Min fødselshistorie: Keisersnitt

Ettersom Sander ble født med keisersnitt er nok ikke min fødselshistorie så veldig unik, men jeg vil gjerne dele den med dere likevel!

fo014. MARS KL 05 – 07:

Jeg våknet kl 05, så da gikk jeg like gjerne i dusjen der jeg vasket meg med hibiscrub-såpe, kledde på meg og gjorde meg klar før jeg vekket Emil. Kvelden før hadde vi vært på middag hos mamma og pappa, der jeg begynte å få veldig vondt i magen og hele bekken-området. Så jeg følte det var ganske bra timing at det skulle bli keisersnitt i dag. Da vi satte oss i bilen for å kjøre til sykehuset begynte det å gjøre vondt igjen, og da vi kom frem til Rikshospitalet hadde det blitt enda verre. Da vi kom opp til fødeavdelingen ga jeg beskjed om dette og fikk til svar om at det nok bare var sterke kynnere. Ja ja, tenkte jeg.. Sikkert psykisk også.

14. MARS KL 07 – 11:

På sykehuset fikk vi beskjed om at det denne dagen skulle utføres tre keisersnitt. De to andre skulle opereres først, så derfor ville det bli litt ventetid på oss. Vi fikk et dobbeltrom å vente på sammen med et annet par. Nå begynte det å gjøre skikkelig vondt. Såpass vondt at jeg ba Emil om å ta tiden, og google seg til forskjellen mellom rier og kynnere.. «Du VET når du har rier» – sier Google. Men nei, jeg må si at jeg virkelig ikke synes det var så lett å vite 100% sikkert. Men i ettertid vet jeg jo at jeg absolutt hadde rier på dette tidspunktet – de kom veldig hyppig og varte i ca LANGE 60 sekunder, som jeg måtte puste meg gjennom. Synes det var ubehagelig å skulle stønne og pese høyt med et annet par i rommet, spesielt dersom det skulle vise seg at det «bare» var kynnere..

Ettersom jeg visste at den ene operasjonen var satt opp til klokken 8, og den neste kl 10, regnet jeg med at vi skulle vente til kl 12 før det ble vår tur. Hun ved siden av hadde allerede fått satt inn kateter og skiftet til sykehusskjorte, mens jeg lå der på andre siden av forhenget og vridde meg i smerter – kunne ABSOLUTT IKKE sove eller slappe av i det hele tatt!

ri0…Men plutselig kommer jordmor inn og beklager seg til det andre paret – «dere er dessverre ikke nr 2 i køen likevel, fordi det er en annen som skal være med i en forskningsstudie». Og det var… Meeeg. Jeg ble så glad. Hadde jeg ikke hatt rier kunne jeg jo bare sovet og slappet av. Så nå var jeg så lettet! Jeg hadde blitt spurt dagen før om jeg ville delta i studien (der de ser på forbigående hjerteeffekter hos friske gravide som opereres med keisersnitt), og nå ble plutselig rommet fullt av folk som skulle gjøre meg klar til operasjonen. Inn med kateter, av med klærne, inn i sykehusskjorte, Emil måtte bære tingene våre over til et annet rom – jeg ble lagt over på en annen seng.. Det skjedde så fort. Nå skjønte jordmor at jeg hadde rier, og rett før operasjonen sjekket hun meg: åpning på 4 cm. «Han vil visst ut i dag – på ene eller andre måten».

Rett før operasjonen, da jeg ble trillet inn i rommet og de satte bedøvelse i ryggen, kjente jeg plutselig at jeg ble redd. Jeg sa ifra om det – jeg er redd for at ikke bedøvelsen skal virke, at jeg kommer til å kjenne alt, kan du love at du gir meg nok bedøvelse? En ting jeg ikke forresten ikke hadde tenkt på er at bedøvelsen ikke bare gjelder magen, men at man blir lammet helt ned til føttene – det sier kanskje seg selv (?). Men: da de startet så kjente jeg absolutt ingenting. Det var ikke ubehagelig eller ekkelt, og jeg følte ikke at noen «rotet inne i magen min».

Likevel var det veldig betryggende at Emil snakket masse til meg, og det hele gikk så fort. «Der er stumpen» hørte jeg.. og så.. skrikene. Da begynte jeg å gråte. Han skriker. Herregud, så glad jeg ble. Så tørket de han raskt og jeg fikk ligge med han en god stund før Emil ble med Sander og jordmor til rommet ved siden av.

sander944Den følelsen av å endelig se ham, og å se at han var frisk og fin, det var helt ubeskrivelig. Og han er som en liten kopi av meg selv som baby, bare enda søtere og mer fantastisk selvfølgelig. Legen fortalte oss at han var mer livlig enn et gjennomsnittlig «keisersnitt-barn», og det er jo ikke så unaturlig ettersom riene startet på morgenen samme dag.

14. MARS KL 11-15:

Jeg husker ikke helt hva som skjedde rett etterpå, men de tok en del ekstra tester siden jeg var med på forskningsstudien, og jeg ble koblet på smertepumpe. Lammelsene varte en god stund, og det var veldig merkelig å ikke engang kunne klare å bevege på tærne… Jeg fikk Sander på meg igjen, og han tok brystet med en gang. Såå flink 🙂

sander93Emil og Sander var sammen med meg en liten stund, men så forsvant de fra meg i tre lange timer.. Sander hadde litt lav temperatur, så han ble plassert under varmelampe. Etterpå hadde han sovnet på brystet til Emil og kost seg der i en times tid, før de ble sendt ned på barsel. Jeg ble liggende ganske lenge på overvåkning (litt usikker på hvorfor, antar at det har med lammelsene å gjøre), og jeg savnet dem så vanvittig masse.

Til slutt ble jeg nesten desperat, for jeg trodde de skulle komme tilbake til der jeg var. «Kommer dere hit snart?» sendte jeg på mld til Emil. «Vi er kommet på barsel nå, venter på deg her» fikk jeg til svar, og da ble jeg nesten på gråten – og fikk tak i en sykepleier asap. Så ble jeg trillet ned til barsel jeg også, ENDELIG! <3

sander-14mars• • •

Jeg har skrevet en liten dagbok fra dagene etter fødsel også, som jeg tenkte å dele med dere litt senere. Dagene glir sånn inn i hverandre og det er så fort å glemme ting, så jeg er glad jeg har notert ned litt underveis slik at jeg husker det bedre. Selve operasjonen/fødselen var smertefri og gikk veldig bra, og det å komme hjem med Sander har vært helt fantastisk. Jeg har ikke kjent på noen triste følelser eller vært usikker på mammarollen i det hele tatt, noe jeg er så glad for.

sander0Men, det har vært noen virkelig tøffe dager i det siste! Og da mener jeg fysisk sett. Jeg har hatt, og har fortsatt, mye vondt. Selv om keisersnitt er veldig vanlig, så er det virkelig en omfattende operasjon, og jeg har slitt med ekstrem slimhoste – noe som ikke akkurat har hjulpet.. Og når det kommer til ammingen… det må jeg lage et eget innlegg om. Det blir heldigvis litt bedre for hver dag som går, og uansett hvor vondt det gjør så er det selvfølgelig verdt alt!! Føles ut som om jeg skal sprekke av kjærlighet konstant.

Comments

  1. Mia says

    Åååh. Gratulerer så mye med Sander. <3

    Sikke en fin fødselsberetning!

    Håber I nyder dagene i fulde drag – og at du snart får det bedre med dine smerter!

  2. Ingvild says

    Ååå jeg ble skikkelig glad av å lese det her! Du virker som en fantastisk person og fortjener alt godt <3 kos deg masse med den fine familien din!

  3. Tine says

    Først og frems- gratulerer så utrolig mye med lillegutten deres! Han er helt nydelig <3

    En ting jeg "hang meg litt opp i" i teksten var at den nyfødte og far ble sendt på barsel for å vente på deg? Hva er det for noe? All biologi og sunt vett tilsier jo at han skal rett tilbake på til mor så fort han har stabil kroppstemperatur :O Kjente jeg fikk vondt av dere der. Det er selvfølgelig ikke deres skyld, da <3

    Masse lykke til som småbarnsmor! Nyt det <3

  4. M says

    Ikke nøl med å få hjelp av ammehjelper dersom ammingen gjør vondt og ikke er kommet igang helt enda! Den første tiden er viktig, od det er viktig å få hjelp til å sjekke ammeteknikk, sugetak etc for at du skal unngå unødvendig smerte!

    ps. Anbefaler deg også å lese om fjerde trimester, nyfødtperioden og amming og fordelene ved amming generelt. Min erfaring er at man har en litt mer glorifisert tanke om hvordan ammingen skal være, men så er ikke virkeligheten slik, og det kan føre til mye usikkerhet. Derfor synes jeg det hjalp å lese mye for å forstå at det er sånn det er og sånn det skal være – det er ikke noe galt med babyen eller meg, det er bare ikke samsvar mellom virkeligheten og forventningen som presenteres i dagens samfunn. 🙂

    Lykke til med ammingen! You can do it! 🙂

  5. Linn says

    Han er heilt nydelig ! Eg fødde sjølv ein heilt perfekt gutt 11 mars 🙂 SÅ stolt!
    Kor har du kjøpt den bodyer Sander hadde på bilde du la ut på instastory ? Kvit med svart kant, med ein eller anna tekst .. mom .. ?

    Lykke til, nyt, nyt !! Babytiden går så fort
    Klem Linn

  6. Signe says

    Gratulerer så mye med babyen – og takk for at du deler og har delt så mye gjennom graviditeten. Har vært så spennende å følge deg! Jeg har selv termin dagen etter din opprinnelige, og har funnet så mye glede i bloggen din det siste året 🙂 Takk igjen! Kos deg mye med den nydelige gutten din.

  7. Vilde says

    Jeg håper sånn at ammingen ordner seg for deg, selv om det ikke er noe i veien for flaskebarn. Min første ble (til min fortvilelse) flaskebarn. Hun tok ikke puppen i det hele tatt og jeg prøvde iherdig å få det til og matet henne med kopp i mange uker. Til slutt måtte jeg bare akseptere at hun ikke kom til å ta brystet. Det var så mange som fortalte meg at pupp var bedre og at man ikke fikk samme kontakten når man ga flaske. Med nummer to fikk jeg til ammingen, men han la ikke på seg tilstrekkelig og var veldig urolig. Ammepoliklinikken ba meg gi tillegg på flaske etter amming og håpte at produksjonen min skulle øke når jeg fikk litt mer hvile. I dag gjør vi ca 70% amming og 30% flaske og jeg kan med hånden på hjerte si at man får like god kontakt med amming som med flaske. Hadde jeg endt opp med å kun gi flaske denne gangen også så hadde det vært helt greit 🙂 Masse lykke til. Jeg syns det er så spennende å følge med dere og setter veldig pris på at du deler. Det er en fryd!

  8. Sandra says

    Så rørende og flott! Kos deg masse, Anette! Nyt den fine tida du har foran deg nå ❤️ Som alle sikkert har sagt, den går så uendelig fort!

  9. Tina says

    Gratulere så masse! ❤
    Har du vært på ammehjelpen.no? Anbefales! C-grepet redda min amming. Når er hun 1 år og ammes fortsatt. Sjekket stramt tungebånd og at han har ordentlig tak? Amming skal ikke gjøre vondt, det er en myte. Ta kontakt med en ammehjelper :),

  10. Marte says

    Hei Anette,
    Du får sikkert masse tips nå som du sier du sliter med amming, men her kommer et fra meg også. Amming skal ikke gjøre vondt og det kan bety at det ikke er som det skal. Er det noen som har sett på tungebåndet hans? Dette har STOR betydning. Anbefaler deg å melde deg inn i støttegruppe for stramt tungebånd på Facebook for å få hjelp der. De er veldig flinke. Evt ta kontakt med Annette resch (dr.barnegod) Hun er veldig flink på dette med tungebåndet. De har også tilknyttet
    flinke ammehjelper som også har peiling. Lykke til! ☺️

  11. Henriette says

    Så fantastisk, får helt tårer i øynene jeg! Litt ekstra spesielt er det nok å lese dette for meg som også har en kjæreste med barn fra tidligere forhold. Jeg har også kjent på følelsen av at det kanskje ikke blir like spesielt for han når det er vår tur, som du skrev i innlegget ditt for en stund siden. Huff, det er litt vanskelig, men jeg kan se for meg at slike følelser forsvinner når den nye babyen kommer.

    En utrolig vakker baby og mor<3 Igjen, gratulerer så mye!

  12. Sofia says

    Rørende lesning! Blir aldri lei av å lese fødselshistorier!

    Ammingen var helt j**lig for meg i starten, men tro meg, det går over! Og skulle det ikke gå over, så finnes det faktisk flasker og NAN og det går også bra! 😉

    Nyt tiden, den går mega fort!

  13. Gunn says

    Annette! Søk hjelp hos ammepoliklinikk etc for å få hjelp med amming, det redda hele sulamitten for meg. De sa at han hadde bra sugetak, men på ammepol oppdaga de at han kobla seg på helt feil. Det førte til mye blod, svette og tårer bokstavelig talt. Alt løste seg på 30 min hos en ammekyndig. Det skal ikke gjøre vondt (selv om det kan være litt sårt i starten). Lykke til 🙂
    PS. Gratulerer med den fine lille nye stjerna 🙂

  14. Linn M says

    Husk at du har vært operert, lett å glemme etter noe så fantastisk som å endelig få møte babyen sin! De første ukene er ikke tidspunktet for å være supermenneske:-) PS, anbefaler deg å melde deg inn i ammehjelpsgruppa på Facebook. MASSE god hjelp å få!
    Hilsen januarmamma som gikk gjennom hastekeisersnitt

  15. Nina says

    Gratulerer så mye med baby! Hvis det gjør vondt å amme, burde du sjekke om babyen får riktig og godt tak. Amming skal IKKE være smertefullt! Noen babyer har for kort streng under overleppa, noe som hindrer at han får godt tak. Babyens munn skal dekke hele brystvorten. Kan være lurt å be om råd/hjelp fra jordmor eller helsestasjonen. Lykke til med barseltiden!

  16. Linn Therese says

    Hei og gratulerer sååå masse med en nydelig gutt! ❤️

    Ville bare tipse deg om «Mepilex transfer» for å bekjempe såre bryster. De første ukene er ofte vonde pga spreng og litt vanskeligheter med teknikk, men disse plastrene lindrer godt og kan brukes mellom hver amming! Reddet meg ☺️

  17. Camilla says

    Ikke så veldig unik ?

    Jo, det er den, så absolutt!! Jeg ble også rørt! Utrolig at han faktisk ville ut samme dag og at fødselen egentlig hadde begynt når du fikk keisersnitt. Nydelig liten gutt <3 Gratulerer!

  18. Camilla says

    Hei igjen

    Det tok 3 uker før min datter klarte å ta brystet ordentlig, så ikke gi opp. Det er ikke alltid så lett. Det skal ikke gjøre vondt, det går seg nok til.

    Camilla

  19. Cathrine says

    Så fin blogg og SÅ fin baby S er<3
    I og med det gjør vondt betyr at babyen tar brystet og suger. Det som er i starten er at melkepoduksjonen begynner å det kan være smertefullt og såre brystknopper. Varme myker opp melkeganger og får melken til å renne av seg selv og dermed trenger ikke babyen å suge så hardt eller så lenge. Om du ikke har varmeflaske, ta noen kluter med varmt vann inn i en plastpose og ligg oppå brystene. Verdens beste tips;-)
    Hilsen en tobarnsmamma:-)

  20. Rebecca says

    Fin fødselshistorie!
    Ville bare si at jeg slet skikkelig med amming og det var så vondt at jeg grudde meg skikkelig til hvert måltid baby skulle ha. Det ble så galt at jeg blødde, jeg gråt hver gang jeg la til babyen og hadde det dårlig. Det viste seg at jeg hadde gått med brystbetennelse siden barseloppholde på sykehuset. 6 uker senere fant vi ut at det var brystbetennelse (noe jeg ikke unner min verste fiende engang!) og ting ble heldigvis bedre etter medisin osv. Tenkte å fortelle sånn at du er klar over at smerten skal avta etterhvert! Du vet det sikkert, men føler du noe er galt råder jeg deg virkelig til å be om å bli testet for betennelse. Jeg ble ikke testet fordi «jeg hadde ikke feber» men likevel hadde jeg sterk betennelse. Så stå på ditt, spør om hjelp. Amming er ikke bare-bare, men fyyy så koslig det er når det går knirkefritt♥️ Kos deg med den nye tilværelsen.

  21. anja says

    Har ammet 3 barn og alle har d rett og slett vært vondt de første ukene, og sår de lux på brystvortene. Smertefullt. Men d går over, tar bare litt tid å lære teknikk både for deg og den lille. En Paracet og en Ibux var redningen en periode. Det blir bra 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *