Min første jul som mamma

I fjor var vi tre, nå er vi fire og neste år blir vi fem. Dette blir min første jul som mamma! Første julen med han her. Lille gode bolla mi. Det er så koselig å tenke på alle minner og tradisjoner vi skal lage sammen som en familie, og selv om disse første årene kommer til å forsvinne fra hukommelsen hans, så blir de aldri borte fra hjertet mitt. Og heller ikke fra fotoalbumene 🙂 Etter at Sander ble født har jeg brukt totalt 6000 kroner på å lage album, det er nesten sykt… Men det ER så koselig å ha noe å bla gjennom fysisk, og vite at bildene ikke kan forsvinne med mindre huset vårt brenner ned. Og hvis det skulle skje, så har jeg heldigvis backup hos mamma og pappa.

Synes det er litt fint å tenke på at hvis jeg plutselig skulle dø, så vil han hvertfall ha muligheten til å kunne bla gjennom disse albumene og se bilder av oss. Neida, uff!? Får vel heller håpe at det er jeg som sitter og mimrer med det, når han er blitt stor og heller vil ut for å oppleve verden enn å gjøre alt sammen med mammaen sin hele tiden. Åh, gruer meg allerede!

Nå er han straks 9 måneder, og det er rart å tenke på alt som har skjedd siden han var nyfødt. Det har vært mange ulike faser, men jeg vil egentlig ikke si at noen av periodene har vært så slitsomme som jeg kanskje hadde forventet. De første ukene etter fødselen tror jeg de fleste opplever som litt tøffe, og sånn var det også for meg, men vi har jo hatt vanvittig flaks med at han har hatt et godt sovehjerte fra starten. Det merket jeg jo nå som han var ordentlig syk for første gang! Den mest slitsomme fasen hittil må ha vært da han var sååå frustrert og sutrete fordi han ikke fikk til krabbingen, i tillegg til at han fikk sine to første tenner samtidig. Eller da han bare var et par uker gammel og hadde mye magesmerter, så vi måtte teste oss frem til hva som kunne hjelpe (for oss funket det supert å gi litt malt i flasken, og så trappet vi gradvis ned på det). Men alt i alt føler jeg vi har vært sinnsykt heldige og egentlig sluppet veldig «billig» unna sammenlignet med mange andre. Nå er det full fart på dagtid ettersom han krabber rundt, men han sovner på faste tider hver dag og leggingen på kvelden går fortsatt veldig greit. Så dette med å være gravid samtidig som jeg har et så lite barn – det har jo gått over ALL forventning. Mye, mye bedre enn hva jeg forestilte meg da jeg satt der med den positive graviditetstesten. Det var litt tøft i 3-4 uker, men nå kunne det egentlig ikke vært bedre. Så jeg prøver å nyte hvordan vi har det nå mest mulig, ettersom jeg ikke aner hva som venter meg et halvt år frem i tid…. 🙂

I dag har Sander og jeg trillet en lang tur på snøglatte veier og endte opp hjemme hos foreldrene mine. Mamma har bakt lussekatter til oss (NAM!) og Sander leker med Balto. Har aldri sett en labrador være redd for barn? Det tar omtrent en halvtime hver gang før han tør å nærme seg, men akkurat nå ser det ut som de har blitt bestevenner <3

Comments

  1. Siw says

    Det er så koselig med jul nå når vi også har fått en liten på 8 mnd.

    Hvis du hører på podcast slapp Foreldrerådet nettopp en episode om pseudotvillinger. ☺️

  2. Anette says

    Elsker når du skriver denne typen innlegg. Vet ikke hva det er, men det føles så fredfullt på en måte?

    Og bildene er jo virkelig idylliske 🙂

  3. Julia says

    Blir du ikke lei spm om amming? Syns du ikke det er slitsomt når folk påpeker hvor enkelt det er å amme når det faktisk er like enkelt å gi flaske? Da flaske faktisk er det enkleste når det kommer til stort sett alt..

    • Annette Haga says

      Hei! Jeg regner ikke med at noen klarer å sette seg inn i akkurat hvordan det var for meg og hvorfor det ikke funket, og har inntrykk av at de fleste stort sett sier ting i beste mening. Føler meg ikke så «sårbar» for sånt, ettersom jeg føler jeg allerede vet alt som er å vite om amming, så legger ikke så mye energi i det rett og slett. Har aldri syntes at det har vært komplisert eller tungvint å gi flaske jeg heller 🙂

  4. Maren says

    Hei!!
    Sander er så nydelig og for noen fine bilder!! Kan jeg spør når Sander sover på dagen? Prøver å få til fast dagsoving og min er like gammel som din!! Du er btw nydelig som gravid!!

    • Annette Haga says

      Tusen takk! 😀 Han sover kl 11 og 15:30, som regel pleier han å spise 1 time-30 min før, og da sovner han kjapt!<3

  5. Siri says

    Hei! Først og fremst; gratulerer med graviditeten 🙂 jeg fikk selv en gutt noen måneder etter at du fikk Sander så jeg vet hvor stas dette er! 🙂

    Ville egentlig bare si at jeg synes bloggen din er veldig interessant og kjekk å lese, spesielt gøy har det vært å lese om dine gravidoppdateringer når du var noen måneder lengre på vei enn meg. Fikk liksom sett hva jeg hadde i vente, men jeg må bare si en ting; Det er helt sykt hvor forskjellig barseltiden er for oss som har fått barn! Jeg hadde alltid sett for meg og hørt at «babyer sover såå mye, det er ikke så stress som mange skal ha det til» osv. Jeg var i tillegg helt innstilt på at å få barn ikke var noe stress i det hele tatt. Jeg som til og med jobbet på sykehuset og var vandt til travle skift og nattevakter… men neida..! Vi fikk en herlig liten gutt som dessverre ikke sov (sover) noe særlig. Så min barseltid har vært ekstremt slitsom (men også kjekk) og bestått av mange våkenetter og en hverdag med 4-5 timer søvn i forkant. Jeg trodde jeg kom til å gå hjemme å surre, bake boller og vaske klær, ha overskudd, tid til å pusse litt opp osv. Rart hvordan det er. Jeg håper i vært fall at neste mann blir en sovebaby som din (og frisk selvfølgelig) og at du får en med et godt sovehjerte igjen 🙂

    Forresten; hadde egentlig falt av bloggen din en liten stund tilbake, for det var liksom ikke så mye spennende der lengre etterhvert som Sander vokste til og alt var sus og dus, men så leste jeg tilfeldig at du var blitt gravid igjen og da ble det spennende igjen ettersom jeg selv ønsker to tette 🙂 ikke så close men til sommeren kanskje.

    Ellers ønsker jeg deg all lykke til fremover. Jeg følger med videre enn så lenge 🙂

  6. J. says

    Med tanke på bilder anbefaler jeg virkelig appen google photos, genialt til å dele bilder av baby mellom partnere og ubegrensa lagring i sky. Den backer også opp fra laptop. Mye mer oversiktlig enn å ha ting på hardrive eller dropbox. Bare sørg for å backe up i original kvalitet på bildene og ikke i lavere oppløsning 🙂 Den appen har virkelig redda meg fra å miste bilder fra telefonen som ikke var backa opp.

  7. Mia says

    Hej 🙂

    Jeg vil blot ønske dig stort tillykke med graviditeten, hvor er det fantastisk for jer og ikke mindst Sander, som snart bliver storebror – og nu hvor der ikke er mange måneder imellem dem, så skal de nok få rigtig meget ud af hinanden som søskende, og det er virkelig den største gave, som man kan give sine børn. <3

    Derudover vil jeg blot fortælle dig, at jeg synes du gør et virkelig godt stykke arbejde, både med familien og bloggen – du skriver helt fantastisk! 🙂

    Jeg finder endvidere stor inspiration i din fine tøjstil, og lurer i den forbindelse på, hvor høj du er? Dette i forhold til længde på bukser, kjole osv. 🙂

    Jeg nyder at følge med, og er simpelthen så glad for at du startede din blog op igen – har fulgt med i mange mange år!

    God dag 😀

    Kram fra Danmark

  8. Maren says

    Hei nydelige Annette!
    Har et spørsmål som egentlig ikke har noe med innlegget å gjøre.. Jeg er i gang med bryllupsplanlegging og så at dere hadde leid inn en trio av musikere til vielsen, dette er noe vi også er veldig interessert i! Lurer på hvor mye dette kostet?

    Ha en fin førjulstid med den søte familien din!

    • Annette Haga says

      Hei! Jeg husker ikke prisen vi betalte, men det er bare å sende en forespørsel:) ofte er musikkstudenter veldig flinke og gjør det litt rimeligere!

  9. Is says

    Var du flink med barn før du selv ble gravid? Har selv hatt lite å gjøre med små barn og babyer da få venner har barn, og vegrer meg nesten for å få barn selv for jeg kan ingenting..

  10. E says

    Jeg så du helst ønsket en jente som nummer to, og det har jeg stor forståelse for. Men som pseudotvillinger er det forsket på at det psykisk kan være tøft å få først enn gutt og så en jente. (Du har sikkert lest dette selv, også – men legger ved noe jeg fant ved et raskt google-søk):

    «Den pseudotvillingen som kan få det aller tøffest er gutten som blir etterfulgt av en søster. Jenter utvikles ett til to år tidligere og raskere, og dermed kan hun gjerne raskt innta rollen som familiens store og flinke pike – en såkalt funksjonell storesøster.

    – Likevel fortsetter kanskje foreldrene å se på storebror som størst, og blir imponert over de tingene lillesøster får til. De sier kanskje “Se så flink lillesøster er, se hva hun klarer, hun som er så liten” eller “Kan ikke du som er større og eldre greie det når lillesøster kan?” Storebrors selvtillit kan da falle, mens lillesøster blir stor og flink, sier Elisabeth Schönbeck.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *