Min person

For ti-elleve år siden ble jeg kjent med verdens kuleste person. Jeg har flere gode venner som jeg er ufattelig glad i og som betyr enormt mye for meg, men dette innlegget vil jeg dedikere til Nora. I løpet av ti år har hun ikke bare vært min aller nærmeste, men mer som en søster. Det er sjelden man har én venn til «alt», både det som er bra og dårlig. Men hun er den første som får høre det om alt går til helvete og jeg trenger støtte. Det er henne jeg ringer om jeg er stolt over meg selv og føler for å skryte hemningsløst, uten at det får meg til å føle meg klein. Jeg er like komfortabel rundt henne som jeg er helt alene, og det er sjelden man møter mennesker som man klikker med på det nivået der alt føles fullstendig uanstrengt.

Det nærmeste vi har vært en krangel gjennom disse ti årene var da vi var på restaurant, og Nora tok regningen – uten å tipse. Jeg hvisket til henne «Du MÅ jo legge på tips!» litt krass i tonen. «Ehh, NEI, det trenger man ikke på restauranter her i Norge» fikk jeg til svar. På vei til trikken etterpå diskuterte vi akkurat dette, og begge stod på sitt. Jeg tror det resulterte i at hun sa seg enig med meg noen dager senere, men det spiller ingen rolle. Fordi vi krangler aldri. Det har aldri vært dårlig stemning, det er aldri noe drama. Vi er aldri sure på hverandre eller irriterte, og det er jo nesten rart med tanke på at man gjerne blir det på sine aller nærmeste. Jeg har aldri vært usikker på hvor jeg har henne, og hun har aldri skuffet meg. Vi vet at vi alltid er der, selv om det hender at det går flere dager uten at den ene svarer på melding eller ringer tilbake.

Dessuten har vi helt likt syn på dette med å avlyse avtaler. Om jeg er sliten, stressa eller bare vil se på tv hjemme i stedet for å henge, så kan jeg bare avlyse, uten å engang få et snev av dårlig samvittighet. «Orker ikke i dag, neste uke i stedet?» kan jeg si, og få til svar «Passer meg perfekt». Haha – det er bare én av tusen ting vi er ganske like på, samtidig som vi også er helt forskjellige på mye annet. Men vi forstår hverandre alltid, og det er så digg med vennskapet vårt.

En annen ting jeg liker så godt med Nora er at hun får frem min aller morsomste side, uten at hun engang gjør noe. Jeg blir bare automatisk mer morsom og glad av å snakke med henne eller være rundt henne, hun drar alltid energien min opp. Og det finnes virkelig få mennesker som henne, som genuint bryr seg så mye om alle rundt seg og ønsker dem det beste. Jeg har aldri sett henne misunnelig eller falsk. Hun unner alle rundt seg godt. Absolutt hele tiden! Ja, hun må nok være den med best karma i verden…. Hun gjør alltid sitt beste for å stille opp for andre og gjøre dem glade, og selv om hun har knapt med tid ettersom hun både er fulltidsstudent, jobber deltid med flere nattevakter i uka, trener, har kjæreste og hund – så er hun ALLTID der. Hun er så viktig for meg at det ikke kan beskrives med ord, og Sander kommer til å vokse opp med verdens beste fadder. Jeg har aldri vært opptatt av å ha flest mulig venner, jeg tenker man skal være sjeleglad man har 1 eller 2 – men alle trenger noen. Og alle burde ha en som Nora! For det gjør livet innmari mye finere, både når det går bra og når det går dårlig.Hipp hipp hipp hurra for verdens beste 29-åring!!! Som alltid sletter Facebook på bursdagen sin fordi hun ikke vil ha oppmerksomhet <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *