Gravid – uke 24

Gravid uke 24
24 uker + 6 dager
Trimester: 2
Termin: 18. mai

Siden sist: Nå har jeg vært på min andre svangerskapskontroll! Denne gangen har jeg droppet å gå til fastlegen og går kun til jordmoren som fulgte meg gjennom svangerskapet sist, synes hun er så søt og flink. Fikk tatt blodprøve som skal gi svar på om babyen har samme blodtype som meg (siden jeg har rhesus minus), og så fikk jeg tilbakemelding på at jeg trenger å ta daglig tilskudd av jern. Det var ikke noe sjokk.. Da hun tok blodtrykket mitt lurte hun på om jeg var veldig svimmel, fordi det var visst ganske lavt. Det har vært lavt alle gangene – under forrige graviditet også – men nå var det nede på rundt 90/50. Ingen aning om hvorfor det er lavt, men det er visst bedre at det er litt lavt enn for høyt.

Pluss: Jeg slipper å ta glukosebelastningstest denne gangen! Eller det er kanskje frivillig å ta den uansett, men siden Sander var normalt stor, litt under gjennomsnittet, så trenger jeg ikke ta den igjen. For FY det var så mye mer kvalmende enn jeg hva hadde forberedt meg på, usj. Ellers var det veldig koselig å høre babyens hjerteslag med doppler hos jordmor.. I går kveld var første gangen han sparket så hardt der inne i magen at jeg nesten ikke fikk sove.

Minus: Mye tanker rundt fødselen, én ting er smertene underveis men det andre er hvordan kroppen vil være etterpå. Har hørt så mange skrekkhistorier, ikke bare rundt revning, klipping osv, men ting som endetarmsprolaps, fremfall av livmor og gudene vet hva, masse snasne ting jeg ikke er så keen på. Vil gjerne høre fra dere som har født vaginalt om det var noe dere skulle ønske dere var forberedt på, ting som dere skulle likt å vite i forkant? Jeg tenkte å skrive et innlegg om dette når det kommer til keisersnitt, så stay tuned… Jeg var på fødselsforberedende kurs (og skrev ferdig et fødebrev sist gang som jeg aldri fikk bruk for), så egentlig er jeg sikkert ganske informert. Og jeg vet at ingen fødsler er like, alle har ulike historier og opplever det forskjellig. Jeg er nok bare mer nervøs denne gangen, uten at jeg vet hvorfor. Føler jeg slapp «billig» unna sist, siden det ble keisersnitt – selv om det ikke var spesielt gøy det heller. Får prøve å tenke mer på det som er belønningen <3

Vektoppgang: + 5kg!

Babyens størrelse: Ca 30 cm langt fra hodet til føttene og veier rundt 700-800 gram. Kjenner tydelig at han har vokst mye på kort tid nå. «Barnet kan ligge slik at det presser på urinblæren» står det i Preglife-appen, og deeeet er ikke tull.

Kropp og forandringer: I dag våknet jeg opp med leggkramper.. Som jeg skrev for litt siden så føler jeg meg plutselig veldig mye mer gravid enn for bare noen få uker siden. At magen har blitt større er én ting, men jeg blir til tider andpusten og har ofte kynnere. Ingen av de vanlige bh-ene mine passer lenger. Dessuten må jeg tisse sånn ca hver halvtime! Heldigvis ikke på natten, jeg sover veldig godt og har foreløpig ikke problemer med å finne gode stillinger. Akkurat det er nesten noe jeg gruer meg til, for jeg husker så godt hvordan det var på slutten i tredje trimester. Føler meg heldigvis ikke så tung og stor helt enda.

Ukens must-have: Gravidbuksen min fra Good American, har blogget om den tidligere og jeg elsker den! Synes det er så digg å ha en jeans som er høy på livet, med «vanlig» knapp, og likevel masse stretch til den voksende magen. Synes egentlig det har vært lettere å kle meg som gravid denne gangen, uten at jeg har kjøpt meg noen flere andre maternity-klær. Kommer heller til å kjøpe vanlige klær i en større størrelse, eller bruke de plaggene i garderoben som fortsatt passer (bukser med strikk i livet, ribbestrikkede kjoler og gensere ++). Synes forsåvidt det er litt kjedelig å kle seg som gravid på vinteren da, når man enten må bruke bukse eller strømpebukser til alt. Går man gravid på våren/sommeren kan man jo bruke så mange fine omslagskjoler, skjørt osv.. Men nå har jeg jo termin i mai, så da rekker jeg kanskje litt av de type antrekkene på slutten 🙂

Comments

  1. Karoline says

    Lykke til med fødsel 🙂

    Epidural er hvertfall guds gave til kvinnen ? En annen ting jeg ikke var forberedt på var hvor vondt det var i ettertid når morkaken satt fast og de måtte trykke meg på magen. Den kan komme lett ut, men kan også sitte fast. Jeg slo nesten til jordmor for det var så smertefullt. Men ikke alle opplever likt. Jeg hadde en tøff fødsel, men de fleste får dusje og føler sej raskt fit for fight 🙂 Det blir nok slik for deg også!

