Ingen separasjonsangst

Gjett hvem som skal reise bort i helgen! Ok, det har jeg forsåvidt allerede blogget at jeg skal.. Men nå er jeg pakket og klar for hyttetur, og Nora plukker meg opp når som helst. Vet ikke helt hvordan det skal gå med tanke på at jeg tror jeg kommer til å savne Sander uendelig masse. Jeg har vært borte fra han en helg tidligere, men da var han mye mindre og det føltes litt lettere på en annen måte?

Nå er han jo så mye mer «med», og da ser jeg for meg at han synes det er rart at jeg plutselig ikke er hjemme. Samtidig.. Det er ikke så lenge siden jeg var sengeliggende i over et døgn uten å se han, og da kunne han ikke brydd seg mindre!? Han har ikke vist tegn på separasjonsangst én eneste gang hittil, kanskje jeg burde bli fornærmet… Men det er jo egentlig bare bra, så kan jeg ha en fin helg borte uten å få dårlig samvittighet 🙂 Og så tror jeg det blir digg for Emil å ha en helg hjemme med han alene, og få ha egentid når han sover uten at jeg hinter om diverse ting jeg helst vil at vi skal få gjort, haha..

I går var jeg på fødeavdelingen inne på Ahus og det er helt surrealistisk å tenke på at om ca 10 uker ligger jeg kanskje der på barsel! Jeg har blitt så vant til å være mammaen til Sander og selv om han fortsatt er liten, så klarer jeg ikke å forestille meg hvordan det er å bli mamma til en annen liten person. Det føles nesten skummelt!

Jeg er på en måte så trygg på Sander og alle hans behov, det var jeg allerede fra dag 1, men nå blir det kanskje noe helt annet – og jeg klarer bare ikke å forestille meg det. Man skulle jo trodd at når man har barn fra før så tenker man automatisk at man «kan» det, men jeg føler bare at jeg «kan» Sander og ikke alle andre babyer… Men dette er jo også MIN baby. Jeg tror jeg bare trenger å se han, for å skjønne det ordentlig, og så håper jeg det føles like naturlig. Om det ikke er sånn fra starten, så går det seg sikkert til.. Er bare så vanvittig takknemlig for at jeg har Emil. Du finner ikke en tryggere, mer kjærlig og flink pappa enn han, og helt i begynnelsen hvor jeg kunne være litt usikker, så hjalp det så mye å føle at vi var sammen om det. Jeg trengte ofte bekreftelse på om han var enig i ting jeg tenkte eller ikke, og tryggheten hans smittet veldig over på meg.

Nå må jeg dra! Håper dere får en fin helg <3

Comments

  1. Tonje says

    Å kos deg masse på jentetur vakre deg. Min datter på 10 måneder er sykt mammadalt, det er så slitsomt. Har ikke samvittighet til å reise i fra henne. Håper det retter seg når pappan går ut i permisjon.

  2. I says

    Jeg også følte det slik fire år etter jeg fikk min første fikk jeg en liten jente. Husker jeg tenkte «kan jeg bli like glad i en ny liten tass», å gjett om man kan 🙂 <3
    Men denne lille nye tassen kan også ha helt andre behov og være helt annerledes. Min jente er og har alltid vært helt annerledes enn sønnen min, det måtte jeg venne meg til, å brukte litt tid på å skjønne hennes behov, så var henne mye mer «håndfull» enn sønnen min var, og det var også en utfordring, selvom jeg gjorde mitt beste så føltes det alltid ut som om jeg kunne ha gjort mer, hun hadde mye magevondt som ikke kom av verken låsninger eller kolikk, da er det ikke annet å gjøre enn de vanlige tingene. Men du venner deg nok fort til denne lille nye tassen også, og det kommer Sander også til å gjøre. Etter noen måneder kunne man ikke tenkt seg et liv uten akkurat som om du ikke kunne tenkt deg et liv uten Sander.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *