Ferdig med designervesker

28juli30Jeg har kjøpt meg en nye veske! Og det fikk meg til å tenke på designervesker, og at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å kjøpe en igjen.

Jeg husker faktisk ikke hvilken det var jeg kjøpte sist, men jeg har jo en liten samling fra årene 2010-2016. Jeg ser mange fine vesker overalt som jeg ikke hadde sagt nei til, men jeg har allerede brukt så altfor mye penger på det… Og det er helt ok, for jeg kjøpte dem da jeg hadde en mye bedre månedslønn enn jeg har i dag – og på den tiden hadde jeg egentlig bare meg selv å tenke på. Men man blir jo virkelig ikke lykkelig av ting, tipper heller det er sånn at man kan kjenne seg ulykkelig dersom det er massevis av ting man har lyst på, som er uoppnåelige. Nå snakker jeg såklart ikke om de basic tingene alle trenger, men alt det materialistiske man fint kan klare seg uten. Fine ting kan gi en kortvarig god følelse, men det går jo over på rekordtid. Og da er det kjipt å tenke på at man egentlig kunne ha brukt pengene på noe annet.

Mange er flinke til å spare og ofrer både det ene og det andre for å ta seg råd til noe dyrt – og det skjønner jeg veldig godt. Jeg hadde sikkert spart til en designerveske dersom jeg ikke hadde noen. Men jeg kommer aldri til å leve på nudler og knekkebrød i ukesvis for å kjøpe meg en dyr veske til, det er så fullstendig uaktuelt og jeg er fornøyd med de jeg har. Dessuten er det så mange fine vesker som ikke koster tusenvis. Denne er fra Mango :)

b33I dag har vi vært hele familien på Trampolineparken som ligger bare noen minutter unna her vi bor. Jeg er den ene personen som får strekk i nakken av å bare hoppe, jeg tok ikke salto engang, haha. Nemo synes det var stas, Sander sov mesteparten av tiden og virket sykt fascinert av hele opplegget da han våknet. Masse lys, masse musikk, masse mennesker… som plutselig snurret rundt høyt oppe i luften – han kan ikke ha skjønt stort.

Etterpå dro vi videre for lunsj og da vi kom hjem endte det med at overstimulien/overtrøttheten kicket inn. Blir imponert over de som klarer å farte rundt med babyene sine hele tiden, for det er jo ikke akkurat like lett å legge til rette for søvn når man plutselig må ta babyen inn/ut av vogn, bilstol osv :) Ikke like lett som når man er hjemme hvertfall, men det blir jo litt ensidig om man ikke skal gjøre annet. Det har hvertfall vært en koselig dag som jeg avsluttet med å ligge ute i solen og jobbe med brunfargen, og nå regner det. ENDELIG, sier jeg bare. Perfekt at det kom nå på kvelden <3

Alenetid og selvskryt

Hey heey. Gjett hvem som har alenekveld (!) – nå sitter jeg nemlig ute på terrassen med mac-en min, pizza, brus, bok og podcast. Kommer riktignok ikke til å blogge, lese bok og høre på podcast samtidig, jeg er relativt flink på multitasking men her blir jeg nok nødt til å velge. Så sykt deilig, om det er lov å si? Emil og Nemo har nemlig gitt garasjen vår en liten makeover…

fotball984Jada, kunstgress, fotballmål, tv og fotballdrakter… De ser på kamp, Sander sover og jeg koser meg så syyykt. :D Om du er en trøtt mamma bør du nok hoppe videre til neste avsnitt, ellers vil du sikkert boble litt over av irritasjon, så nå er du hvertfall advart. I dag tidlig klarte jeg såvidt å stå opp. Og det er så totalt min egen feil, fordi vi ble sittende oppe til halv to på natten for å se på serier. Da er jeg ikke spesielt levende og klar for å gripe dagen fem timer senere. Det er jeg bare ikke… Ideelt sett trenger jeg nesten like mye søvn som Sander. Så jeg ble liggende i sengen mye lenger enn hva jeg er komfortabel med å dele at jeg gjorde, og fikk bare den følelsen av at i dag, i dag orker jeg ikke så mye. Hvorfor kunne jeg ikke bare lagt meg kl elleve og våknet i bedre humør liksom? (svaret er: fordi selv om jeg har barn er det fortsatt koselig å se på serier med kjæresten min..)

Jeg har ikke engang giddet å tenke på å vaske de klærne som har hopet seg opp på vaskerommet, ikke har jeg støvsuget eller ryddet en eneste ting, jeg har bare latt det flyyyyte. Jeg kom meg i dusjen, men det var først etter at Sander sovnet for kvelden. Jeg er så veldig enten/eller. Som regel smårydder jeg hele tiden, det gjør meg i godt humør å få ting vekk og på plass.. Og da kan selv de minste ting som ligger plassert litt feil irritere meg.

Og så har vi de dagene som i dag, hvor jeg ikke gjør noe som helt annet enn det som er mest nødvendig. Jeg har ikke engang fjernet klærne til Emil fra baderomsgulvet (der de alltid ligger, merkelig nok…) og det irriterer meg ikke engang. Veeeldig rart! Men sikkert greit – har hørt at det er bra med litt balanse i livet.

Men nå kom jeg på en ting jeg faktisk har gjort… Jeg har bakt brownies. Jeg baker aldri noe som helst. Ikke engang fra Toro. Men i dag, av alle dager, så bakte jeg faktisk brownies. Så noe har jeg jo faktisk gjort, men uansett hadde jeg ikke fått dårlig samvittighet. Ingen grunn til å være så hard mot seg selv. En ting jeg faktisk er skikkelig flink til er å gi meg selv skryt. Jeg føler innimellom at jeg har en liten Mini-Annette på skulderen som roser meg for selv de enkleste ting. «Kjempebra Annette, i dag har du spist frokost OG kommet deg på helsestasjonen før kl 10″ liksom. Det er lavterskel. Virkelig lavterskel. Men det er det jo egentlig ingen andre som vet… Har jeg dusjet, sminket meg OG kledd på meg noe fint før Emil kommer hjem så sier underbevisstheten til meg «nå kommer han til å tenke at du er sååå fin og sååå flink til å freshe deg opp». Litt flaut eller? Ja, men jeg tror alle har godt av sånne tanker, at man heier på seg selv innerst inne <3

brownies9x

Når babyen skal sove på eget soverom

Da Sander var helt nyfødt tenkte jeg at han skulle få sove inne på rommet vårt til han var seks måneder. Minst! Kanskje ett år. Bare tanken på at han ikke skulle ligge i sengen rett ved siden meg av føltes usannsynlig, han er jo gutten min, jeg vil ha han nære meg hele tiden! Det som er så rart er at jeg elsker han enda mer i dag, det skulle ikke vært mulig.. Men for hver dag er det som om han blir enda viktigere og jeg hadde ikke klart å puste uten, det gjør vondt i hjertet bare tanken på at han ikke skal ha det bra. Og sånn har jeg jo følt det hele veien.

22222Jeg kjente den følelsen av eksplosiv kjærlighet med én gang, likevel føles det ut som om det fortsetter å vokse inni meg for hvert sekund. Det nærmeste jeg kan sammenligne det med må være å være dødsforelska i en fyr, når man ikke klarer å få personen ut av hodet, går rundt og bare smiler av sine egne tanker og kjenner at det kribler i magen av spenning og lykke.

Sånn synes jeg det er å være mamma, bare enda bedre, for det er ingenting jeg ikke ville gjort for dette vesenet her. Det er som om jeg har fått en ny kroppsdel jeg ikke visste at jeg manglet, og så skal han plutselig ikke sove rett ved siden av meg??

333333Litt etter at han fylte fire måneder bestemte vi oss for å begynne med det her hjemme – men vi har jo vært en del på hytta, så foreløpig har det ikke blitt så altfor mange netter. Men det har gått så mye enklere enn hva jeg trodde. Når det er leggetid bader vi han annenhver kveld, og melken drikker han i sengen på vårt soverom. Så bærer jeg han inn på rommet ved siden av, legger han i sengen, gir han smokken og går ut.

Det er jo ikke alltid han sovner like raskt, som regel venter jeg litt utenfor og går inn et par ganger når smokken faller ut, men han pleier å være ganske trøtt. Jeg har tenkt til å kjøpe en større seng (han har blitt så lang!), men jeg tenker det vil føles ekstra trygt for han å fortsette å sove i den samme sengen en stund til. Tror kanskje jeg overtenker det litt, for han virker egentlig veldig trygg i seg selv, men for mange forandringer på én gang er sikkert ikke helt optimalt.

11111Den eneste forskjellen etter at vi flyttet han inn på rommet sitt er at han sover bedre. Jeg vet at han våkner flere ganger i løpet av natten og roer seg selv, men da vi hadde han på vårt soverom måtte vi alltid være musestille når vi selv skulle legge oss, fordi han pleier å være inne i en «lett» sovefase på den tiden. Det har absolutt ikke vært et problem, men jeg tror at nå som han sover på sitt eget rom blir han mindre forstyrret av oss (jeg ser for meg at vi lager mange lyder i søvne, slenger dynen rundt omkring osv, haha).

Jeg er glad for at veggene mellom soverommet ikke er så tykke, og at han ligger helt inntil oss bare med en vegg i mellom. Jeg hører han nemlig like godt både med og uten babycall, så det er litt beroligende ettersom han har blitt så glad i å snu seg på magen (da lager han jo MYE lyd, så foreløpig er det umulig å ikke våkne av det). De siste ukene før vi flyttet han til eget soverom pleide han å våkne litt tidligere, men nå sover han plutselig to timer lengre igjen. Vet ikke om det har noe med rombyttet å gjøre da, men foreløpig har det hvertfall vært en positiv erfaring.

En brutal oppvåkning

Lysekil-1Jeg må følge opp det forrige innlegget og skrive litt mer om rulling. Det å snu seg har altså blitt det morsomste i livet og jeg skjønner det godt. Må være kjedelig å bare kunne ligge på ryggen flere måneder i strekk, så han har fått litt overtenning på det å snu seg til alle døgnets tider (overtenning er forresten ordet som perfekt beskriver hvordan jeg følte det forrige lørdag da jeg dro ut på byen med jentene for første gang på over ett år.. men det er en annen historie)

I natt våknet jeg rundt klokken fem av litt grynting, jeg ventet en liten stund før jeg reiste meg opp for å sjekke – og der fant jeg Sander liggende på magen i sengen sin og kave. Han har ikke akkurat skjønt konseptet med å snu seg tilbake selv enda… heeehe. Jeg vil ikke si at jeg er en stressa mamma som er redd for alt mulig, men der og da fikk jeg hjertet litt i halsen og bilder i hodet av at han skulle kveles ned i puten, så jeg sovnet ikke på en liten stund. Han lå og beveget seg en stund før det plutselig ble helt stille, og da jeg tittet opp i sengen hans, i mørket, så jeg han liggende med ansiktet rett ned. Trodde jeg.. Jeg kastet meg over og veivet armen min ned i sengen for å snu han, da jeg skjønte at bakhodet faktisk var ansiktet. Stakkars lille som våknet på den brutale måten, helt uten grunn, pga en hysterisk mamma midt på natten som innbiller seg det verste. Men jeg synes det er litt ekkelt, og er usikker på om det er helt trygt å sove på magen nå eller ikke (dersom han faktisk skulle sovne sånn, da..) Noen som vil dele sine erfaringer? <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERALer meg forresten ihjel av disse bildene… Ikke lett å være storebroren til han her, hahah

ll03I dag har vi vært på golfbanen og er ganske susete i hodet av all vinden, så nå skal vi finne noe koselig å se på Netflix resten av kvelden :) Og så skal jeg be mamma om å lage friterte bananer igjen… For jeg orker ikke selv. Og det er bare for godt!

Forkjølelse og første rulling

Annonse: sponset genser fra Holzweiler <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skulle ikke tro det var mulig å bli så forkjølet midt i varmeste juli, men her er jeg. Har til og med smittet Emil, og det skjer ikke ofte. Jeg vasker hendene typ hvert kvarter, men enn så lenge virker det som om immunforsvaret til Sander fortjener en medalje. Han nyser litt, men ellers er han fin i formen og spreller rundt. Man skulle ikke tro at man synes det var så stas at en baby plutselig klarer å snu seg fra rygg til mage, men ALT er stas når det er sin egen lille… Det verste var at han bare lå på ryggen og koste seg i babygymmen mens jeg ryddet kjøkkenet, og i løpet av noen sekunder da jeg IKKE FULGTE MED, så bestemte han seg bare for at nå, nå er det på tide. Jeg filmet han i tjue minutter i strekk etter det, før jeg endelig fikk det på film og senere gjorde han det 7-8 ganger på rad. Plutselig er det blitt så gøy å rulle rundt at han prøver på det selv når han sitter i vippestolen. Føttene skal også gjerne være inni munnen. ALT skal helst være inne i munnen. Jeg har gnagsår på hånden :)

Nemo er endelig kommet hjem etter fire uker i Thailand, så nå skal vi kose oss alle fire + mine foreldre på hytta i Lysekil. Ha en fin helg! Og kom gjerne med spørsmål til neste ukes Q&A dersom det er noe du vil jeg skal svare på <3