oslo, har hund, et hus å holde styr på eller hadde du mer fritid før?

Det er helt fantastisk å bo i hus med Morten!! Det er deilig å ha så god plass, hage, badekar og alt det vi savnet i leiligheten. Og ikke minst slippe å ha naboer vegg-i-vegg. Samtidig er det litt rart å ikke bo sentralt lengre. Men det går jo veldig kjapt å ta banen inn til Majorstuen (under 15 min), og så elsker jeg nabolaget vårt! Fritid har jeg ikke noe særlig av, men det er verken mer eller mindre før vi flyttet.

Hva tenker du om barn, nå som dere faktisk har hus og alt på plass? Vet du har sagt at du ønsker å være en ung mamma, så kan det være aktuelt allerede i løpet av 2014?

Jeg vil veldig gjerne ha barn etterhvert, men jeg synes det er ganske deilig å ikke ha det ansvaret helt enda. Vi har jo dessuten Wilma.. :)

Jeg lurer på om du kan fortelle om studiet ditt, hva du liker best og hva du har lyst å bruke det til videre.

Det er flere som ikke har fått med seg hva jeg studerer, så jeg kan jo fortelle litt om det (med fare for å gjenta tidligere innlegg). Jeg går siste året på linjen Medier og Kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo, som er en treårig bachelorutdannelse. Det første året laget vi film og radioprogrammer, lærte å skrive gode tekster, hadde filmanalyse og medieteori. Andre året valgte jeg visuell kommunikasjon (alternativet var fordypning i film), med fokus på grafisk design/nettsidebygging. Her brukte vi programmer som Photoshop, InDesign og Illustrator, i tillegg til å lære java/css/html. Vi skrev også journalistiske tekster og utarbeidet mediestrategier. 

Dette semesteret kunne vi ta som utvekslingsstudenter, noe jeg antakelig ville gjort dersom jeg ikke hadde nettbutikken. Høstsemesteret har bestått av praksis, entreprenørskapsfag og arbeidskrav innenfor informasjon og kommunikasjon. Etter jul blir det mer praksis i tillegg til bacheloroppgave. Det har vært mange interessante og kreative fag, og jeg har vel funnet ut at visuell kommunikasjon er noe av det jeg liker best. Jeg synes utdannelsen gir bred, men ikke særlig spisset kompetanse. Så det å knytte kontakter underveis tror jeg er viktig for å stå igjen med jobb når studiene er ferdig. Det jeg har likt best er å få jobbet kreativt, variert og praktisk! Vi har f.eks kun hatt én skoleeksamen der vi var nødt til å pugge pensum, alt annet har vært hjemmeeksamener. Den fleksibiliteten har vært gull verdt for meg, ettersom jeg har hatt så mye å gjøre ved siden av.

Hvordan går det med deg?

Det er første gang jeg synes det er vanskelig å svare på et slikt spørsmål, for jeg har det egentlig ikke spesielt bra. Det siste året har bestått av mange dårlige dager, som har utviklet seg til dårlige uker og dårlige måneder. Til slutt knakk jeg sammen og dro til legen for å ta forskjellige tester. Så kom beskjeden om at jeg lider av utmattelse og depresjon. Ironisk nok, siden alt i livet mitt er veldig bra, bortsett fra at det føles som om hodet mitt har streiket innvendig. Det har vært altfor mye stress over lang tid. Noen dager er bedre enn andre, men mesteparten av tiden er det veldig krevende å gjøre ting, og jeg vil helst isolere meg fullstendig. Det er ikke noe jeg synes er lett å prate om, men jeg håper at jeg kan gjøre det når det blir bedre.

Har du en liste over ting du ønsker å gjøre før du dør?

Nei… Det har jeg faktisk ikke. Men kanskje jeg skal lage en?

Hvordan kan en typisk dag se ut for deg?

Ingen dager er helt like, men alle starter med å gå morgentur med Wilma og sjekke mailboksen. Så jobber jeg med bloggen fra 10-13 (innlegg, fotografering, fakturering, kontakt med samarbeidspartnere etc), og drar til kontoret. Her jobber jeg med innkjøp, lager bannere, annonserer på sosiale medier og legger ut produkter. Blant annet. Så kommer jeg hjem, spiser middag, går tur med Wilma igjen og fortsetter med enten nettbutikk/blogg/skole eller slapper av :) Jeg MÅ se en episode av Grey’s før jeg legger meg. Eller hvilken som helst serie. Noe som får tankene til å koble ut.

Din aller største drøm?

Akkurat nå så er det å bli meg selv igjen. Å bli kvitt alle negative tanker som sirkulerer i hodet mitt, og få tilbake den positive innstillingen jeg pleier å ha. 

Hvilke(t) råd ville du gitt til deg selv som 16-17 åring?

1. Selv om du tror at Den første kjærligheten kommer til å vare evig, så gjør den ikke det. Men det er nettopp fordi det er den første, og du har foreløpig ingenting annet å sammenlikne med. 2. Det er helt greit å ikke vite hvilket yrke du vil inn i, men det er smart å velge utdannelse basert på hva du synes er mest interessant. 3. Ta lappen det SAMME ÅRET du fyller 18. Ellers kommer det bare til å drøye, og det blir vanskeligere å komme i gang. 4. Dropp den mascaraen som får vippene dine til å likne på edderkoppbein. Og det blonde håret.

Har aldri fått inntrykket av at du er så opptatt av hva du spiser, men er du det innerst inne?

Jeg er den personen som har glemt å spise frokost og som løper inn på 7eleven for å kjøpe en pose med sjokoladeboller.. Der har du meg. Jeg var nok mer opptatt av det for noen år siden, da jeg plutselig gikk fra å være sylslank til å legge på meg 6-7 kilo. Plutselig følte jeg meg ikke vel, og kuttet ut dessert/sjokolade i en periode. Jeg veier meg aldri lengre, men hvis jeg føler at jeg har gått litt opp, så dropper jeg den ekstra smågodtposen i helgene.. Jeg vil tro det er ganske normalt, og jeg er glad for at jeg aldri har hatt et problematisk forhold til mat. Det er ikke sånn at jeg aldri får dårlig samvittighet, men det stopper meg ikke fra å spise det jeg har lyst på.

Tror du på kjærlighet? Har hatt så mange dårlige erfaringer i det siste. Sitter her med en vond klump i magen og føler at forelskelse og kjærlighet ikke er noe annet enn fysisk tiltrekning som i beste fall går over til at man bare ender opp som venner.

Jeg har hatt den samme følelsen som deg tidligere! Jeg har aldri vært i et forhold lengre enn 2 år, så jeg ingen ekspert på hvordan man får et forhold til å vare. Men det er jo nettopp fordi det ikke har vært helt riktig, før nå :) Jeg tror absolutt på kjærlighet, men jeg tror også at man må jobbe for å holde på forholdet og ikke ta hverandre for gitt. 

Flere spørsmål & svar kommer senere ♥ 

Comments

  1. Emilie Flatner says

    wow, det svaret ditt med hva du ville sagt til deg selv som 16-17 åring traff meg virkelig. sitter i et forhold som har vart i over 7 år, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre…

  2. J says

    Du er utrolig tøff og dyktig Annette. Alt du har fått til i en alder av 23 år. Det er ganske så imponerende, men som du skriver seg, kan det ha sin pris. Jeg sliter selv med depresjon, selv om det er blitt mye bedre nå etter behandling. Jeg vil rose deg for at du holder hjulene i gang, selv om det er vanskelig. Jeg tror det er kjempeviktig å jobbe seg ut av det, men samtidig lytte til kroppen.

    Stor klem fra den deprimerte psykologstudenten :)

  3. Kristin says

    Du virker som en flott person, Annette :) jeg er litt i samme båt som deg, har «alt» på plass, barn, hus, mann, jobb osv. Men fortsatt føler jeg meg deprimert. Tror litt av grunnen til at mange unge er deprimerte, er for at det er så jævla (unnskyld språket) stort press på oss hele tiden. Vi skal strekke til på alle plan, ha en fantastisk jobb, fantastiske venner, perfekte barn, ektemenn, hus med interiør. Alt skal være perfekt! Vi skal trene,og ikke bare være slanke lenger, men muskuløse. Vi skal spise lchf eller protein mat/bakst og drikke super smoothies, og helst alt dette samtidig, mens vi poster bilder og skryte tekster på Facebook! Er det rart man ikke føler seg bra nok? Håper ting blir litt bedre for deg etterkvart. Stress ned et par hakk, og ikke still så høye krav til deg selv :) du er god nok ;) og jeg er imponert over alt du har fått til i din unge alder. Klem til deg :)

  4. Amanda says

    Så fine svar! Moren min lider av depresjon, så vet litt hvordan det er. Du er utrolig vakker og en stor inspirasjon for meg, håper du får det bedre! Gleder meg sånn til å få kjæreste, hund og hus selv. Er 20 år og fortsatt singel, er så redd for å være alene og ensom.

  5. Lena says

    Så flink du er til å svare for deg! Trist å høre at du ikke har det så bra, men forhåpentligvid ordner ting seg etterhvert som huset kommer i orden og du kan slappe mer av på den fronten. Stress er en velfig avgjørende faktor for hvordan vi har det, uten at vi alltid vet at det er det som ødelegger. Med en mindre ting å tenke på, kanskje stresset roer seg :) Bra du har en liten familie til å passe på deg og muntre deg opp, i alle fall! Du virker som en herlig person, og etter slle årene jeg har fulgt deg her på bloggen har du virkelig vokst og blitt voksen med ambisjoner og verdier. Det merkes godt at du er en reflektert person :) Håper du får en fin uke!

  6. annie90@online.no_1 says

    Det var et råd beregnet til meg selv altså, ikke generelt til alle. Håper du finner ut av det <3 Klemmer

  7. annie90@online.no says

    Det var et råd beregnet til meg selv altså, ikke generelt til alle. Håper du finner ut av det <3 Klemmer

  8. Synnøve says

    Hei! Synes det er bra du er åpen om det å være litt nedfor. Det er jo noe mange rammes av for tiden. Jeg var selv det i fjor, men plutselig i sommer gikk det helt over! Jeg var deppa pga andres forventninger, men nå tenker jeg hver dag at jeg lever for meg selv. Det går nok over skal du se, når man har fokus på det og er klar over det er man i alle fall et steg på vei. Livet består av oppturer og nedturer og samme gjør humøret. Jeg fikk tips om å lage en liste over hva som ga meg positiv og negativ energi på fritiden, og fylle fritiden med det som ga meg positiv energi. Må jo gjennom noen negative ting og, men når jeg var bevisst på det lot jeg ikke det ta like mye av humøret mitt, om du skjønner. Ha en fin dag!

  9. annie90@online.no_1 says

    Jeg er absolutt enig med deg, jeg har fått helt nok av det presset der. Har aldri latt meg bli spesielt påvirket av trening og supermat-bølgen, men likevel er jeg misunnelig på de som har energi til å holde på sånn. Puuh! Mange klemmer og god bedring <3

  10. annie90@online.no says

    Jeg er absolutt enig med deg, jeg har fått helt nok av det presset der. Har aldri latt meg bli spesielt påvirket av trening og supermat-bølgen, men likevel er jeg misunnelig på de som har energi til å holde på sånn. Puuh! Mange klemmer og god bedring <3

