Summerlovin’

Blomstertunika/silketopp fra Bikbok
Shorts fra Forever 21
Gladiatorsandaler fra Vagabond
Svart silkebelte fra… unknown
Svarte briller fra en random butikk i San Fransisco

gladgladglad

Da var offisielt min pengekrise over! Har bekymret meg i det siste over at budsjettet mitt til Hersonissos vil være på 300 kr om dagen – noe som er altfor lite for min bruk. Mamma og pappa som er imot ferien har hele tiden nektet for at de vil støtte meg med noe lommepenger. Men jammen meg var ikke mamma i banken i dag og tok ut to tusen kroner i euro til meg. Og overførte ti tusen fra sparekontoen min til brukskontoen. OH YES! Skal unne meg et frisørbesøk, påstøpte negler og et par turer til solarium denne uken. I deserve it. Vi har nettopp vært i butikken og handlet mat til meg for uken som kommer, blir alene igjen så det var greit å slippe å gå hjem fra butikken (som sist husker dere…. resulterte i en sinna videoblogg). Senere i kveld skal jeg kose meg sammen med Nora som jeg reiser med på søndag. Seks dager til. Har ganske humørsvinginger for tiden men for øyeblikket er ting topp.

 

Favorittfrokosten min. Fersk loff, fersk roastbiff og iskald Nestea Peach. Nestea vet dere. Nette Nestea.

Dagens tema: Groups-minner

Er det noen andre her som tidligere var avhengige av groups? Høydepunktet var kanskje i 2005, jeg ble en såkalt «maker» hvor andre kunne bestille ting av meg som jeg laget til deres groupssider. Jeg hadde min egen side, Frozen Crush, som ble skikkelig populær. Etterhvert ble det et skikkelig internettcommunity (litt sånn som disse bloggene), der alle var jenter mellom 13-16 år. Det verste var at jeg (Cazello, som jeg kalte meg), ble skikkelig «populær» der, og fikk meg tonnevis med venner. De lagde til og med gaver til meg. Her er noen av dem.

Det går ikke helt an å forklare hvordan det var, man må nesten ha vært inne i det. Jeg ble helt oppslukt, selvom alt man gjorde var å skrive på discussionsforumer, besøke hverandres sider, jobbe med sine egne og kanskje lage ting for andre. Var ofte konkurranser og lignende. Men etterhvert dabbet alt totalt av, jeg trodde der og da jeg aldri kom til å slutte, men slik ble det. Det ble en overflod av nye brukere, de gamle forsvant og alt ble annerledes. Nå er det så vidt jeg vet ganske dødt hele greia. Men det var en fin periode, det var det. Kan egentlig sammenligne det litt med denne bloggingen, om en lang stund vil alt være annerledes. Men det er jo sånn livet er, alt forandrer seg og man går jo likevel videre.

Alice In Wonderland

Skal på middag til venner av familien som jeg ikke har sett på lenge, inkludert barnekjæresten min Nicolai. Hmm, blir kanskje litt kleint. Divabloggen har skrevet om meg, det var smigrende dét – men har ikke helt oppfattet meg selv som en moteblogger? Skal jeg skrive mer om mote, klær, shopping og det jeg har på meg? Eller liker dere å lese om hverdagen og tankene mine bedre? Tilbakemeldinger er supert!


Blå kjole fra Gina Tricot
Hvit bluse fra Bebe
Hvit bukse fra Sass & Bide
Mørkeblå sko fra Bianco
Smykke fra JC Penny
Droppet den blå hårbøylen.

Kvisetrøbbel og Mamma Mia!

Jeg har fått en monsterkvise. Jeg har nærmest perfekt hud, derfor når jeg først får en kvise blir den svært tydelig (og ikke minst irriterende!). Det gjør vondt å ta på den! Det har jeg aldri opplevd før, tror jeg. Jeg nekter å skvise den eller noe liknende (ææææsj!), selv om Andreas prøver å overtale meg. I går prøvde han såklart å klemme på den selv om han ikke får lov! Og når jeg først har en kvise så går den aldri bort. Noen som har noen tips for å få bort denne ekle grusomheten av en kvise? Hørt noe om tannkrem? Vil ikke ta hull på den, da vil jeg jo bare irritere den verre med all foundation og solpudder. Jeg er forresten veldig heldig ettersom jeg aldri har hatt noe hudproblemer av noe slag. Det er KUN gode gener, mwahaha. Men slipper visst ikke helt unna, likevel.

Var på kino og så Mamma Mia! i dag, med Susanne. Hun kjøpte forresten «Jogger» som godteri til kinoen mens jeg stappet full en hel smågodtpose. Unnskyld meg, men hvem kjøper JOGGER? Sympatigodteri kaller jeg det. Altså sånn man kjøper for å være sympatisk og hjelpe slik at produktet ikke skal gå konkurs. Latterligste godteriet jeg vet om. Men Susanne kjører på! Var umulig å ikke like filmen, selvom Susanne og jeg så på hverandre av og til og falt sammen i latter over hvor teit det var når de begynte å synge. Men når vi ble vant til det var det ganske fengende. Ikke se denne filmen med kjæresten, det er ikke en guttefilm…  Etterpå var vi hjemme hos meg, satt og pratet masse om alt på jord til langt på natt, så Paradise Hotel og liknende. Koselig, denne jenta betyr så masse for meg. <3