De første dagene etter fødsel

Nå er vi hjemme igjen, og jeg er så glad jeg valgte å føde på Ahus denne gangen. Jordmoren min under fødselen var fantastisk, og jeg følte meg godt ivaretatt fra vi kom inn døren til vi dro igjen. Etter fødselen fikk vi et stort rom helt for oss selv på barselhotellet, og det var helt magisk. Jeg sammenligner jo alt med hvordan det var forrige gang… Og det er to ekstremt forskjellige opplevelser! Sånn sett er jeg glad for at rekkefølgen ikke var motsatt. Masse plass, to senger, eget bad og bra oppfølging av jordmødre og barnepleiere (man må bare ikke være redd for å trekke i den røde tråden om man lurer på noe eller vil ha hjelp, fordi man er jo litt overlatt til seg selv). Jeg kan hvertfall på det sterkeste anbefale å føde på Ahus 😀

Nå handler det om å finne en slags rytme i den nye hverdagen vår, og det har foreløpig gått fint. Den største utfordringen er når man bare har ett sett med armer å fordele på de to minste. Jeg er overlykkelig over at jeg ikke er sengeliggende med et vondt operasjonssår, og at bekkenet mitt allerede har blitt SÅ mye bedre. Nesten for godt til å være sant, ettersom det bare er få dager siden det var krise. Har bare én liten ting jeg må trekke frem som noe kjipt… Etterrier. Sist hadde jeg ingenting av det, og jeg var klar over at dette er vanlig. Men jeg trodde det handlet om de første timene rett etter fødsel. Ikke tre-fire døgn etterpå!?!

For min del har det faktisk blitt verre og verre, og det er ikke kun ved amming at det gjør vondt heller. Jeg leste at det kan være vondere jo flere barn man har født, men jeg visste ikke at det kunne vare over flere dager. Noen som har hatt det i tre døgn eller mer? Kan det bli bedre av å ta det med ro? Tror kanskje jeg har vært litt i overkant mye aktivitet ettersom det har vært full fres her hjemme med to andre barn, familiebesøk og diverse. Uansett, regner med at det snart går over!

Tenkte jeg ville oppsummere litt mer av barseltiden denne gangen, mest for min egen del. Så får dere som ikke er så interessert i det får hoppe videre 🙂 Det første døgnet etterpå var jeg ganske pigg (sikkert pga adrenalin og hormoner), og følte meg som superwoman rett og slett.

Etter fødselen gikk det overraskende greit å reise seg opp og gå videre til et annet rom, og rundt 1 time senere fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestå «tissetesten» for å komme på barselhotellet. Jeg synes ikke det var noe spesielt ubehagelig faktisk, selve sårheten og ømheten kicket inn litt senere. Sikkert pga jeg fortsatt var litt bedøvet i det området akkurat da. Senere på dagen fikk vi besøk og gikk ned i kafeen for å spise middag. Det første møtet med en hard stol var ikke akkurat digg, det må sies.

På kvelden og natten lå Matheo inntil meg, og da jeg våknet neste morgen var jeg støl i hele kroppen. Kunne såvidt løfte opp armene, haha. Sikkert resultatet av amming med spente muskler kombinert med ubehagelige liggestillinger.

Dag 2 var jeg mesteparten av dagen alene på rommet sammen med lille M, sov og slappet av. Emil fartet rundt for å avløse barnevakter og fikse litt praktiske ting, og så kom han tilbake tidlig på kvelden med det jeg følte var den beste hamburgeren jeg har smakt i mitt liv. Fra bensinstasjonen (så jeg mistenker at sansene mine var litt forsterket). Denne kvelden var skikkelig koselig, med tv-serier på macen og masse godis i sengen. Hadde nesten glemt at nyfødte sover typ døgnet rundt i begynnelsen, så han lå bare oppå meg konstant ❤️

På natten til dag 3… da kom melken. For fullt. Den sprengen var så ubehagelig at jeg såvidt sov, heldigvis roet det seg litt ned allerede dagen etter. Jeg ba om mye hjelp for å få til ammingen og brukte opp en hel pakke med MultiMam-kompresser allerede før vi kom hjem. Anbefaler å starte med det så fort som mulig – før man blir sår!! Tenker å vente litt med å skrive om amming fordi jeg vil se hvordan det går først, men hittil har det gått greit.. Utrolig nok?! Innstillingen min har hele tiden vært at jeg kommer til å ta dag for dag når det gjelder ammingen, men foreløpig går det ganske bra. Så jeg håper det fortsetter sånn!

Den siste dagen på barselhotellet var vi hos barnelegen og fikk heldigvis ingen dårlige nyheter. Det virker som han har det helt topp, og hittil har han vært verdens roligste, mest harmoniske baby. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn. I går hadde vi vår første dag hjemme alle sammen, og det var både veldig koselig og en liten smule kaotisk. Klokken syv kunne jeg gjerne ha lagt meg og sovet til neste dag. Vi la oss tolv. Jeg og Matheo sovnet halv fire. Og våknet igjen halv fem. Haha.

Nå burde jeg egentlig ha sovet i stedet for å blogge, for vi har den éne soveøkten til Sander på dagtid hvor det faktisk går an å slappe av ordentlig sammen med Matheo. Det er en stor kontrast sammenlignet med da Sander var nyfødt og alt var stille og rolig rundt oss, men deeet visste jeg jo at det kom til å bli.. ❤️ Det er bare litt surrealistisk å plutselig se rundt seg selv her hjemme, og at antall familiemedlemmer er blitt 5.

Foreløpig har det ikke vært et snev av søskensjalusi, så det er hvertfall god stemning her hjemme. Baby blues har jeg heller ikke fått, men i går føltes det ut som om kroppen ikke helt hadde kapasitet til å ta innover seg all kjærligheten. Jeg kan få dårlig samvittighet over at jeg ikke bare kan ligge med Matheo på brystet 24/7, samtidig som jeg er livredd for at Sander skal føle at mamma er blitt «annerledes» – men foreløpig tror jeg ikke han skjønner at babyen er et ekte menneske engang. Med flere barn må oppmerksomheten deles, og den følelsen synes jeg er litt todelt. Vanvittig fin, fordi jeg har flere å være glad i – men på en måte også nesten trist.. fordi jeg ikke kan være flere steder samtidig. Jeg vil klone meg selv!!

I dag tidlig kjørte Emil til Lillestrøm for å levere på skolen, så da fikk jeg oppleve min første morgen alene med de andre to. Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg respekterer aleneforeldre! Sander er jo i den alderen hvor han er høyt og lavt konstant, og han er så aktiv at du kan bare glemme det.. Det må skje noe nytt hvert sekund, og jeg har ikke sjangs til å f.eks sette meg litt ned i sofaen for å amme lille M. Da er Sander oppe i sofaen sammen med oss på to sekunder og prøver å klype Matheo i ansiktet, rive ned persiennene eller kaste seg ut igjen med hodet først. Jeg var helt svett da Emil kom hjem igjen, og da hadde jeg bare vært alene med dem i to timer. Såååå… Jeg skjønner godt at mange ønsker litt mer aldersforskjell mellom barna sine ?

Nå skal vi få hjemmebesøk av jordmor. Det er egentlig masse mer jeg har lyst til å skrive, men jeg har allerede brukt for mye tid på dette innlegget og de neste «pausene» tenker jeg å prioritere litt søvn og babykos! ?

Hei fra barsel

Her kommer en liten oppdatering fra sykehuset!

Lille Matheo er ett døgn gammel og jeg føler meg som en skikkelig fødekvinne. Det var jeg jo etter keisersnittet også, men denne opplevelsen her.. Herregud!! Det er det sjuuuukeste jeg har vært med på, og jeg må le litt når jeg tenker på det. Så intenst, vondt og fantastisk på samme tid. Jeg hadde egentlig det jeg vil kalle for en drømmefødsel, og jeg føler meg skikkelig heldig! Skal dele mer om det senere, tenker kanskje det beste er å fortelle den i podcasten for da blir det mer «levende» 🙂

Vi kom hvertfall inn på sykehuset natt til torsdag og kort tid senere fikk vi møte verdens fineste lillebror. Endelig!

I går fikk vi besøk av besteforeldre og Sander, og det første møtet mellom dem fikk hjertet mitt til å eksplodere. Selv om Sander synes det lille vesenet var veeeldig rart, og ikke helt skjønte hvorfor han ikke kunne klype og dra i ham. Haha, det blir spennende å komme hjem og starte hverdagen på ordentlig.

Tusen takk for alle gratulasjoner vi har fått ❤️ Nå skal vi kose oss videre og nyte denne tiden på barselhotellet til Ahus – som forresten er helt fantastisk. Det siste døgnet har jeg hatt en del etterrier og føler meg ganske øm, men det er jo ikke rart med tanke på hva kroppen har vært gjennom. Formen er egentlig kjempebra og det lille, skrukkete gullet vårt kunne ikke vært mer perfekt. Han veide 3180 da han ble født, likevel kan jeg ikke skjønne at Sander faktisk var mindre. Han er jo så liiiiten. Og lager verdens søteste knirkelyder. Nei nå begynner jeg bare å gråte her….

En ny favoritt

Annonse

Sminkerutinene mine det siste året har blitt ganske komprimert for å si det sånn: jeg liker at det går fort, og jeg liker produkter som effektivt får meg til å se fresh ut. Jeg har hatt et samarbeid med bareMinerals gjennom flere år, og jeg har så mange favoritter at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Men nå!

Denne nyheten som akkurat har blitt sluppet på markedet, den er helt m-a-g-i-s-k ?

Skriv ned dette: Complexion Rescue Hydrating Foundation Stick SPF 25.

?

Tro meg, denne er genial. Den har en innovativ formel, og er den første rene, vannbaserte flytende foundation i stick-forpakning. Den gir medium dekkevne slik at du får et naturlig, glødende resultat, og finnes i 20 nyanser for å matche alle hudtoner. Med andre ord, denne kan du bruke som foundation i hele ansiktet, som concealer for å lysne opp (velg en litt lysere nyanse enn resten av hudtonen), og/eller til contouring (velg 2-3 mørkere nyanse).

Jeg var litt skeptisk aller først (foundation på stick, jaha, tenkte jeg..) men konsistensen er helt fantastisk og produktet smelter inn i huden og gir et resultat som varer hele dagen. Du kan sveipe den rett på ansiktet og bruke fingrene til å blende den inn, eller en svamp om du foretrekker det. Dual-Sided Silicone Blender er min favoritt til å påføre, og gjør det enkelt å tilpasse dekkevnen.

Og vet dere hva som er det aller beste? Jo mer man bruker den, jo finere blir faktisk huden. bareMinerals er rett og slett det beste merket innen makeup som både får deg til å se fin ut der og da, men også med tanke på at huden får puste og at produktene jobber med huden. Det er klinisk bevist at fuktigheten i huden blir forbedret med 118% helt umiddelbart, og 146% etter to uker. Av testpersonene mente 94%  at de så en klar forbedring i hudens glød og fasthet, takket være alle de gode ingrediensene. Dessuten har den en mineralbasert SPF-beskyttelse og Pollution Protection Complex; som beskytter mot miljøforurensning og blått lys.

bareMinerals er naturligvis vegansk og cruelty-free, og det samarbeides heller ikke med noen produsenter som tester på dyr!

? ? ?

Vår lille 17. mai-feiring

Her er noen bilder fra vår 17. mai!

På formiddagen tok Emil og Sander en tur til Lillestrøm for å se barnetoget på formiddagen, mens jeg tok meg en lang dusj og slappet av hjemme i pysjen..Jeg hadde ikke ork til å gå noe rundt ute og var i tvil om jeg skulle gidde å pynte meg i det hele tatt. Men, jeg fikk på meg fjorårets 17.mai-kjole (egentlig utrolig at den passet med tanke på glidelåsen bak) og så dro vi hjem til familien min.

Sander var så fin i festdrakten sin!! Neste år får vi fikse et par strømper og sko som passer litt bedre til ?

Mamma hadde laget supermasse god mat, og etterpå fikk vi med oss restene hjem som vi spiste til kveldsmat. Jeg sovnet på sofaen, vi så litt på en dokumentar og ventet på riene som aldri kom… Haha! The Waiting Game  ❤️ Uvant å sjekke appen min og plutselig se at det står «100% ferdig, 0 dager igjen»… Krysser bare fingrene for at det starter av seg selv – helst innen et par dager – og at jeg slipper igangsettelse.

99,3 %

Håper ingen klikket seg inn hit for å bli inspirert i klesveien. Jeg som trodde jeg kom til å elske å kle meg fint som gravid når været ble bedre, men helt ærlig slenger jeg bare på meg hva enn som passer akkurat nå. Kontrollen på helsestasjonen i går gikk heldigvis bra! ? Humøret ble også litt bedre etter at jeg innstilte meg på at det mest sannsynlig ikke kommer til å skje noe før etter helgen. De siste dagene har jeg faktisk hatt en del maserier, men de er såpass uregelmessige at det ikke har vært noe vits i å telle sekunder eller ta tiden mellom dem enda..

Nå kan jeg forresten bekrefte en ting jeg la merke til da jeg var høygravid sist. Når man nærmer seg slutten på svangerskapet er det som om kroppen innstiller seg på mindre søvn. Jeg våkner mellom seks og halv syv uansett hvor sent jeg sovner kvelden før, og det er klin umulig å sove videre. Flere som kjenner seg igjen? Dette er SÅ langt fra meg som det er overhodet mulig å komme. Her snakker vi en jente som lett sover 14 timer i strekk når hun får muligheten. Må nesten være underbevisstheten som forbereder seg på at tiden med en nyfødt er rett rundt hjørnet.

Håper alle får en fin 17. mai-feiring i morgen! ??