  2. Ida says

    Ting jeg ikke var helt klar over før fødsel:
    -det kan hende de må dra litt forsiktig i navlesnoren når morkaken skal ut, og det føles generelt litt rart å trykke ut morkaken, men ikke vondt
    -før du får dra videre til hotell/barsel må du tisse i et bekken så de ser at du tisser normalt ?
    -det føles overraskende normalt å sitte med beina i bøyler mens du holder babyen din samtidig som noen klemmer deg på magen og eventuelt syr littegrann
    -det blir veldig mange innvendige undersøkelser, men du kan si fra hvis du ikke vil at det skal gjøres noen akkurat da pga en sterk rie eller noe slikt.

    Og aller sist: det går nå som regel helt bra ?

  3. Michala says

    Jeg fødte vaginalt i juni ifjor. Ting gikk ikke som jeg hadde trodd og det ble litt dramatisk. Er det noe jeg ville ha gjort annerledes så var det å stole mer på meg selv og kreve mer forklaring for valg de tok. I tillegg hadde jeg villet hatt en person ekstra med. Hadde med samboer og han var helt fantastisk. Men etter datteren min kom ut måtte han bli med henne, og da lå jeg igjen alene. Det hadde vært godt å hatt noen der da.
    Et tips til etterpå er å kjøpe et slags håndholdt bidet, jeg kjøpe et på Amazon som var helt fantastisk! Det var så mye bedre å bruke det enn dopapir den første tiden da jeg måtte sy endel.
    Verdt å nevne at ting har blitt bra nedentil etter, og jeg både revnet og ble klippet. Så selv om det skjer, så går det somregel bra!

  4. K.A.S says

    Jeg grudde meg så utrolig mye til å føde, men underveis var det helt overkommelig vondt og i ettertid har jeg ikke tenkt på det som vondt en eneste gang. Gleder meg til jeg snart skal føde igjen! Ingenting å grue seg for – selv om man aldri vet hvordan fødsel man får. Jeg grudde meg i hvert fall helt uten grunn.

    Mitt tips som jeg leste og hørte om på forhånd som hindrer 99% av alle revninger er å høre på jordmor. Ikke press når hun sier du ikke skal presse. Ta pause og pust (selv om trykketrangen er STOR) og vent på klarsignal, så går det uten både rifter og endetarmsrevn eller fremfall (hvor det er vel så viktig å ikke løpe og hoppe osv i tiden etter fødsel for å unngå).

    Lykke til! Føde er kult!

  5. Marianne says

    Nå er alle fødsler forskjellige, men min opplevelse var bare positiv. Gruet meg og tenkte på mye av det samme som deg. Det som overrasket meg var at det gjorde så vondt i perioden før jeg kunne presse. Når pressriene kom var det en lettelse og siste del av fødselen var minst smertefull. Det overrasket meg. Jeg fikk ingen smertestillende da fødselen gikk fort. Ikke ha noen forventninger, ta det som det kommer – jeg er sikker på at du får en fin fødselsopplevelse! 🙂

  6. Martine says

    Jeg er førstegangsfødende. Ungen måtte taes med vaakum fordi hun hadde hånden på kinnet og ikke kom ned siste delen før hun ble veldig stresset og det ble litt hastverk.. derfor måtte jeg klippes og taes vaakum.. var det jeg gruet meg mest til og fryktet skulle skje.. men null stress, er så glad for at jeg ble klippet istedenfor å risikere å revne ☺️ Synes ingenting angående klipp/bedøvelses sprøyta eller syingen var noe vondt. Husker ikke en gang noe av smerten når jeg presset henne ut. Tiden etter var heller ikke så vond som jeg var redd det skulle bli.. det verste med hele fødselen var riene frem til jeg fikk epidural. var 4-5 cm åpningen når jeg kom på sykehuset og fikk epidural ganske kjapt.

  7. Mari says

    Fødte sønnen min vaginalt for bare litt over en uke siden. Kjempefin opplevelse! Liten rift som måtte sys, var litt sår dagen etter, men så helt fin? Fire timer etter han hadde kommet hadde jeg allerede dusjet, spist og vandret litt i korridoren på fødeavdelingen med babyen. Dagen etter gikk vi tur på nesten en time.
    Hadde noen veldig intense rier like etter jeg ble lagt inn, men etter jeg fikk epidural gikk alt veldig fint! Ventet liksom på «det verste» som aldri kom?‍♀️

  8. Stine says

    Hei. Fødselen din kommer til å gå så bra! Og ved vaginal fødsel kommer de fleste seg fort, det er positivt. Det jeg skulle ønske jeg visste på forhånd var hvor lang tid syingen etterpå kan ta. Jeg lå 3 timer etter fødsel og ble sydd, men er glad for at det ble gjort ordentlig og at jordmor tok seg så god tid. Men trodde de tulla da de sa det kom til å ta noen timer… Og har hørt flere si det er vondt å få ut morkaka, det synes ikke jeg. Så det er individuelt. Masse lykke til, det er så spennende å følge deg og din familie 🙂

  9. Tilde says

    Så gøy å lese:)
    Jeg vil gjerne dele litt om mine fødsler med deg:) Som man vet er alle fødsler forskjellige, men ikke alle får prolaps i stumpen osv heldigvis…
    Jeg var selv livredd for disse tingene.
    Hadde keisersnitt med nummer en for to år siden og fikk nummer to med vanlig fødsel nå for en måned siden:)
    Det gikk veldig bra! Det var mindre vondt enn keisersnitt spør du meg. Synes det var fryktelig vondt med den sprøyten i ryggen og rivingen inni magen:/ Fødselen gikk såå fint! Etterpå var jeg helt frisk og fin kun litt sår nedentil, men det var ikke ille. Håper du er like heldig som meg:)

  10. Madelen says

    Jeg fødte for første gang i juli i fjor, og fødte vaginalt. For meg så gikk fødselen utrolig fort (5 timer fra jeg våkna med litt vondt i magen til bebisen var ute). Jeg kom på sykehuset med 5-6 cm åpning og ble undersøkt. Hadde såpass smerter at jeg kasta opp og skalv som bare det (adrenalinet tok kroppen min til nye høyder?) men i sekundet jeg fikk epidural gikk smertene «over». Epidural må jeg bare si er livets oppfinnelse! Jeg har både sett tv program og hørt fra folk at epidural er såååå grusomt pga det er ei sååå stor sprøyte å masse tull, men det var virkelig null problem. Når riene tok seg opp å jeg måtte presse satt babyen fast. Jeg måtte da klippes.. det var greit vondt, men det glemmer du fort. Helt ærlig syns jeg det «verste» med fødselen var å bli sydd etterpå. Ikke fordi det var vondt (får jo bedøvelse) men fordi det var DRYGT rett og slett. Etter en fødsel er man ikke keen på at det skal herjes «nedi der» noe mer enn nødvendig altså? jeg tenker som så at du aldri kan være forberedt til en fødsel uansett hvor mye du leser deg opp/kurser deg. Du må bare ta det som det kommer å det kommer til å gå SÅ fint? litt kortere sagt; jeg skulle ønske jeg visste at epidural var GULL og at det var null stress å ta det (jeg venta unødvendig lenge for å ta epidural fordi jeg grua meg) så skulle jeg ønske jeg visste at det å bli klipt går greit. Jeg skulle også ønske jeg visste på forhånd at rumpa mi ikke kom til å eksplodere under fødsel selv om det kunne kjennes sånn ut,haha! Vaginal fødsel er en spesiell men fin opplevelse (er min erfaring) ❤️

  11. Evelina says

    Hei!
    Jeg fikk også keisersnitt under fødsel nummer en. Det var fordi jeg lå i aktiv fødsel i over 10 timer uten at det skjedde noe. Jenta bare lå og stanget i bekkenet mitt mens jeg hadde full åpning.

    De to siste fødslene jeg hadde vil jeg imidlertid si var 100000 ganger verre. Da lå jeg henholdsvis i syv og ni timer i aktiv fødsel, men takke meg til keisersnitt, altså! :O jeg føler i hvert fall at det ikke er en underdrivelse å si man slipper billig unna da, for det gjør man så visst. Jeg hadde i tillegg vanvittig mange plager med infeksjon og smerter i ettertid av keisersnittet, men gi meg det x 10 framfor en vaginal fødsel. 🙁

    Er gravid med min fjerde nå og har fått innvilget keisersnitt grunnet enorm fødselsangst.