  11. Tonje says

    Jeg må bare kommentere her. vanligvis har jeg vært en av de stille bloggleserene dine. Men det jeg vil si er at du er helt fantastisk. Jeg ser opp til deg. Hva du har fått til. Hvordan du kler deg. Hvor pen du er. Hus, hund og bra mann. Men kan også legge til at når alt virker fantastisk utenifra, så kan det være mye verre på innsiden. Jeg skjønner hva du mener med utmattelse og depresjon. Mitt beste råd fra en som har vært der selv er å finne det du liker best og gjøre det. Og å skrive en liste over ting som gjør deg glad. Kanskje skrive ned tingene når du har en liten opptur, da kommer det oftest lettere. Personlig går jeg rundt med en liten notatbok og skriver ned alt jeg må huske, slik at hodet mitt ikke skal få «overbelastning» igjen. Du er bra Annette, selv om jeg ikke kjenner deg personlig, så ser vi det her. Så må du ha en fin dag videre : )

  12. Christina says

    Hvor er det mulig å få kjøpt buksa på det nederste bilde? Og hvilken størrelse har du? Er den liten eller stor i størrelse på en måte?.. :-D

  13. Kristine 21 says

    Hei! Så trist å høre at du ikke har det så bra. Jeg er også i samme båt som deg. Lever det perfekte liv, men likevel har jeg vært deprimert i 4år. Om du ønsker kan jeg fortelle deg om hva jeg lærte for å bli bedre: For et år siden begynte jeg hos en fantastisk psykolog på Diakonhjemmet i Oslo, og er nesten helt fin igjen. Vi har drevet med kognitiv terapi som går ut på at pasienten får innblikk i egne negative tankespor etc. Det og Yoga Nidra har hjulpet meg ekstremt masse. Et annet tips jeg har fått er å aktivt jobbe med å gjøre det som gjør meg glad, være til stede i nuet og bare la tankene passere (ikke henge seg opp i dem). Kognitiv Terapi er virkelig noe jeg anbefaler. Håper du føler deg bedre snart :)

  14. Helle says

    Jeg vil bare si at jeg beundrer deg og ser opp til deg. Du har en av de få bloggene jeg har lest fast i flere år, og jeg synes det har vært utrolig spennende og lærerikt å få følge deg gjennom alle oppturene (og nedturene) dine! Jeg synes du virker modig, sterk, ekte og full av pågangsmot, og jeg har ikke noe problem med å se for meg at du kommer deg ut av depresjonen. Lytt til kroppen din og be om hjelp hvis du føler at ting blir for mye for deg å takle selv :) Jeg heier på deg, og vet at du kommer til å nå kjempelangt i livet ditt!

  15. Camilla Lien says

    Så leit å høre at du sliter med depresjon og utmattelse! Du er en utrolig inspirasjonskilde på grunn av alt du har oppnådd, og jeg håper du kommer deg ut av de vonde tankene og følelsene så fort som mulig. Bruk tid på deg selv og det som gjør deg glad, og støtt deg på menneskene rundt deg. Sender deg gode tanker og håper det kommer en opptur for deg snart:) klem!

  16. Malin says

    Jeg har fulgt med bloggen din i åresvis, men har av en eller annen grunn aldri kommentert innleggene dine. Men i dag føler jeg virkelig at du fortjener både en kommentar og en god (virtuell) klem. Jeg har selv slitt med depresjoner, selv om jeg egentlig ikke hadde noen ‘grunn’ til det, og kan derfor kjenne meg godt igjen i det du sier. Men du har kommet langt med å bare innse det og vite at du må endre tankene dine til noe positivt. Jeg har all tro på at du også en dag kommer til å våkne opp og tenke ‘jeg har det bra’. Det er selvfølgelig ikke hyggelig å lese at du sliter, men jeg har troen på deg. Jeg BEUNDRER deg for at du tørr å fortelle om det. Du er virkelig en sterk og vakker inspirasjonsskilde, Anette, og en person jeg har sett opp til lenge. Lykke til <3

  17. Emma says

    Sender deg en stor, god og lang klem. Det kan ikke være så lett når alt går bra, men man likevel ikke har det bra innvendig. Håper du rekker å koble ut i blant og at det går fort over. <3

  18. Silje says

    Da jeg leste dette fikk jeg plutselig en åpenbaring; jeg har fått så mye større respekt for deg ettersom at jeg lider av de samme tingene og jeg ser hvordan du prøver og kjemper mot det.

    Et tips jeg får ofte «Det er lov å ikke være med på alt». Det er lov å ta det med ro i blant og slappe av. Håper du tar vare på deg selv og klarer å komme deg raskt tilbake!

  19. Thea says

    Håper du får det tipp toppers om ikke lenge! Skjønner godt hva du mener med at man egentlig har det fantatsisk, men så er det noe som skurrer… ettellerannet som er litt feil:/ Men du vet, alt ordner seg tilslutt, uansett hvor kjipt og negativt alt føles! Du er så vakker, virker så snill og god og jobber hardt. Du klarer masse, og du klarer mye mer enn du tror <3

  20. Martine says

    Jeg har også hatt det sånn som deg, har ikke sagt det til så alt for mange, men måtte fortelle det til venninnen mine da de skjønte det var noe galt med alle svingingene mine. Livet var/ er ekstra tungt og man ser ikke helt meningen med livet.. Heldigvis begynte det å gå oppover og oppover med små skritt. Begynte med at jeg hadde dårlige dager annenhver dag, så et par ganger i uka, en gang i uka, en gang i måneden, og nå er det heldigvis bare en gang i ny og ne at alt rakner under meg. Har vært deprimert siden jeg var 15-16 år, og jeg er like gammel som deg. Så det blir, som du vet, bedre med tiden. Bare du tar deg nok tid til deg selv!! <3 :) Stor klem i alle fall

  21. Elisejb says

    Nå fikk jeg bare lyst til å gi deg en kjempegod klem, Annette <3 Sender deg masse gode tanker, tenker på deg.
    Takk for at du hadde spørsmålsrunde, liker å lese svarene dine :-) Og det er veldig tøft av deg å svare på hvordan du har det nå, nå som du har valgt å være mer privat. Forstår veldig godt hvorfor du ble mer privat med tiden. Jeg elsker fortsatt bloggen din, men til tider kan jeg ta meg i å «savne deg» litt, fordi jeg var så vant med å høre hvordan du hadde det..og ja, bare mer om livet ditt og deg.
    Jeg er sikker på at du kommer deg fint, og om ikke alt for lenge. Du kommer bare mer styrket ut av det, og får erfaringer. Jeg har vært der selv, og vet akkurat hvordan det kan være. Men også hvor utrolig ting kan snu. Du er utrolig flink, og har all grunn til å være stolt av deg selv! Bare husk å ta vare på deg selv nå :-) Klem Elise

  22. mydirtyshoes.lili@gmail.com_1 says

    Det var skikkelig koselig å høre ordentlig fra deg igjen. Jeg tror man finner lykke ved å sette pris på de små tingene, du har jo alt det store og flotte alle drømmer om, men om du setter deg ned med en god julefilm (the holdiday!) inne i varmen – i pysjen din, mens snøen daler ned utenfor, og kan smile for deg selv fordi du føler deg bra, da har du kommet langt.
    jeg sier ikke depresjon er lett å komme ut av, men jeg lover deg at du blir ditt «sanne jeg» igjen raskt! allerede er det futt på bloggen din igjen og du deler tankene og følelsene dine med andre, som er stor respekt i.

    Lykke kommer innenifra. Selv om du blir stadig påminnet at du har alt som trengs for å være lykkelig, så er det ikke komplimenter, en mann som elsker deg og et fint hus som gjør en lykkelig, men en følelse innenifra som sier at du er verdt noe, du har noe å komme med, du er flink til ting, du er elsket, du setter smil på andres munn etc, som vil gi deg energi i hverdagen.

    Du setter i hvertfall et smil på min munn via bloggen din. masse lykke til!

  23. hanna says

    eg har fulgt bloggen din fra starten, og det er utrolig hvor mye du har forandret deg. du har fått til så masse, og virkelig funnet din nisje. trist å høre at du ikke har det helt bra med deg selv, men det har jeg all tro på at du vil komme deg ut av! du virker som en så ressurssterk jente, som takler en utfordring eller to. du er så flink! heier på deg :)

  24. ragnhild_andrea_n@hotmail.com_1 says

    Du er nydelig! Håper du blir kvitt de dårlige tankene, og blir deg selv igjen. Jeg opplever selv et sterkt press fra alle kanter, og føler at uansett hva jeg gjør så blir det aldri bra nok. Føler jeg lever litt på vent, og venter på at livet skal begynne. Til tross for at jeg har en fin samboer, familie som bryr seg osv. Kan ha noe å gjøre med at jeg også er inne i mitt tredje og siste år av utdannelsen min, og håper og tror at det skal bli anderledes når jeg er ferdig. <3

  25. Line says

    Hei Anette ! Ville bare heie på deg for at du er så modig og velger å være åpen om utfordringene dine. Det om at man har alle de ‘ normale’ lykkefaktorene i livet sitt men fortsatt ikke er glad inni seg traff meg veldig. Sender gode og positive tanker – keep up den supre bloggen din ! Liker både stilen og tankene dine :-)

  26. Elisabeth says

    Kjære Anette. Eg har vore din faste lesar i tre-fire år, men eg har ikkje lagt igjen særleg mange kommentarer til deg. Det eg ynskjer å seie til deg er at du har klart SÅ enormt mykje i ein alder av 23 år. Det er heilt imponerande, men dethar også sin pris. Eg har følt det har vore nokre signal ute via bloggen din som viste at du var utmatta og deprimert, men det er berre fordi eg sjølv har vore i same boks. Eg er ikkje utdanna psykolog, men har nokre tips som verkeleg har hjelpt meg ut av den onde sirkelen. 1) Ta pause frå alt du held på med no, og berre sov og slapp av. 2) Metime som Lene Alexandra kallar det. Det er gull verdt. Tenk på deg sjølv. Gjer det du vil. Finn tilbake til energien og overskuddet du hadde før. Lytt til stemma inni deg. Ver med venner, og familie. Ver med dei som gir deg positiv energi og glede!! 3) Tren. Depresjon blir verre når ein er passiv, og trening er nøkkel nummer 1 for å kome seg til hektene. 4) Kjøp deg boka Lykketyvene (lett å lese) eller Tenk deg glad (tung å lese) der får du mange tips om depresjon og vegen utav den. 5) Snakk med psykolog. Snakk ut om ting. Det kan vere ein måte å kome gjennom depresjonen. Evt kan du gå på intensiv gruppeterapi om psykologer har det. Det varer 4 veke, og er veldig heftig (men bra!) Skulle tru eg var ein psykolog her eg satt, men eg veit kva du går gjennom. Depresjon er noko ein kjem seg gjennom, men du må ta deg tid til å kome deg gjennom det her. Du må ta det på alvor. At du har depresjon, ynskjer å isolere deg og er utmatta viser at du er inne i ein fase med grådig mange negative og svarte mønster, og du må prøve å kome på den raude sida som gir deg glede, harmoni, indre ro og energi. Tenk på alt det du har klart. Tenk på kor vakker du er (du er faen meg stunning), tenk på alt du har (hus, hund, sambuar) Du er så heldig! MEN…lytt til kroppen din først og fremst, og ta deg ein lang pustepause! Lykke til vakre deg! Du er ei stjerne som snart vil skine igjen!

  27. Elisabeth L says

    Må si jeg har savnet slike innlegg:D føler vi lesere får muligheten til å komme nærmere innpå deg og bli mer kjent med deg, selvom jeg har fulgt med på bloggen din i flere år nå! med tanke på at du bare er 23 år, syns jeg du har klart å oppnå så mye, og det er kjempe inspirerende for meg, og sikkert mange andre :D
    Håper du kommer over på en bedre periode etter hvert! skjønner det kan være litt vanskelig å snakke om det, men tiden leger jo alle sår, er det mange som sier, så jeg håper dette kan hjelpe deg :D

  28. Kajsa says

    Sender deg fine og motiverende tanker! :) Jeg er sikker på at du gjør så godt du kan både med blogg, jobb, skole og annet! Du skal vite at det du skriver betyr noe, jeg snappet opp bad med masse skum fra deg. Har tatt masse lange bad med rolig musikk og noe å lese på. Det har gjort mye for meg :)

  29. Elena says

    Jeg har lest bloggen din i mange år, men har aldri kommentert (noen blogger!) før. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Utad ser det ut som alt er på plass og i orden, og egentlig er det kanskje det, men en er likevel så trist. For min del tror jeg mye av årsaken ligger i både press og stress i forhold til studier. Det blir forventet så mye, både fra deg selv og andre, og en har virkelig aldri helt fri. Som en annen skriver her oppe, du føler at du går på vent. Du har jo ekstra mye på agendaen, med både blogg og butikk i tillegg til studiene.
    Jeg håper det blir bedre for deg fremover, og vil takke for at du er så åpen.

  30. Marlene says

    Hei vakre Annette, så trist å høre at du er deprimert og utmattet. Jeg har selv slitt med det samme i høst, og er til tider en mester i å la negative tanker kverne i hodet.. Siste ukene har jeg bare lært meg å bli mer avslappet og stresse mindre og bare tenke at alt ordner seg.
    Et annet godt tips er omega 3-tilskudd, det er forsket på det og det funker mot depresjon, merker effekt selv etter bare 2-3 uker :) God bedring :)

  31. Emilie says

    fantastiske du, ta den tiden du trenger til å bli bra igjen. bloggen din er en stor inspirasjonskilde, liker at du putter inn interiør-tips og inspo nå som dere innreder huset:)
    du har fått til så mye bra til nå, senk skuldrene litt og vær stolt av deg selv!

    stor klem fra fast leser, som skal bli bedre på å kommentere.. :)

  32. Nina K. says

    Hei Anette! Ser at du har fått utrolig mange kommentarer allerede her som egentlig sier det samme som jeg tenker. Men jeg vil likevel legge igjen en liten kommentar her inne. Først vil jeg bare si at dette var et veldig bra innlegg, hvor du svarer bra og ærlig! Du er en av mine favoritt bloggere (om ikke min eneste favoritt). Synes du virker som en utrolig flott person, du er inspirerende og vakker. Må innrømme at jeg ble litt overasket over å lese at du har gått/går igjennom noen vanskelige perioder, for det virker som du har alt under kontroll. Men det betyr jo ikke nødvenigvis at alt er bra på innsiden. Men tøft gjort av deg å dele dette på bloggen, og du virker utrolig sterk som klarer å forsette. Du gjør en utrolig bra jobb både med bloggen og med nettbutikken. En sann inspirasjon! Håper du får en flott uke videre!

  33. Lina says

    Annette, så glad jeg ble for å lese dette innlegget! Det er uendelig trist at du sliter med dette, men jeg vil bare du skal vite at du i mine øyne viser deg sterk ved å være så åpen om det.
    Hvem er det uansett som kan gi oss målestokken for lykke?
    Og hvorfor skulle du føle deg mislykket fordi du ikke når de målene som ANDRE har satt for deg?

    Som ung møter du så uendelig mange forventninger, og det er helt umenneskelig å skulle innfri alle sammen. Tenk at man som 23-åring er forventet å ha alt på stell og vite eksakt hva du vil med livet ditt?

    Jeg er 23, har en lederjobb som til tider kveler meg med oppgaver jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Jeg føler meg ung og uerfaren, noe som er sykt slitsomt mtp at jeg egentlig elsker yrket mitt.
    Jeg strever med å komme inn på boligmarkedet, det å få avslag på lån gang etter gang til tross for at jeg har spart i en evighet, er som et slag i trynet hver gang.

    Forholdet mitt tok nettopp slutt etter to år. Og imens venninnene mine får samboere, gifter seg og får barn, så føler jeg at jeg har satt meg hekt fast i et negativt spor.

    Men til tross for dette, så jobber jeg med meg selv. Jeg er frisk, jeg har råd til å leve godt og friheten til å gjøre som jeg vil. Det er så mye mer enn de aller fleste i verden kan si.

    Dette ble en litt lang kommentar, men jeg håper du tar deg tid til å lese den likevel. Du er menneskelig som alle andre, så vær så snill å jobbe med å la ditt syn på lykke definere hvordan du lever livet ditt! Det blir et langt liv om man skal leve bare for å tilfredsstille alle andre.

  34. Anette says

    Selv om jeg har lest bloggen din i mange år pleier jeg nesten aldri å kommentere, men ble litt trist når jeg leste at du ikke har det helt bra. Jeg fikk lyst til å gi deg en god klem! Du virker så snill og god, og ikke minst ærlig. Håper at du føler deg bedre om ikke så lenge. Du er en fantastisk person, husk det :)

  35. Cathrine says

    Hei:) Jeg har lest bloggen din i4-5år, og vil si at du er helt fantastisk,stå på!:)
    Jeg er selv syk, hadd ME symptomer i 2 år. Etter jeg begynte hos akupunktør,så har flere av symtomene gått over eller blitt bedret. Har livskvalitet som er god nå og tar en dag om gangen og time for time. Jeg anbefaler å søke på akupunktur, kinosologi og muligens healing. Alternativ behandling er helt fantastisk :) Lykke til!:)

  36. hegeriekeles@hotmail.com says

    Du er virkelig en sjelden fugl, Anette – en sjeldent vakker, omtenksom, varm og ærlig fugl ❤ Se hvor mange som gjenkjenner seg i, og verdsetter det du skriver. Takk for at du gir det perfekte ytre en sjel. Vi trenger det, 2013 trenger det, mer enn noen gang. Tunge tanker er tøft, men tunge tanker gjør også de glade tankene sterkere og enda mer verdifulle. Mørket gjør lyset vakrere. Jeg vet du kommer styrket ut av dette. Stor klem ❤

  37. Jenny says

    Du virker som en fantastisk person, Annette! Jeg skjønner så godt hva du mener med at man bare ønsker å bli seg selv igjen – og det blir man heldigvis ;) Sender deg en klem i tankene mine, og håper du får det bedre snart <3

  38. sanna says

    Huff så trist å lese at du ikke har det så bra! Jeg vet veldig godt selv hvordan du har det, er i akkurat samme situasjon. Jeg har alt jeg kunne ønske meg nå, kjøpt bolig med drømmemannen og har en skjønn pus sammen, men jeg er også helt utslitt og ofte litt deprimert kjennes det ut som. Aldri dratt til lege for å finne ut av det. Alltid var så blid og positiv, men noen ganger har man for mye stress og press i livet at det tar helt over, :( Men vi kommer nok ut av det med tiden, og da kan vi se tilbake på det som en god livserfaring :)

  39. Maria says

    Jeg er også en av de stille bloggleserne, men dette innlegget ga også meg lysten til å skrive noe. Først og fremst, TAKK for at du tar deg tiden til å svare så utfyllende og godt på spørsmålene – og takk for at du har lyst til å dele med oss hvordan du har det. Ikke noe hyggelig å lese at du har det vondt, og jeg håper virkelig at det ikke tar lange stunden før du føler deg bedre igjen. Det fortjener du! Du er en utrolig inspirasjonskilde og virkelig fantastisk både på utsiden og innsiden, og det merker man bare ved å lese bloggen din.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *