Når babyen skal sove på eget soverom

Da Sander var helt nyfødt tenkte jeg at han skulle få sove inne på rommet vårt til han var seks måneder. Minst! Kanskje ett år. Bare tanken på at han ikke skulle ligge i sengen rett ved siden meg av føltes usannsynlig, han er jo gutten min, jeg vil ha han nære meg hele tiden! Det som er så rart er at jeg elsker han enda mer i dag, det skulle ikke vært mulig.. Men for hver dag er det som om han blir enda viktigere og jeg hadde ikke klart å puste uten, det gjør vondt i hjertet bare tanken på at han ikke skal ha det bra. Og sånn har jeg jo følt det hele veien.

22222Jeg kjente den følelsen av eksplosiv kjærlighet med én gang, likevel føles det ut som om det fortsetter å vokse inni meg for hvert sekund. Det nærmeste jeg kan sammenligne det med må være å være dødsforelska i en fyr, når man ikke klarer å få personen ut av hodet, går rundt og bare smiler av sine egne tanker og kjenner at det kribler i magen av spenning og lykke.

Sånn synes jeg det er å være mamma, bare enda bedre, for det er ingenting jeg ikke ville gjort for dette vesenet her. Det er som om jeg har fått en ny kroppsdel jeg ikke visste at jeg manglet, og så skal han plutselig ikke sove rett ved siden av meg??

333333Litt etter at han fylte fire måneder bestemte vi oss for å begynne med det her hjemme – men vi har jo vært en del på hytta, så foreløpig har det ikke blitt så altfor mange netter. Men det har gått så mye enklere enn hva jeg trodde. Når det er leggetid bader vi han annenhver kveld, og melken drikker han i sengen på vårt soverom. Så bærer jeg han inn på rommet ved siden av, legger han i sengen, gir han smokken og går ut.

Det er jo ikke alltid han sovner like raskt, som regel venter jeg litt utenfor og går inn et par ganger når smokken faller ut, men han pleier å være ganske trøtt. Jeg har tenkt til å kjøpe en større seng (han har blitt så lang!), men jeg tenker det vil føles ekstra trygt for han å fortsette å sove i den samme sengen en stund til. Tror kanskje jeg overtenker det litt, for han virker egentlig veldig trygg i seg selv, men for mange forandringer på én gang er sikkert ikke helt optimalt.

11111Den eneste forskjellen etter at vi flyttet han inn på rommet sitt er at han sover bedre. Jeg vet at han våkner flere ganger i løpet av natten og roer seg selv, men da vi hadde han på vårt soverom måtte vi alltid være musestille når vi selv skulle legge oss, fordi han pleier å være inne i en «lett» sovefase på den tiden. Det har absolutt ikke vært et problem, men jeg tror at nå som han sover på sitt eget rom blir han mindre forstyrret av oss (jeg ser for meg at vi lager mange lyder i søvne, slenger dynen rundt omkring osv, haha).

Jeg er glad for at veggene mellom soverommet ikke er så tykke, og at han ligger helt inntil oss bare med en vegg i mellom. Jeg hører han nemlig like godt både med og uten babycall, så det er litt beroligende ettersom han har blitt så glad i å snu seg på magen (da lager han jo MYE lyd, så foreløpig er det umulig å ikke våkne av det). De siste ukene før vi flyttet han til eget soverom pleide han å våkne litt tidligere, men nå sover han plutselig to timer lengre igjen. Vet ikke om det har noe med rombyttet å gjøre da, men foreløpig har det hvertfall vært en positiv erfaring.

Comments

  1. Linda says

    Jeg tenkte også mye på dette med å vekke babyen med bevegelser, lyder osv. om natten og at det måtte jo være dumt for kanskje babyen ikke fikk sove like godt. Men så leste jeg faktisk på en nettside at det er bare en bra ting at foreldre «dytter» borti osv mens vi sover, for det minimerer risikoen for krybbedød, da babyen aldri får til å falle i dyp søvn. :-)

    • L says

      Dette har jeg aldri hørt om. Nå forholder jeg meg stort sett bare til seriøse kilder og jeg vet ikke hvor du har dette fra, men det høres rart ut.

    • K says

      Det hørtes ikke helt korrekt ut :P Babyer trenger også å få nok dyp søvn slik som oss voksne, du bør nok lese om alle søvnstadier og søvnbehov for babyer.

  2. Maria says

    Jeg forstår ikke behovet for å ha babyen på eget rom, i alle fall ikke når det «stritter litt i mot» å gjøre det. Jeg tenker det er et naturlig morsinstinkt som slår inn når man kjenner at tanken på å legge babyen sin på eget rom føles unaturlig. I fht. krybbedød er det anbefalt å sove på samme rom som babyen det første året, det er det ikke så mange som er klar over. Det er helt naturlig og sunt at en baby skal våkne ofte og sove lett det første året. Spesielt babyer som ammes gjør det, og det er helt naturlig og vist seg å minske risikoen for krybbedød. Jeg hadde fått helt noia av å legge mine små på eget rom så tidlig, men vi er jo forskjellige. Bra å være rolig og ikke bekymre seg for krybbedød ol. også. Risikoen er jo svært liten, men uansett ville jeg overveid om det er en risiko verdt å ta bare for å få bedre netter.

  3. Rakel says

    Hei,
    må bare svare Linda over her. Det er ikke anbefalt at foreldrene sover med barnet for å unngå krybbedød, tvert i mot. Du kan lese om det her på norsk helseinformatikk sine nettsider:
    https://nhi.no/sykdommer/barn/ulike-sykdommer/plutselig-spedbarnsdod/
    Vet ikke hvilken nettside du leste dette på, men både NHI og helsenorge.no skriver følgende: Ikke sov i samme seng som barnet. Samsoving øker risikoen for krybbedød.
    Nå var det ikke dette innlegget handlet om i utgangspunktet, bare synes det er greit med flere kilder når når det kommer slike påstander :)

  4. Linn says

    Jeg må bare svare til kommentaren over her.
    Samsoving er ikke anbefalt med tanke på krybbedød. Men at barnet sover på rommet til mor og far frem til de er et år i egen seng er anbefalt. Bare å lese på nettsidene til landsforeningen for krybbedød eller brosjyren om trygt sovemiljø for spedbarn. Separasjonen fra mor kan være stressende og påvirke søvnen negativ. Jeg kunne i alle fall se på pusten på mitt barn at hun sov roligere enn om hun sov 3 meter unna meg. Da pustet hun mye fortere og virker nesten småstressa. Det hevdes at søvnkvaliteten til små barn blir bedre av og ligge i nærheten av mor. I hvert fall av forskjellige forskere og jeg opplevde det slik med min datter. Men alle barn er forskjellige.

  5. Vilde says

    Det er en nydelig følelse å få ungene på eget rom. Mine sov også mye bedre når de ikke ble vekket av våre bevegelser på natten ❤️

  6. Marita says

    Uff, folk skal henge seg opp i alt mulig rart. Det som føles best for noen, er ikke sikkert er slik for alle! På grunn av dette trenger ikke folk å finne fram kilde på kilde med alt mulig usikker «fakta»! Stå på, dere er helt nydelige <3

  7. Angela says

    Deilig når de kommer over i egen seng og på eget rom. Uansett om de er 4 måneder eller 1 år :-)
    Mine var mellom 3 og 4 måneder. Selv om de allerede sov gjennom natta, så sov både de og jeg bedre når de fikk sine egne rom. De begynte å sove fra siste måltid kl 20 til 08. Der har jeg vært heldig ;-) Inne hos meg sov de også i egen seng, men helt oppe i meg.

    Til Marita:
    De som har lagt ut kilder her, har lagt ut kilder fra seriøse sider som formidler til befolkningen den kunnskapen forskning fra hele verden bygger på.
    Det er mye verre når enkelte bare slenger ut kommentarer uten at de refererer til kilden(e). Det er faktisk ekstremt viktig at slike kommentarer blir sagt i mot med rene fakta.
    Pga kunnskapen man har i dag, dør mange færre av plutselig spebarnsdød. Og de kildene var ikke tilfeldige sider som nevnt. Men de andre rådene er nok lest på en eller annen nettside. Alle kan skrive hva de vil på Internett, derfor er det viktig med kildekritikk.

Legg igjen en kommentar til K Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *