Svart humor og favorittsider

I dag dro jeg sammen med Susanne for å besøke Tonje og hennes lille Theodore for første gang! Sååå liten og skjønn. Vi spiste pizza og koste oss der noen timer, og nå sitter jeg og Emil i sofaen hjemme og ser på Svart Humor. Elsker det programmet!

sander-og-moiI går var vi på helsestasjonen igjen, forrige uke fikk Sander 3 mnd-vaksine og nå hadde han oppfølgingstime hos fysio. Han hadde én soleklar favorittside for en stund tilbake, og ville ALLTID ligge på den, så jeg kjempet hardt for å få han til å like den andre siden også. Jeg trodde det skulle resultere i at han ville variere mellom begge sidene like mye, men neida. Han bare byttet favorittside han, og nå liker han ikke den første lenger. Haha er det ikke typisk. Men jeg fikk høre at han har bra bevegelighet begge veier, og så skal han fortsette å bli fulgt opp av fysioterapeuten etterhvert som han også begynner å krabbe og gå. Jeg må si jeg er blitt så positivt overrasket over hvor utrolig bra oppfølging vi får på helsestasjonen, og ikke minst at det er helt gratis. Heldige vi er som bor i Norge <3

Apropos favorittside… En ting jeg så og si aldri gjorde tidligere var å sove på magen. Men da jeg var gravid savnet jeg det å bare ha muligheten, og nå gjør jeg det hver eneste natt. Det finnes ikke noe bedre!

3 mnd, 4 album og VM uten lyd

IMG_7271For noen dager siden ble Sander 3 måneder. Jeg skjønner hva alle mener med at man må nyte babytiden, fordi den går så fort! Jeg kan ta meg selv i å savne tiden han var helt nyfødt og bittebitteliten, samtidig varmer det hjertet på en helt annen måte når han viser hvor glad han blir av å se meg.

De siste dagene har jeg blant annet prioritert dette:

- Lage album. Jeg fant ut at jeg måtte ha et eget album med alle de fineste bildene og minnene fra 0-3 måneder, så plutselig fikk jeg ånden over meg.. Jeg har gått gjennom hvert eneste bilde både fra telefonen og minnekortet til kameraet, overført alt til macen og laget verdens fineste album. I tillegg har jeg holdt på med å fortsette å fylle inn 3 bøker for hånd: én bok om svangerskapet (som enda ikke er ferdig..) og to ulike «om meg»-babybøker. De samme bildene går jo igjen overalt.. Hahaha. Altså. Stakkars neste baby sier jeg bare, for jeg kan aldri i verden se for meg at jeg kommer til å bruke like mye tid på sånt senere. Men ja, etter jeg har laget ferdig dette blogginnlegget skal jeg finne ut hvilke bilder jeg trenger å fremkalle, sånn at jeg kan lime inn dem også. Fant dessuten ut at jeg må bestille 2 eksemplarer av albumet, sånn i tilfelle huset vårt skulle brenne ned med alt av album og dataer… Forhåpentligvis overlever vi alle brannen og… da MÅ jeg jo ha en back-up!? Flere ganger har jeg tatt meg selv i å begynne å gråte av å se gjennom albumet. Burde ikke disse fødselshormonene vært borte for lengst? Eller er det bare sånn jeg har blitt som mamma?

- Sortert alle babyklær. Igjen. Føles ut som bare én uke siden sist. Men jeg har vært nødt til å innse at Sander absolutt ikke er størrelse 50 lenger, og 56 er plutselig i det minste laget. Så jeg har vært oppe på loftet og hentet ned en stor boks med klær med «3 til 6 mnd» skrevet utenpå.. Og blitt sentimental over alle klærne jeg har vært nødt til å pakke bort.

- Kjærestekvelder med Emil. Nå har vi jo faktisk kveldene for oss selv (må innrømme at jeg ofte savner Sander som sover i etasjen under, og synes fortsatt det er uvant å ikke kose med han på kveldene). Men jeg elsker hvor mye bra som ligger ute på Netflix om dagen. Eller det har kanskje vært det lenge, og det er bare jeg som først legger merke til det nå. Husker så godt i begynnelsen da vi alle klaget over det norske Netflix-utvalget, men nå er det jo så bra! Hvem elsker vel ikke binge-watching? Jeg er stor fan. Nå for tiden ser vi på The Staircase //Døden på trappen, og den er både engasjerende, spennende og provoserende. Dog også litt langtekkelig, kanskje spesielt når man ser episodene etter hverandre. Serien blir forresten kalt for «nye Making a Murderer». Vi har ikke sett den ferdig enda, så jeg var litt spent på hva utfallet ble, frem til Emil absolutt skulle GOOGLE seg til det og ødelegge alt.

- VM. Eller nei, det blir jo feil – for jeg har ikke akkurat prioritert VM. Jeg synes det er under middels interessant, men det er jeg den eneste her i huset som synes. Så jeg får jo med meg litt, selv om jeg må si jeg gleder meg til den dagen jeg slipper å høre på fotballsendinger i stua hver eneste dag. Det er greit nok å se på fotball, men mååå man ha på lyd? Spurte Emil og gjett hvilket svar jeg fikk tilbake. Jeg fikk vel egentlig bare et blikk, haha

vm-3I dag har vi hatt besøk hele dagen, skulle nesten trodd jeg hadde annonsert åpent hus. Først kom mamma innom, etterfulgt av Nina & lille Wilmer, så kom Emil og Nemo hjem fra jobb og skole, Susanne kom på besøk og til slutt svigermor til middag. Veldig koselig! Nååå skal jeg ta meg en lang dusj og se om jeg kan få vekk fotballkampen på tv. :)

Sol, fest og separasjonsangst

Foreløpig ingen bading på meg her i Norge. Og trooo meg, jeg har hatt lyst. Men ikke nok til at jeg syns det har vært verdt det når jeg må ha med meg lille S og alt mulig annet. Det blir nok flere stranddager på oss neste år, tenker jeg – om vi skulle være like heldige med sommeren. Jeg er uansett SÅ glad for å ha en terrasse, det er ekstra magisk med en liten baby. Blir fort en del turer inn og ut, hehe. Nå har jeg endelig fått ut fingeren og bestilt nytt spisebord, samt et UV-telt til Sander. Så slipper jeg å måtte forflytte han rundt ettersom solen beveger seg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAEllers kan jeg meddele at tiden der han sov 4-5 timer i strekk på dagtid er forbi. Looong gone! Nå er han våken og nysgjerrig mesteparten av dagen, selv ute på tur. Tidigere pleide han å sove hele trilleturen, uansett hvor lang den var. Så nå er det nye rutiner her hjemme, og vi har begynt med å legge han ca 19. Da sover han til jeg står opp rundt 08-09, som regel med 1 eller 2 mating(er) i løpet av natten. Babyswaddleren som jeg har snakket så varmt om er nå lagt bort – den føltes plutselig for liten – men vi merket faktisk ikke noe forskjell av å slutte med den. Så han var visst ikke så avhengig av den som jeg trodde likevel. Så det er jo bra :)

I dag har jeg kost meg ute på Nesodden sammen med Viktoria, Kaja og Andrea. Og våre 5 barn: to gutter og tre jenter, alle mellom 6 uker og 3 år gamle.Faktisk ikke så kaotisk som det kanskje kan høres ut. Plutselig var man blitt mamma og har flere andre venner som er mammaer, det er helt vilt hvor fort tiden går. Det er nøyaktig ett år siden jeg drakk mer enn et glass vin (forlovelsesfesten til Emil og meg), og i morgen er det sommerfesten til Stylista. Som gravid hadde jeg regnet med at jeg kom til å være mer gira på å kunne drikke igjen enn det jeg kjenner nå. Hadde det ikke vært for at det er så mange jeg kjenner som skal dit ville jeg heller blitt hjemme.. Separasjonsangst, hallo? Det blir jo bare noen timer og mest sannsynlig sover han hele tiden jeg er borte, og Emil er jo hjemme. Men det blir rart å ikke bare kunne gå inn på soverommet og se på han når jeg vil. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg må sette pause på The Handmaid’s Tale bare for å gå inn og se at han har det bra (jeg syntes sesong 1 var ekkel, men NÅ…. Jeg gråter av hver episode!!!)

Fotballcup og serietips

fotballcup0Fotballcup i den varmen her.. Stakkars barn. Haha – jeg har så mange minner fra da jeg spilte fotball som liten (pappa var trener på laget og skulle sikkert ønske at jeg hadde litt interesse for det). DRØMMEN var å sitte på benken. Og drikke saften som jeg hadde med meg. Jeg var nok dessuten den som oftest fikk ballen midt i ansiktet, rettere sagt smelt i brillene og jeg var ikke flau over å gråte heller. Jaja, det er en her i huset nå som synes fotball er livet og det er morsomt å se hvor flink han har blitt!! Ser på youtube-filmer og øver seg på dribling dagen lang. Spent på om Sander kommer til å like fotball like mye når han blir større, eller om han blir som meg ;) Det er jo mye annet gøy av aktiviteter han kan gå på også, men klassisk at storebror blir det store forbildet <3

99I dag har vi hatt familiedugnad her hjemme på terrassen foran og bak huset, og nå blir det taco og sesong 2 av The Handmaid’s Tale. SÅ digg å ha en ordentlig bra serie å følge med på igjen!

Tropevarme og 5-min-makeup

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg regner med at jeg ikke er den eneste som holder på å smelte bort i denne tropevarmen? Ikke for å klage. Men vi har kjøpt både vifte og aircondition, hengt opp laken foran vinduene på den ene siden i huset og likevel har jeg vært nødt til å rømme ut i skyggen, eller campe nede i tv-stuen. Det er heldigvis deiligere temperatur på soverommene! Glad ikke planløsningen var motsatt. Uansett – denne uken har vært fin! Jeg startet mandagen med å føle meg relativt uggen og binge tv-serier frem til Emil kom hjem fra jobb med god samvittighet, og ellers har jeg vært mye på farten med Sander.

I går tok vi bussen inn til byen kl 10 og dro ikke hjem igjen kl 16.. Har foreløpig ikke skjedd så altfor ofte at vi er ute såpass lenge i strekk men det gikk så bra, selv om han ikke sover i nærheten like mye på dagtid som for bare noen uker siden. Angret kanskje litt på at jeg tok bussen hjem i rush-tiden og vi var 3 stk med barnevogner så jeg måtte stå hele veien – men herregud. Heller det enn å parkere bil inne i byen. Har min faste parkeringsplass som ALLTID er ledig på Kolbotn-senteret, om den er opptatt så kjører jeg heller hjem igjen. Neida. Det er ikke fullt så ille. Bare nesten.

Jeg har forresten laget en makeup-tutorial på hvordan jeg sminker meg på kun 5 minutter (looken under) i samarbeid med bareMinerals – den kan du sjekke ut her! Jeg må forresten anbefale den nye mascaraen deres, Lashtopia heter den – det er virkelig den BESTE jeg noensinne har prøvd. Jeg hater å bruke lang tid med mascara, og denne sparer meg for så mye tid, dessuten blir resultatet bedre enn alt annet. Jeg tør jo ikke prøve meg på vippeserum fordi jeg er redd for alt som kan forårsake irritasjon, kanskje ikke så rart med tanke på hvor vanvittig store allergireaksjoner jeg fikk den tiden jeg brukte vippeextensions.

--4En ting som forresten er veldig uvant for meg er hvor lite stress jeg har i livet mitt akkurat nå. Jeg har egentlig bare ett ordentlig mål hver dag og det er at Sander skal ha det best mulig. Foreløpig har det jo gått veldig fint, jeg trodde aldri at disse elleve første ukene med baby skulle være «enkle». Det føles helt tabu å si det!! Som om det er for godt til å være sant – men det er sikkert en kombinasjon av at 1 – jeg var forberedt på at han skulle skrike masse (trodde alle nyfødte gjorde det) og 2 – at han er heldig som ikke har det vondt!

Jeg har fått så mange kommentarer om at det sikkert kommer til å bli mer utfordrende etterhvert – og jeg tror på ingen måte at det kommer til å være like lett alltid. Det er jo mange faser man skal gjennom, og sikkert noen perioder som kommer til å være fryktelig slitsomme. Men så langt er jeg så takknemlig for disse elleve ukene. Dere får minne meg på det senere hvis jeg klager… ;) Det er jo ikke min fortjeneste – det er flaks, og jeg tror ALDRI i verden vi kommer til å være like «heldige» med neste. Jeg føler meg så takknemlig som får være hjemme med han og kose meg hver dag, det skjer så mye nytt hele tiden. Dere som har barn – når begynte de å le for første gang? Sånn ordentlig? Det gleder jeg meg til!