Permisjon!

permisjonJeg må si det er en spesiell følelse å opprette et fraværssvar på mailen med «jeg er er tilbake fra permisjon i 2019…».

Endelig mars!! Har sett frem til denne måneden så lenge, og så plutselig – boom, så er vi her, i termin-måneden. Det er litt spesielt å gå inn i den måneden jeg VET jeg kommer til å bli mamma :) Ettersom termindatoen er den 21, så er det aldri i verden jeg tillater å gå mer enn 10 dager overtid. Føler egentlig 1 uke overtid er max. Kan love at jeg ville skreket meg til igangsetting om jeg skulle ende opp så langt… Så, mars-baby blir det i alle fall ❤️

I går hadde jeg avslutning på kontoret, og det var både koselig og litt rart: med overlevering til vikar, tømming av skrivebordet og alle skuffer.. Var koselig å se alle kollegaene mine igjen ettersom jeg har vært gradert sykemeldt og jobbet hjemmefra de siste to ukene. Og så fikk jeg med meg verdens søteste lille heldress fra Lillelam i gave. Oooog en stor pakke fra Newbie-kolleksjonen til KappAhl med masse fint til den lille!

Bekkenet mitt er helt krise i dag, så jeg måtte utsette frisørtimen min – forhåpentligvis får jeg kommet meg dit en annen dag i nærmeste fremtid. Er så rart at kalenderen plutselig er helt åpen. Det har egentlig ikke vært så mye avslapning den siste tiden, så nå skal jeg unne meg selv dyne på sofaen og tv MIDT PÅ DAGEN – og forhåpentligvis klarer jeg å komme meg på jentekveld senere i dag. Har jo nesten grodd fast på Kolbotn allerede..

Comments

  1. CE says

    Aner du egentlig hva det vil si og bli igangsatt?

    Fordeler? Ulemper? Gangen i det hele? Så lenge du har et relativt problemfritt svangerskap, syns jeg det er utrolig trist å høre at du vil «skrike deg til» en medisinsk intervensjon.. du har jo ingen forutsetning for å vite hva dette faktisk innebærer for deg, barnet ditt eller fødselsforløpet?

    • Annette Haga says

      Synd du mener det er trist, men om jeg går 7-10 dager+ overtid, så kommer jeg til å være IHJELSTRESSET, og det er ikke bra det heller. Jeg har bekymret meg hver eneste (!) dag gjennom dette svangerskapet over at noe skal gå galt, mye pga mine tidligere erfaringer og ting som har hendt innen familien og bekjente, så det kan kanskje ikke du relatere deg til selv heller..

      • Vilde says

        Jeg måtte bli igangsatt da jeg hadde gått 13 dager over. Jeg ønsket så sterkt at fødselen skulle starte naturlig. Jeg var frisk, men sliten og valgte å gå så lenge det var uten risiko. Han hadde nok kunne gått mange flere uker inne i magen for det var ingen tegn på at han hadde tenkt seg ut. Han var til og med så høyt oppe at de hadde problemer med å ta vannet.

        Det er skummelt å skulle være alene ansvarlig for et liv i magen. Det er så mye tryggere å kunne se de puste, bevege seg og sammen med en partner kunne passe på at babyen har det fint ute i den store verden. Det hele er litt mer håndfast. Jeg syns ikke man skal dømme noen for å ville bli ingangsatt etter uke 37. Noen ganger er det bedre for både mor og barn at babyen er utenfor magen.

        Så gjør det du føler er rett Annette! Det er mange meninger og mammapoliti på nett. Husk at det er kun du og dine som har rett. Du vet best!

        • CE says

          Kom kanskje litt hardt ut, så skjønner at jeg var lett å misforstå. Tror alle som har gått gravid selv kan relatere seg til redsel og frykt for at noe skal gå galt. Heller ikke vanskelig å forstå at man ønsker å få babyen sin ut når termindatoen har kommet og gått.. det jeg prøvde å sette fingeren på er dette med å «skrike seg til» en induksjon, når man ikke egentlig vet hva dette innebærer av fordeler og ulemper. Det er jo en grunn til at det er gynekologer som bestemmer dette, og ikke den gravide selv..
          Også er det jo fint at man har mulighet til å indusere også, når det regnes som det beste alternative for mor og barn.
          Så joda, så neida.. tips for å komme igang? Hvil deg så mye som mulig nå fremover. Viktig å sove godt om natten (for den som klarer det). Dumt å være utslitt FØR man går i fødsel.
          Hvis du begynner å få sammentrekninger, ikke legg deg til. Bruk tyngdekraften og beveg deg rundt. Hjelp babyen nedover i bekkenet.
          Sex! Prostaglandiner, som man bruker for å indusere, finnes naturlig i sæd. Så der kan man jo få litt naturlig drahjelp. ;) Samme med bryststimulering! Oxytocin som produseres når man ammer, er det samme hormonet som produserer rier. Dette kalles også kjærlighetshormonet, så heia kos og kjærlighet ;) ;) ;)

          Så Ok.. da skal jeg slutte og blande meg! Lykke til med innspurten

  2. Tina says

    De er veeeldig strenge på igangsettelse. Det skal ganske mye til! Kan hende du må stå i uansett hvor psykisk tungt det er. Det er ikke alltid helsepersonell har så mye forståelse. Og siden det «bare» er psykisk må du kanskje smøre deg mes tålmodighet. Er det fullt på avdelingen, blir du nedprioritert om det skulle bli snakk om å bli satt igang.
    Skjønner du er stressa og bekymra. Jeg ble i gangsatt pga tidligere erfaringer og det tok 5 dager før det ble hastekeisersnitt. Var ikke moden nok når jeg ble satt igang. Jeg bekymra meg også hver dag hele svangerskapet og det var ikke særlig fet å være gravid.
    Men jeg håper du blir hørt og at du får en god fødeopplevelse. Husk å bæsje først og epidural ;) haha. Og for guds skyld; sov (om du får til/kan) når babyer sover. Jeg har glemt mye av den første tiden pga søvnmangel. ZzzZzzz

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *