Yesterday…

Kort oppsummert fra i går kveld:
Tre av rusbrusene mine forsvant.
Jeg fikk såvidt puste i den dødslange køen inn til utestedet.
Jeg ble tråkket på føttene nesten hele tiden.
Jeg ble vitne til at noen ødela hammeren på bussen FORAN overvåkingskameraet…….
Jeg mistet en øredobb.
Jeg gråt og gråt og gråt i det uendelige. Litt emo.

Ellers hadde jeg det gøy. Urolig kult at jeg møtte på hele syv blogglesere! Kremt, da regner jeg egentlig med mennesker jeg kjenner fra før. For det var utrolig mange kjente der, som sist. Og det er jo egentlig ganske kos. HMM. Har en litt spesiell følelse inni meg nå. En følelse at jeg er på riktig vei. Måtte gjennom en del for å komme hit, men nå er jeg her. Skal fortsette på denne veien. Men nå må jeg gjøre skolearbeid, så får legge de dype tankene mine litt på hyllen.

Can we bring yesterday back around? Cause I know how I feel about you know. I was dumb, I was wrong, I let you down. But I know how I feel about you now. (…) Not a day pass me by, that I don’t think about you. And there’s no moving on, cause I know you’re the one. And I can’t live without you. – About you know / Sugababes.

Ut på byen-outfit

Klarte å slette dette innlegget (og alle kommentarene) uten vilje. Teit. Men dette var outfitet på lørdagskvelden.

Motefokus: Sløyfer

Sløyfer er søtt og trendy. Selv har jeg noen blant annet i hårpynt og på strømper:
 

Kjøpte meg en ny topp med sløyfe på for noen dager siden, også. Cute.

Outfit: Leo leo

Eventyrfestivalen har begynt. Grunnen til at jeg har kledd meg ut, kort sagt. Morro. Mangler bare ørene, men de kommer Lotte med til senteret etterpå. Nå skal jeg altså på jobb hele dagen, etterpå skal jeg stresse hjem og pynte meg. Så skal jeg ut på byen med Susanne, Lotte, Nora og Tina. Planen er å møte noen randoms fra Nesodden. Det kan jo bli gøy. Vet ikke helt hvor vi ender opp, kanskje Gossip Room en gang til? Har forhåndsskrevet et moteinnlegg til dere, så bare å følge med senere i dag selvom jeg ikke er på nett. Gleder meg egentlig til i morgen. Da skal jeg sove så lenge jeg makter. Pusspuss.

(u)Sportyshorty

Coopertesten gikk verre enn forventet. Den første runden gikk forsåvidt greit – jeg hørte på Espen Lind’s «Scared Of Heights», pustet inn kald, frisk luft og vaivet med armene. Jeg jogget med et innslag av smådansing, og det var deilig. Men etter det gikk det bare nedover…. Til «The Way I Are» ble jeg sliten og fikk vondt i magen. Men «Hoppesangen» ga meg kick igjen, og jeg begynte å løpe fortere og fortere. Jeg presset meg selv veldig, noe som resulterte i at jeg plutselig ble lammet av hold i hele kroppen. Det var en ubeskrivelig fæl følelse, og da jeg var ferdig var jeg i total lettelse. Karakter? 2. Feiret med ostekake.

Fikk smykket jeg vant på bloggen til Hanne i posten i dag! Kjempefint. <3 Nå løper jeg på jobb!