Baby kicks // Gravid uke 22

De siste 2-3 ukene har det skjedd så masse, og endelig kjenner jeg liv hver dag. Det startet forsiktig med små bevegelser i magen, hvor jeg var usikker på om det var babyen eller bare magen min som rumlet.. Det er så vanskelig å forklare det, men for min del startet det hvertfall veeeldig forsiktig. Så var det én kveld vi hadde lagt oss hvor jeg var rett ved å sovne og så BAM – plutselig kjente jeg et såpass kraftig spark at jeg ble livredd. Haha, jeg klarte faktisk ikke å holde inne et lite skrik fordi det var så uvant og jeg ble så skremt. Tror faktisk jeg sa høyt»håper ALDRI det skjer igjen», haha. Men jeg har jo gledet meg i månedsvis til å endelig kunne kjenne det, og det er så koselig.

Den siste uken har jeg kjent tydelige spark hver eneste kveld, gjerne rett før jeg legger meg. Jeg ligger konstant med en hånd på magen når jeg slapper av, og som regel kjenner jeg det best på venstre side. I går snakket jeg med en kollega på jobben som har termin bare noen dager før meg (gjett hva vi snakket om..), og de små sparkene jeg har kjent virket plutselig ikke som så mye når jeg fikk høre at hun sliter med å sovne fordi babyen beveger seg så mye.

Og gjett hva som skjedde meg i går kveld?… Altså, jeg har vært som en zombie i dag fordi jeg sovnet så sent. Det føltes virkelig ut som om han holdt på med en full karate-session der inne, full fart i timesvis og jeg kjente det SÅ godt!

g-22Termin: 21.03.2018
Gravid uke 22
21+3
133 dager igjen…

Babyens størrelse: Nå er han ca 26 cm lang og på størrelse med en kokosnøtt.

 Graviditetssymptomer: Ganske likt som forrige oppdatering mindre kvalm og mindre trøtt, noe som er veldig deilig. Ellers har jeg en del kynnere.

Vektøkning: De siste ukene har jeg gått opp litt mer, så nå er jeg totalt +5 kg.

Cravings: Akkurat nå har jeg den ene hånden nede i boksen med havreflarn, og det er kanskje ukens største cravings. Ellers er det som vanlig: sjokolade og alt som er søtt. Men jeg prøver å begrense meg og spise meg mett på ordentlig mat.

Innkjøp: Det var på tide å kjøpe meg et par gravid-strømpebukser, så det fikk jeg rasket med meg i butikken på vei hjem fra jobb i dag :) Ellers har jeg skrevet ferdig en innkjøpsliste til babyen, men jeg tror vi venter med å handle inn det meste til neste år.

Kropp og forandringer: Ingen strekkmerker eller pigmentforandringer – foreløpig. Magen vokser for hver dag og nå klarer jeg ikke skjule det like godt lenger.

Energi: Jeg blir fort sliten, men sånn generelt er energinivået bedre enn tidligere.

Kjønn: Gutt ❤️ Gleder meg masse til å bli guttemamma!!

Navnevalg: Nå har vi bestemt oss, og kaller babyen for navnet sitt hele tiden.

Hva gleder jeg meg til: Det er jo ikke sånn altfor lenge til jul, så det gleder jeg meg til. Jeg skal egentlig bare prøve å nyte tiden best mulig nå som formen er bra, og så gleder jeg meg masse til å innrede barnerommet. Vi har vært med på et par budrunder den siste tiden – og jeg gleder meg til vi endelig får kjøpt noe nytt:)

15 spørsmål og svar

1. Hva står på to do-listen akkurat nå?
Altfor mye. Alltid! Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått bestilt takkekort i dag. Endelig skal vi få sendt dem ut! Men så var jeg litt for kjapp og klarte å bestille dobbelt opp – ooops. Sendte mail til kundeservice med en gang, så satser på at det går å ordne. Ellers får vi ta vare på dem selv, haha. Men noe som fortsatt står på to do-listen er å finne ut av dette med permisjon, og det skal vi gjøre i kveld! Vi har bestemt oss for 100% og så tenker jeg å ta noe ulønnet i tillegg. Det er faktisk under 4 mnd til siste dagen min på jobb i 2018! Rart å tenke på, når vi fortsatt er i 2017..

2. Fem ting du alltid har i kjøleskapet?
Det varierer faktisk veldig. Men utover det som er mest standard (smør, melk, ketchup…) så er jeg for tiden avhengig av at kjøleskapet inneholder jordbær, sjokoladepudding, julebrusen fra Hamar&Lillehammer, pålegg-skinke (MÅ være Gilde kokt skinke) og gräddost.

3. Hva ser du på tv?
Nå har vi akkurat sett ferdig Mindhunter på Netflix. Ellers liker jeg å ha på serier som Jakten på kjærligheten og Norske rotehjem i «bakgrunnen», og i helgene får jeg med meg The Voice + Skal Vi Danse. Har vært myyyye hjemme på sofaen den siste tiden, så er ikke så kresen. Vi følger faktisk med på den «Hvor er Thea»-serien, selv om jeg synes den er så dårlig! Og så har vi sett 1 episode av både Monster og Grenseland, men Emil hater norske krimserier, så tror det stopper der. Lyst til å se en bra dokumentar i kveld, noen tips?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA4. Hva ønsker du deg til jul?
Jeg tror ønskelisten min i år kommer til å bestå av 90% ting til babyen og 10% interiør. Kjedelig svar kanskje, men føler selv at jeg har det jeg trenger – med mindre jeg begynner å google rundt i nettbutikker selvfølgelig, trikset er å la være!

5. Hva falt du for med Emil?
Først og fremst ble jeg tiltrukket av han på en måte jeg ikke har opplevd tidligere – og i tillegg har han en personlighet som skiller seg ut fra alle andre jeg har møtt. Han er morsom og utadvendt, men også litt overraskende beskjeden. Jeg husker jeg først tenkte at vi var utrolig forskjellige – samtidig som jeg oppdaget at vi også har mye til felles. Emil er ikke redd for å stå opp for seg selv og meningene sine, og han liker å gjøre det ingen andre gjør. Samtidig har jeg lært at han ofte kan komme litt ”hardt ut”, og at han ikke nødvendigvis mener alt så bastant og bokstavelig. Han klager aldri, bryr seg null om materialistiske ting, er en fantastisk pappa, er trygg på seg selv og er utrolig morsom å være sammen med.

6. Har du extensions?
Jeg var avhengig av extensions i mange, maaaange år – helt siden jeg var 13 år har jeg jevnlig enten sveiset, festet eller clipset på løshår. Men nå har jeg ikke hatt noe i håret mitt siden begynnelsen av 2017! Og det er så utrolig deilig. Håret mitt har blitt mye tykkere, og jeg trives veldig godt med det naturlige håret mitt igjen. Jeg har riktignok blitt mye mindre forfengelig, så det har kanskje litt med saken å gjøre… Tror kanskje jeg styler håret mitt max 2 ganger i måneden.

7. Hvor mange tatoveringer har du?
Jeg har totalt seks tatoveringer: et hjerte ved hoften, et anker på venstre ankel, en liten dinosaur på fingeren, et romskip bak øret, et papirfly ved ribbenet og en soloppgang på høyre arm.

8. Hvem ringer du oftest?
Kommer jo ikke utenom mannen på førsteplass, men ellers er det Nora og mamma:)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA9. Hvor blir den neste ferien din?
Ingen anelse! Mest sannsynlig kommer vi ikke til å reise noe sted før mars, og da kommer jo lillegutt – så det blir nok leeenge til. Så jeg stålsetter meg for en lang og mørk vinter her hjemme…

10. Hvilke restauranter spiser du helst på?
Jeg elsker å spise på fine restauranter i utlandet – en av de beste jeg har vært på må være Kokkeriet i København. I New York er KOI og TAO (orange chicken<3) noen av mine favoritter. Asian Fusion er så godt! Her hjemme liker jeg blant annet Südøst og Sawan. Og så har jeg en drøm om å spise på Maaemo. Planen var egentlig å spise der på 1års-dagen vår i sommer, men det blir utsatt til 1års-bryllupsdag ❤️ Ikke snakk om at jeg drar dit gravid og betaler 950 kr for en juicemeny, haha.

11. Hva sløser du penger på?
Akkurat nå er det medlemsskapet mitt på Sats/Elixia… Æh, får dårlig samvittighet bare av å tenke på det.

12. Hva er favoritt-trendene dine denne høsten?
Jeg elsker høstmote! Skinnbukser, strikk, ull- og kasjmirgensere funker alltid, men spesielt for denne sesongen er jeg glad i rutete dressjakker, veloursett og sock-boots.

13. Hvilke jobber har du hatt?
Min aller første sommerjobb var på Tusenfryd (spillavdelingen), og så jobbet jeg det første halvåret av vgs på Burger King. Jeg elsker Burger King!! Men den jobben var ikke helt skapt for meg, hehe. Da jeg var 19 jobbet jeg en stund på The Body Shop, og etter at jeg flyttet til Oslo jobbet jeg deltid på Guess-butikken ved siden av å blogge. Så var jeg innom Nettavisen en periode, der jeg var bloggredaktør for Side2 og freelancet litt, og nå har jeg vært i Bonnier siden 2015.

14. Surt, salt eller søtt?
Søtt. Uten tvil! Jeg er ikke spesielt glad i potetgull, og surt godteri spiser jeg kun om det ikke er noe annet igjen.

15. Hvilke podcaster hører du på?
Jeg liker Synnøve og Vanessa sin, og noen ganger Tusvik og Tønne – men den siste blir litt for slitsom å høre på i lengden. Ellers er podcasten 40 uker (som tar for seg graviditeten uke for uke) koselig å høre på, og Babypodden (laget av min svigerinne) ❤️

First Dance

dansfest788dans77Her er noen bilder fra brudevalsen vår! Om man kan kalle det for det.. :) Blir så varm i hele kroppen av å se disse bildene – for det var faktisk ett av høydepunktene mine fra dagen. Om det går an å si? Hele dagen var jo egentlig som et langt høydepunkt!

fest95Jeg er så glad vi brukte litt tid på å øve inn denne dansen, for det var så gøy å vise den frem! Jeg tror vi endte opp med rundt 8 dansetimer i forkant, der vi fikk skreddersydd vår egen koreografi til en god blanding av sanger. Dansen startet rolig til Hailey Reinhart sin versjon av Can’t Help Falling In Love, etterfulgt av en av La La Land-sangene -og masse jazz-dans, deretter over til «vår» sang som er… Spirits av The Strumbellas. Teksten i sangen er jo utrolig lite romantisk (I got guns in my head…), men det er jo faktisk den sangen vi har mest minner til sammen, og det passet overraskende bra inn likevel. Og så avsluttet vi med Tale As Old As Time… Åhh det var så magisk! ❤️

Det er jo ikke akkurat noen av oss som er dansetalenter, og vi hadde noen løft som var litt vanskelige – det var flere ganger det gikk galt på trening, haha – så jeg var litt spent på om vi kom til å både huske og klare å gjennomføre alt. Bortsett fra at jeg glemte noen enkle trinn helt i midten, så gikk det perfekt!

Jeg får snart tilsendt videoen fra dagen, så da skal jeg dele den litt kortere versjonen med dere.

fest77fest88

Å stresse ned

Tusen takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått etter forrige innlegg, det betyr så mye.

Jeg husker at jeg gjerne ville lese om andre som opplevde det samme som meg på den tiden jeg hadde det som verst, og jeg synes det er en fin ting å kunne snakke om det som er vondt og vanskelig også❤️ Alle opplever så mye mer enn kun de få tingene man velger å dele med andre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAEllers har det ikke skjedd så altfor mye spennende på denne kanten. Jeg har SÅ sykt vondt i magen for tiden, og når smertene først kommer så må jeg bare avlyse planene for resten av dagen og ligge stille. Det er ikke noe farlig, men veldig kjedelig likevel.. Prøver hvertfall å stresse minst mulig og ikke tenke så mye på «alt jeg burde gjort».

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg digger forresten dynejakketrenden, og denne over fra Monki er min favoritt. Det er jo faktisk som å gå rundt innpakket i en varm og digg dyne, så hadde den ikke tatt opp typ ALL plass i skapet hadde jeg nok skaffet meg en lignende variant i en annen farge også ;)

Forresten! Stylista inviterer til venninne- og inspirasjonskveld, der du og to venninner får komme til kontoret vårt og se hvordan vi jobber. Etter en liten omvisning blir det pizza, brus, godteri og mingling – hvor vi ønsker å få feedback på hva dere synes om Stylista. Vil du joine kan du lese mer her. 

____

Jakke: Monki
Genser: Zara
Veske: Acne

Jeans: Topshop
Sko: Superga
Solbriller: LeSpecs

20 uker gravid – endelig halvveis!

gravid20Nå er jeg halvveis!! I begynnelsen syntes jeg at tiden gikk såå sakte, men det var nok en kombinasjon av å måtte vente på å kunne dele nyheten med andre, samt at det alltid er en risiko for spontanabort… I september skulle jeg nemlig egentlig blitt mamma for første gang.

Den første uken i 2017 testet jeg positivt, Emil og jeg dro på tidlig ultralyd allerede i uke 6, og fikk se et bankende hjerte på skjermen. Jeg husker jeg tenkte at jeg absolutt ikke tok for gitt at det kom til å gå bra, man hører jo om så mange som opplever spontanabort. Men etterhvert som dagene og ukene gikk, så begynte jeg å glede meg mer og mer. Jeg lastet ned 4-5 forskjellige gravid/baby-apper, hørte på podcasts, googlet ALT som finnes på Internett og kjente mer og mer på alle symptomene.

Jeg var ulidelig trøtt, og kunne sovne rett etter jeg kom hjem fra jobb. Emil fikk også kjenne på hvor hormonell og følsom jeg var for absolutt ALT, og jeg var kvalm og sliten. Men veldig lykkelig. Jeg laget lister over alle tingene vi skulle kjøpe, vi bestemte oss for hvilke jente- og guttenavn vi likte best, og jeg klarte ikke å la være å holde meg fra å kjøpe klær og sko..

Jeg var i lykkerus!

gravid83Da jeg var nesten 11 uker på vei satt jeg hjemme på en søndag, og hadde akkurat filmet hele leiligheten. Så kjente jeg plutselig at det begynte å fosse ut av meg. Jeg måtte løpe på badet, og dit kom jeg meg ikke ut igjen. Det første jeg gjorde var å ta opp telefonen og google «gravid + blod». Da får du lese alle mulige historier og årsaker det kan være, og at det er mange gravide som opplever å blø litt, men som likevel får et helt fint og friskt barn. Men i mitt tilfelle var det ikke litt blod – det var mye, og veldig rødt.

Jeg skjønte at dette ikke var så bra, men likevel så hadde jeg et lite håp om at det kunne være noe annet galt, en eller annen logisk forklaring på det som skjedde. Det var tross alt bare 1,5 uke til vi skulle fortelle dette til hele verden. I følge Wikipedia er det kun 2% sjanse for spontanabort etter uke 9… Men selv om det vanligvis skjer mye tidligere enn uke 9, er det jo mange som opplever det langt senere også.

Og det er naturligvis mye verre jo lenger man har kommet på vei, og fosteret har utviklet seg mer.

Emil var på flyplassen i Hamburg denne søndagen, så mamma og pappa hentet meg og kjørte meg til Volvat. Ettersom jeg blødde såpass mye ble jeg derfra kjørt med ambulanse til Ullevål. Tre timer etter at det begynte fikk jeg endelig tatt innvendig ultralyd. Jeg lukket øynene og håpet at det skulle se greit ut. «Her ser jeg ikke noe foster, bare blod». Dette fikk meg til å knekke sammen fullstendig. Jeg fikk beskjed om at jeg enten kunne dra hjem og la kroppen ordne opp selv, eller å ta piller for at det skulle gå enda fortere.

Jeg endte med å ta pillene, og ble innlagt på sykehuset. Noen timer senere kom endelig Emil, og rundt 23-tiden begynte det ordentlige smertehelvetet. Frem til nå hadde jeg nemlig ikke hatt fysisk vondt. Nå kastet jeg opp, i tillegg til å ha intense smerter i magen og å hele tiden måtte gå på do for å «kvitte meg med alt».

Det er det verste jeg har opplevd, og det ga seg ikke før langt ut på neste ettermiddag. Nesten ett døgn senere var jeg overlykkelig over å endelig være ferdig, men kjente meg fullstendig ødelagt og tom på innsiden. Jeg hadde hodepine, ekstrem jernmangel og var svimmel i mange dager, i tillegg til at jeg var så lei meg. Vi som hadde vært på ultralyd og både sett og hørt et bankende hjerte, som nå plutselig ikke var der mer.

Det hjalp meg ingenting der og da – å tenke at «kroppen ordner opp når det er noe galt», men etterhvert som jeg fikk det på avstand gikk det bedre.  Men jeg har vært så redd for å gå gjennom det samme igjen. Jeg har vært, og fortsatt kjenner meg, redd for at kroppen min «ikke klarer» å bære frem et barn, selv om det kanskje høres dumt ut. Så denne gangen, i juli – da vi fant ut at jeg var gravid igjen, tok det litt tid før vi klarte å innstille oss på det. Tankegangen ble mer sånn her «jaja, da er jeg gravid.. enn så lenge…», og jeg lastet ikke ned noen apper eller bestilte legetime før etter en god stund.

Men så bestemte vi oss for å dra på tidlig ultralyd likevel, bare for å forhåpentligvis kjenne på en liten bekreftelse på at alt var bra denne gangen.

gravid-tvilling2Uke 6 (5+6)

Dette bildet tok jeg etter at vi hadde vært på vår første ultralyd. Eller, Emil ventet faktisk på meg i bilen siden vi hadde Nemo – og vi syntes det var litt for tidlig å fortelle ham at jeg var gravid. Og gjett om jeg fikk SJOKK da gynekologen etter to sekunder utbrøt at «her er det to».

Hva sa du nå???

Hodet mitt ble fylt av tusen tanker på samme tid og jeg ble så glad at tårene rant. Samtidig føltes det ut som en rar drøm. TVILLINGER. To babyer. Vi må ha ny leilighet. Ny bil. To av alt! Jeg hadde aldri før tenkt tanken om at jeg kunne bli tvillingmamma, og jeg nærmest løp ut derfra og gledet meg til å dele nyheten med Emil. Vi ble overlykkelige begge to, og klarte ikke å slutte å se på ultralydbildene. To stykker.

Den neste tiden googlet jeg alt som hadde med tvillinger å gjøre, og symptomene ble flere og flere. Og ikke minst kraftigere. Jeg var helt utslått, ekstremt kvalm og ikke minst hormonell. Midt oppi alt sammen så planla vi bryllupet vårt, som var bare en måned unna. Jeg vekslet mellom å researche tvillinger, bryllup og bryllupsreise – alt på en gang, og følte meg så altfor, altfor heldig.

gr5Da jeg var 2,5 mnd gravid, bare fem dager før bryllupet vårt, dro vi på første svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg hadde bestilt en ekstra ultralydundersøkelse også, ettersom jeg ville at Emil skulle få se. Vi startet med undersøkelsen… Jeg hadde sett for meg worst case-scenarioet mange ganger – å få høre «her er det bare én», så da det faktisk skjedde på ordentlig tok det noen sekunder før jeg skjønte at det var akkurat det som skjedde.

Jordmor fant ett foster med bankende hjerte, som hadde utviklet seg helt normalt, og ett foster som hadde sluttet å vokse i uke 8. Det hadde ikke noe hjertelyd. Hun snakket og snakket, og så gikk det opp for meg. Dette er en missed abortion. Den ene tvillingen har ikke klart seg, men det er ikke sikkert at kroppen støter den fra seg heller – men at den bare forsvinner, eller blir værende resten av svangerskapet. Jeg klarte absolutt ikke å glede meg over at den ene hadde det bra. Jeg følte meg bare helt tom. Hvorfor ødelegger kroppen min barna mine, tenkte jeg. Det er jo ikke noe poeng å være glad over den siste, for det kommer garantert til å skje noe med den også…

Jeg prøvde å ta meg sammen gjennom resten av undersøkelsen, men da vi kom ut på gangen knakk jeg fullstendig sammen. Så jeg ga meg selv ti minutter til å være lei meg, før vi skulle kjøre utover til Losby for å ha møte med fotograf, vigsler og hente Nemo som skulle være med oss resten av uken. Da jeg kom hjem begynte jeg å fokusere på bryllupet og alt som måtte gjøres. Jeg følte at jeg måtte velge: være lei meg – eller å få det på avstand. Det var en merkelig tilstand, men jeg klarte å glemme det litt, og vi hadde et helt fantastisk bryllup. Selv om jeg hadde en frykt for at jeg plutselig skulle begynne å blø, så klarte jeg heldigvis å kose meg.

Dagene etterpå var jeg så sliten som jeg aldri før har vært. Det var nok en blanding av noen lange og stressende dager, mange inntrykk, følelser jeg ikke hadde klart å fordøye og dessuten.. så var jeg jo fortsatt gravid med én.

Rett før vi dro på bryllupsreise bestemte vi oss for å ta en ny sjekk med ultralyd. Da var jeg i uke 12, og jeg ville vite at det fortsatt gikk bra med den ene tvillingen før vi delte nyheten med andre. Dessuten er det en veldig merkelig følelse å gå rundt med én tvilling i magen som har sluttet å vokse. Hvis du googler fenomenet vanishing twin, så finnes det mange måter kroppen kan reagere på i denne situasjonen. Det er nemlig ikke alltid sånn at kroppen faktisk skjønner at noe har gått galt med den ene.

På tross av at disse ultralydbildene viste veldig tydelig to fostre ved siden av hverandre: bare veldig forskjellige størrelser, så klarte jeg å glede meg over at den ene hadde det bra. Det ene lille frøet vårt som hoppet, danset, og veivet med armer og ben inni magen min. Og nå vet vi jo at det er en liten gutt vi skal få ❤️ Han ser ut til å ha det helt fint, og etter disse opplevelsene kjenner jeg meg så utrolig takknemlig og krysser alt jeg har for at det vil fortsette. Det er fortsatt en sorg for meg at vi ikke får to barn i 2018, det må jeg ærlig innrømme at jeg synes er tungt til tider. Selv om jeg vet at det å være gravid med tvillinger er en mye større risiko.

Så kjære lille frøet vårt – du er bare nødt til å holde deg fast!! For vi skal ta så godt vare på deg. Og nå har jeg endelig begynt å kjenne tegn til liv!