Emo-novelle

Novellen min er ferdig. Det er nok ikke alle som er interesserte i å lese den, og det forstår jeg godt! ;)
DU PLEIDE Å KALLE MEG DIN
Jeg står ansikt til ansikt mot meg selv i speilet. Sakte betrakter jeg den lille, svake skikkelsen min fra topp til tå. Gusten hud, knusktørre, bleke lepper, og striper av mascara er tilfeldig plassert nedover kinnene mine. Øynene, som en gang strålte av glede og lykke, er nå såre og blanke. Jeg har alltid vært flink til å lyve med ord, men aldri med øynene. Man trenger ikke mer enn et kjapt blikk for å forstå. Jeg føler meg som en knust porselensdukke som noen har kastet veggimellom tusen ganger mer enn nødvendig. Så skjør som jeg er, knuste jeg allerede på første forsøk. Tårer renner ikke lengre nedover de kalde kinnene mine, alle kreftene i kroppen min har forsvunnet. Sporløst borte. Akkurat som du. Borte.
VIL DU LESE RESTEN, TRYKK HER.
Har forresten skills i å leke emo:

Men, jeg er faktisk ikke emo for øyeblikket i det hele tatt. Uansettt hvor mye dere prøver å leke psykologer og tolke novellen min, så har jeg det fint. Nå har jeg slække mediatimer, og etter det skal jeg på jobb. Blir nok en rolig dag. Når jeg er ferdig kommer Andreas og sover over hos meg. Lenge siden.

En smart oppfinnelse

Denne jakken er så elsk. Da jeg kom hjem i sted hadde mamma ryddet rommet mitt – åhh så deilig. Da slapp jeg å gjøre det selv. I tillegg har hun kjøpt denne snasne tingsen til meg:

Effektivisering kalles det! Nå kan jeg sminke meg og føne håret samtidig om morgenen. Kjøpt på www.nyttognyttig.no.

Nå skal jeg gjøre dette:

Mamma har forresten klart å ødelegge den svarte blondekjolen min i vaskemaskinen. Derfor har hun lovet meg at jeg kan kjøpe hvilket som helst plagg, og så skal hun betale for det. Noen tips?

Hey Sexy

Alltid en god idé å sette på cam når du kommer hjem fra fylla. Kremt. I dag må jeg gjøre masse lekser siden jeg ikke gjorde dem i går. Jeg er nemlig supergod til å utsette ting, å disiplinere meg selv er ikke min sterkeste side. Har noen rapporter som skal skrives, og etterpå fortjener rommet mitt å bli ryddet litt. Og jeg fortjener litt mer søvn. Og så blir det titting på The Hills! Har så lyst til å catche opp med både One Tree Hill, Grey’s Anatomy, Frustrerte Fruer og Gossip Girl – men jeg MÅ skaffe meg dem på dvd først. Det beste jeg vet er å campe i sengen med seriemaraton og masse godis. Eller enda bedre; ostekake. Og en man er glad i.

Noen som vet når de nyeste sesongene av disse seriene kommer i butikkene?

Yesterday…

Kort oppsummert fra i går kveld:
Tre av rusbrusene mine forsvant.
Jeg fikk såvidt puste i den dødslange køen inn til utestedet.
Jeg ble tråkket på føttene nesten hele tiden.
Jeg ble vitne til at noen ødela hammeren på bussen FORAN overvåkingskameraet…….
Jeg mistet en øredobb.
Jeg gråt og gråt og gråt i det uendelige. Litt emo.

Ellers hadde jeg det gøy. Urolig kult at jeg møtte på hele syv blogglesere! Kremt, da regner jeg egentlig med mennesker jeg kjenner fra før. For det var utrolig mange kjente der, som sist. Og det er jo egentlig ganske kos. HMM. Har en litt spesiell følelse inni meg nå. En følelse at jeg er på riktig vei. Måtte gjennom en del for å komme hit, men nå er jeg her. Skal fortsette på denne veien. Men nå må jeg gjøre skolearbeid, så får legge de dype tankene mine litt på hyllen.

Can we bring yesterday back around? Cause I know how I feel about you know. I was dumb, I was wrong, I let you down. But I know how I feel about you now. (…) Not a day pass me by, that I don’t think about you. And there’s no moving on, cause I know you’re the one. And I can’t live without you. – About you know / Sugababes.

Ut på byen-outfit

Klarte å slette dette innlegget (og alle kommentarene) uten vilje. Teit. Men dette var outfitet på lørdagskvelden.