  12. Marie says

    Husk at man hører nesten bare om di tilfellene det er noen komplikasjoner. Folk liker å prate om katastrofer. For alle slike ting er det ganske mange fødsler uten problem.
    Jeg har to vaginale fødsler og har vært helt fin etter bare en dag eller to. Mellom en og to gikk jeg på gravidyoga, det hjalp meg masse på å bevisstgjøre meg på pusting og fokus.

  13. Karoline says

    Hei du! Jeg fødte vaginalt for 16 mnd siden og hadde en kjempefin opplevelse. Ja, det var vondt, men veldig overkommelig likevel. Det var vondt på en konstruktiv måte, jo vondere det var jo nærmere var jeg at det var over. For min del styrte og styrer, jeg helt bevisst unna alle skrekkhistorier. Hvis noen vil fortelle noe negativt sier jeg nei takk. Jeg er gravid igjen, like langt som deg, og er mer «bekymret»for at det skal være noe nå som gjør at jeg må ta keisersnitt. Troooor at det for mange innebærer mer plager i etterkant enn vaginal fødsel ofte gjør. Jeg har så mange rundt meg som har født vaginalt og ingen har fått noen av de alvorligste komplikasjonene. Det er jo ikke så vanlig, men likevel hører vi veldig mye om det når vi venter barn. Masse lykke til!?

  14. E says

    Jeg har født vaginalt og det er egentlig flere ting jeg ble overrasket over. For det første, veldig overrasket over hvor lite vondt selve pressingen gjorde i forhold til åpningsstadiet. Pressingen var for meg bare som en slitsom treningsøkt. Vondt når hodet sto i åpningen, men ellers ikke så ille syns jeg. En annen ting som jeg ikke hadde hørt noen snakke om fra før og ikke var forberedt på var dette med å tisse i etterkant av fødsel. Det første døgnet etter fødsel kjente jeg ikke når jeg måtte tisse og måtte da tisse etter klokka. Det første halve døgnet gikk ikke det en gang og de måtte komme inn og tømme meg med kateter. Har i etterkant fått inntrykk av at dette er ganske vanlig og skulle gjerne ha likt å vite akkurat det på forhånd.

  15. Andrea says

    Jeg fødte vaginalt noen mnd før deg, helt uten smertelindring og det gikk kjempe fint, måtte sy noen sting.
    Føler at kroppen gitt tilbake til sånn den var rett etterpå.
    Litt ubehagelig å tisse i noen dager etter fødsel, men fikk tips om å gjøre det i dusjen med rennende vann og da gikk det helt fint.

  16. Stine says

    Hadde selv keisersnitt første fødsel, og skulle ha barn nummer to for fire mnd siden. Jeg gruet meg veldig til en naturlig fødsel ette tidligere keisersnitt, var forberedt på alle tenkelige komplikasjoner, men fødselen var helt fantastisk! Det morsomste og mest spennende jeg har vært med på. Vondt, men helt overkommelig! Man blir godt fulgt opp under fødselen, ved tidligere keisersnitt, og lavere terskel for å gripe inn underveis. Jeg følte meg aldri utrygg. Skal jeg føde igjen vil jeg gå for naturlig fødsel uten tvil! Lykke til, og Heia deg uansett hva det blir!

  17. Charlotte says

    Hei! Skjønner godt at tusen tanker surrer gjennom hodet ang fødsel. Jeg har opplevd to vaginale fødsler som begge gikk kjempe bra med kun noen få sting og uten store etterplager. Jeg var støl steder jeg ikke visste jeg kunne være støl, men mot det fikk jeg litt paracet og jeg tisser fortsatt litt på meg ved brå bevegelser eller lignende, men det krever nok bare mer trening. Etter første fødsel kom jeg ut av dusjen og sa at dette kunne jeg gjøre annenhver uke? etterriene var dog litt verre med nr to. Tenker at det er umulig å forberede deg for alt ved en fødsel, ha troen på at du, sammen med mann og kyndig helsepersonell klarer denne jobben sammen.

  18. Cecilie says

    Jeg har ei frøken på 9 måneder og fødte vaginalt. Hun kom som stjernekikker (nesa opp), da hun snudde seg under fødselen – jordmor ble med andre ord like overrasket som meg da hun kom ut med hele seg på en gang (altså ikke hodet først, og deretter kroppen)! Jeg hadde skrevet brev blant annet med mine tanker om akkurat det du skriver – redsel for å revne og andre ting som følge av fødselen, og i ettertid er jeg veldig glad for det, da alle tre jordmødrene (ja, fødselen tok litt tid :p) leste og jeg slapp å forklare hver gang, og de tok så hensyn! Forklarte og viste hele veien og hva som skulle gjøres «hvis som atte» osv. Jordmor hadde hele veien ekstra fokus på å holde igjen, bruke oljer osv, og jobbe naturlig med kroppen, så jeg kom ut av det uten en eneste rift! Og Det til tross for at stjernekikker-fødsler er tyngre. Veldig betryggende også da JM gikk gjennom hvor FÅ av alle fødende som får alvorlige følger – det er bare disse skrekkhistoriene som får mest plass.
    Jeg var oppe å gikk en time etter fødselen og det gikk ikke mange dager før jeg følte meg helt som meg selv igjen, så ikke i tvil om at jeg ønsker samme fødsel neste gang! 🙂

  19. Beate says

    Mitt tips til vaginal fødsel: Prøv å holde fokus og Ikke press om du ikke har ordentlige rier! Jeg begynte å få dårlige rier på slutten av utdrivelsen og ble veldig stresset over å få ut barnet, klarte derfor ikke å skille helt mellom riene og presset før jeg burde. I tillegg kom babyen ut med hendene samlet foran seg, noe som resulterte i en 3. grads rift (altså en stor en). Hadde jeg holdt hodet litt mer kaldt hadde jeg nok sluppet litt billigere unna. Men det går jo uansett bra, i kampens hete kjenner man ikke så mye til at man revner og de har blitt så flinke til å sy at etter en måneds tid var jeg helt tilbake til normalen. Masse lykke til når den tid kommer, kommer til å gå så fint 🙂

  20. K says

    Jeg fødte vanlig og hadde fin fødsel og synes det gikk mye bedre enn forventet i tillegg til at det varte kortere. Jeg fødte på ABC og var så fornøyd! Mitt tips til deg er å være forberedt og informert, stol på at kroppen din takler det og ikke vær redd for at smerten er farlig.

    Du må slappe av i hele kroppen under riene, puste lange og dype drag mens du fokuserer på å ikke spenne deg, men være slapp i kroppen. Jo mer du spenner deg, desto mer smerte. Jo mer du spenner deg under riene, jo dårligere utbytte får du av riene og du vil få en lenger fødsel. Jeg var så fokusert på dette, satt på pilates ball bøyd fremover og pustet rolig gjennom riene mens mannen min presset hardt mot korsryggen bakfra (som fjernet de smertene der). Men virkelig, vær forberedt og ha kunnskap om alt med fødsel og tiden etterpå.

    Husk at man alltid hører om de det gikk galt med, de har ofte behov for å snakke høyest. Men med de aller fleste går det veldig fint. Spesielt hvis du ikke er overvektig, for gammel, har sykdommer eller noe i genene eller andre risikofaktorer.

    Dette klarer du helt fint!

  21. Tonje says

    Så vakker du er Anette. Jeg fødte vaginalt i April. Etter en lang fødsel ble hun til slutt tatt med sugekopp. Jeg fikk beskjed om at legen skulle klippe for at det ikke skulle revne. Der og da brydde jeg meg ikke. Ville bare få henne ut. Ble sydd et sting. Ikke noen problemer etterpå. Ikke vondt og ikke noe arr. Grodde kjempefint. Ikke tenk så mye på det. De er jo så flinke de på føden. Ha en fin helg med familien

  22. Marie says

    Må bare si at du ser smashing ut! 🙂 Graviditet kler deg!

    Jeg har aldri hørt om verken endetarmsprolaps eller fremfall av livmor, hjelp! Jeg fødte mitt første barn i juli og hadde aldri hørt om noe av dette på forhånd, og heldigvis opplevde jeg ingen av delene! Jeg hadde styrtfødsel (tre timer etter riene begynte var han ute), noe jeg aldri hadde forestilt meg. Dette er jo ikke vanlig blant førstegangsfødende. Jeg har kun hørt at det er fort gjort å revne o.l. under styrtfødsel, så det hørtes jo bare skummelt ut. Heldigvis (!) hadde jeg en fantastisk jordmor som hjalp meg å bruke litt ekstra tid (selv om det gikk fortere enn vanlig) på utdrivningsfasen, så ingen skrekkrevninger på meg (kun litt hud som strekte seg innvendig). Stingene merket jeg nesten ingenting til og de var forsvunnet etter 3 uker.

    Uansett! Jeg tror ikke det er nødvendig å vite alt om alle skrekkscenarioer på forhånd. Det leder sannsynligvis bare til unødvendig bekymringer. Dette høres kanskje rart ut, men jeg håper du får mulighet til å føde vaginalt denne gangen. Selvfølgelig er det helt jævlig vondt, men det føles så utrolig «girl power» i ettertid! En fantastisk følelse 🙂

  23. Stine says

    Det keisersnittet ditt med påfølgende smerter og en helvetes infeksjon – det er ikke å slippe billig unna! Uansett hvordan babyen kommer ut denne gangen så går det nok greit. Og jo nærmere termin du kommer jo mer avslappet og klar blir du for å føde. Bare ta tiden til hjelp. Ikke ha for høye forventinger eller planer om hvordan du vil alt skal foregå, babyen har som regel en egen plan ?? you can do this ??
    Hilsen 2x keisersnitt ????

  24. Marita says

    Hei! Jeg vet det er lett å si, men jeg tenker man bør prøve å bruke minst mulig energi på alt som KAN gå galt. Det går veldig fint å føde vaginalt for de aller fleste. Jeg fødte i september i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg hadde veldig god erfaring med epidural. Utpresningsfasen tok lang tid for min del, så jeg så for meg at underlivet var et krater etterpå. Men kun noen småsting etterpå som jeg ikke kjente noe til. Da babyen var ute var ALL smerte borte, det var fantastisk. Jeg var på beina rett etterpå, og var kun øm i bekkenet i et par uker. For øvrig var det ingen problemer. Det vil aldri være spesielt behagelig å føde, men man kommer seg alltid gjennom med flott bistand fra jordmødre og partner. Nok en gang: anbefaler epidural hvis man trenger en pause og det er tid til det. Masse lykke til! Veldig spennende å følge deg:)

    • Marie says

      Det norske helsevesenet teller det slik, altså at 24+0 til 24+6 er uke 24. Ja, man har gått inn i den tjuefemte uken, men slik teller vi det i Norge 🙂

  25. Karina says

    Hei Annette!
    Jeg var med deg på gravidyoga sist svangerskap og fødte et par måneder etter deg. Synes det er helt utrolig å tenke på at du snart skal ha nummer to, jeg synes selv at jeg akkurat ble mamma…men det er jo først og fremst utrolig flott! Gratulerer 🙂

    Noen sier at de ikke kan forberede seg til fødsel, men det tror jeg ingenting på. Man kan på mange måter sammenligne fødsel med et maraton. Selv om du aldri har løpt det før så ville du vel ikke stilt uforberedt? Trent, gått gjennom ruta, vite hvor vannstasjoner er og ha gått inn joggeskoa. Sånn tenker jeg om fødsel. Du kan påvirke hvilken fødsel du får og etter å ha født selv er jeg overbevist.

    Det er blitt forsket lite på nettopp dette med mental forberedelse, men alle som har erfaring sier at de som forbereder seg godt på fødsel ofte får en bedre opplevelse. Så mitt første råd er å lese mye om det. Boken «Fødsel» av Eva Rose er helt fantastisk, dessuten ville jeg lest «Guide to Childbirth» av Ina May. I del 2 står det mange gode tips til hva man bør gjøre, blant annet når man har smerter.

    Jeg leste meg mye opp og fikk en helt fantastisk fødsel. De siste to minuttene med pressing og få barnet på brystet er faktisk det mest fantastiske som har skjedd i mitt liv! Så på mange måter må du bare glede deg. Du kommer til å føle deg så stolt, sterk, ydmyk og følelsesmessig på topp!

    Jeg brukte pustetekninkk fra yoga, tips jeg hadde lest og lært, konsentrerte meg om å møte smertene og ikke minst å IKKE stresse. Det siste er det verste du gjør. Resultatet ble et velskapt barn som kom til verden uten en eneste rift.

    Hvis du vil ha flere konkrete tips så får du ta kontakt 🙂 masse lykke til med forberedelsene! For til syvende og sist vet kroppen din akkurat hva den skal gjøre – du skal bare være mentalt forberedt til å spille på lag med den!
    <3

  26. Ida says

    Åh, de skrekkhistoriene er en uting! Anbefaler deg på det varmeste å lese boken «hypnobirthing» av Marie Mongan. Den kan virke litt rar og ekstrem i promotering av naturlig fødsel, men den har mange superviktige poenger og beskriver noen nyttige teknikker 🙂 etter å ha lest boken gruet jeg meg ikke et sekund til fødsel – bare gledet meg og hadde en helt fantastisk fødselsopplevelse! Det ble styrtfødsel i badekar uten smertelindring. Synes ikke det var vondt og fikk ingen rifter. Kroppen kjenes litt sår noen dager etterpå, men det gikk fort over 🙂 tror det viktigste er å føle seg trygg og stole på at fødsel er noe kroppen klarer helt utmerket av seg selv. Man trenger egentlig bare å puste seg gjennom det 😉 lykke tll <3

  27. Vilde says

    Uff, jeg har fått fremfall av livmor. Jeg var veldig flink med trening av bekkenbunnen etter begge fødslene. Jeg har 16 mnd mellom mine, men allikavel så skjedde det. Jeg gikk til og med til fysio for å være sikker på at jeg gjorde det riktig etter andre fødsel, men allikavel. Jeg vurderer å undersøke muligheter for operasjon. De anbefaler å vente minst ett år etter fødsel. Jeg er ganske plaget, men ikke veldig alvorlig. Mest at jeg kjenner trykk i underlivet. Spesielt rundt menstruasjon og uken etter. Begge mine fødsler var vaginal og veldig tett så det kan ha hatt noe med det å gjøre. Jeg håper du slipper plager som det.

  28. Cesilie says

    Hei! Jeg fødte vaginalt som førstegangsfødende for noen mnd siden 🙂 jeg var på lik linje med deg kjempespent og litt nervøs for hvordan det kom til å gå! Jeg jobbet på forhånd mye med å forberede meg mentalt, og se for meg hvordan jeg ville at fødselen skulle gå. Det jeg var mest opptatt av var at jeg ville føle at jeg hadde kontroll hele veien. Mitt beste tips er å prøve å være på lag med kroppen – pust deg gjennom riene og slapp av så godt du kan i alle muskler. Da jobber du med kroppen og ikke mot(da vil fødselen sansynligvis gå mye raskere også). Er jo gjerne ting man har hørt allerede, men for meg var det i hvertfall en utrolig hjelp, og jeg følte det var beste måten å komme seg gjennom riene på. Se på det som en skikkelig hard treningsøkt du skal komme deg gjennom, og fokuser så godt du kan på oppgaven! Når det kommer til sluttspurten når ungen skal ut, er det nok heller ikke noe å bekymre seg for! Stol på jordmor, hør på det hun ber deg om å gjøre, og ikke minst stol på din egen kropp og følg den! Kroppen er jo skapt for å føde, så i de aller fleste tilfeller går det helt fint! En stund i forveien av fødselen smurte jeg meg også nedentil med extra virgin olive oil (hadde hørt at det skulle hjelpe). Vet ikke om det faktisk hadde effekt, men jeg fikk hvertfall nesten ingen rifter (bare noe smått overflødig). Masse lykke til, er sikker på det kommer til å gå bra! Å føde er for min del absolutt det vondeste, men også det råeste jeg noen gang har gjort! Også er jo resultatet 1000 ganger verdt det ❤️

  29. Siv says

    Jeg tenker at du ikke trenger å bekymre deg for hvordan kroppen/underlivet blir etter fødselen. Noen er jo såklart uheldige, men de fleste får ikke varige mén. Jeg har født vaginalt to ganger. Fikk rifter og måtte sy noen sting, men dette vises ikke i ettertid, alt ser like bra ut som det alltid har gjort der nede, og fungerer likt.

  30. Tine says

    Under første fødselen min var jeg så nervøs for å presse ut babyen og at det kom til å gjøre vondt, om jeg kom til å revne eller om jeg ville være en av dem som xxxx på seg.. Men det jeg fant ut etter den fødselen var at det verste var jo riene. Når man kommer til pressingen er det en lettelse nesten, for det verste var absolutt riene for min del. Jeg skulle ønke jeg var forberedt på hvor fort det kan gå, 3 t fra 3-10cm. Andre fødsel vr jeg 50 min på føden. Så vær forberedt på at ting kan ta kortere tid enn forrige gang. Jeg fikk lystgass på nr en og badekar på to nr. Kan virkelig anbefale badekar, det var en fantastisk opplevelse, og lillemor var så rolig og harmonisk da hun kom ut og opp av vannet. Gjør det som føles naturlig for deg. 🙂

  31. L says

    Først av alt; det kan jo gå helt smooth og! 🙂 Pass på at du puster skikkelig, så kommer du gjennom det.

    Største a-ha-opplevelsen første gangen var vel mengden blod. Altså, jeg hadde på en måte glemt å tenke på at man må blø for å føde. Så jeg tenkte tydeligvis bare på barn og fostervann. MYE blod, selv når det er «lite» i jordmors øyne.

    Nå havnet jeg ikke borti noen av skrekkscenarioene du nevner selv med to med 1,5 års mellomrom, så det kan jeg ikke si noe om. Vi bor jo heldigvis i det landet med best statistikk på revning i verden (mener jeg å ha lest), så det går nok så bra som det kan gå. Ikke stress, det KAN være en fin opplevelse også 🙂 De sier jo at en gjennomsnittlig vaginal fødsel er lettere på kroppen enn keisersnitt! 🙂

  32. Anette says

    Det som overrasket meg mest var den lettelsen når pressriene begynte. Jeg hadde sett for meg at det skulle være den vondeste delen, men det var det ikke. Det var en befrielse, og ikke vondt i det hele tatt. Det svei litt når hun stod med hodet i åpningen, det var alt. Jeg rakk ikke noe epidural, noe jeg i ettertid er veldig glad for. Det var en rå opplevelse å kjenne hvordan kroppen jobbet på instinkt, og hvordan den hele tiden visste hva den skulle gjøre. Så mitt beste tips må være å stole på deg selv og kroppen din!
    Jeg revnet litt, og måtte sy noen sting etterpå. De var borte etter en uke, og på 6-ukers kontrollen kunne ikke legen se hvor de hadde sydd. Følte meg også helt normal igjen, og hadde samleie etter 6 uker. Ingen komplikasjoner i etterkant, og to timer etter fødselen både dusjet jeg og tisset helt normalt. Mest vondt i halebeinet av alle ting, haha! Det kommer nok til å gå helt fint tror jeg. Jeg hørte også en haug med skrekkhistorier, men lot det gå inn det ene øret og ut det andre.

  33. I says

    Magnesium mot leggkramper.
    Kjøp jordnøttolje:
    Perineum massasje. Gjør dette 5-10 min daglig i de siste 6-8 ukene av svangerskapet. Når du masserer perineum forbereder du vevet i underlivet på fødsel ved å øke blodsirkulasjon og elastisiteten i området. Dette kan redusere risikoen for rifter under fødselen. Om massasjen gjøres korrekt skal den være ubehagelig, på grensen til smertefull, da du strekker på vevet i perineum.
    Og viktig: gjør knipeøvelser ??
    Gjør det forebyggende som du kan gjøre selv, og resten er vel opp til tilfeldighetene når du kommer så langt.
    Har selv født en gang vaginalt først, så keisersnitt.
    Fikk jo sjokk jeg når jeg fødet første gang, ble satt igang siden jeg fikk svangerskapsforgiftning, ble sendt rett fra lege til sykehus, så det var ett sjokk i seg selv. Men nær fødselen startet, var riene så innmari kraftige å vonde at jeg ikke klarte å verken puste eller gjøre noe annet enn å hyperventilere. Etter fødselen var jeg så redd for at jeg var ødelagt nedentil, ble klippet å sydd. Men det var jeg ikke, tok ett år før jeg ble som før, å nå er alt bra ?
    Der eneste du kan «trøste» deg med, er at hvis du skulle bli annerledes nedentil etter fødselen så går det å reparere sidene ved en operasjon, det er ikke uvanlig lenger å gjøre det.
    Håper du klarer å tenke positivt, øve på kontrollert pust. Burde også kjøpe grønnsåpe( barnengens kropp-grønnsåpe), som du kan vaske deg nedentil etterpå, det lindrer og renser.
    ?

  34. Leser says

    Det jeg skulle ønske noen hadde fortsatt meg før fødsel var at jeg var redd for helt feil ting.

    Rifter var jeg kjemperedd for, men det var virkelig ikke noe problem. Jeg måtte nesten opereres etterpå, men kjente faktisk ingenting til det da det skjedde. Det var overhodet ikke vondt, og tross at de var ganske stygge så grodde de helt fint. Kroppen er bygget for dette, og fødselsrifter er faktisk ikke noe stort problem for det fleste.

    Riene, derimot, var slitsomme. Det som var tøft var at de varte lenge, og at jeg nok ikke var helt klar over hvor forferdelig sliten jeg ville bli. Jeg var heller ikke klar over at man kan bli veldig kvalm, at man ofte kaster opp mye og blir også skikkelig dårlig i magen.

    Anbefaler å ha et åpent sinn mtp smertelindring. Det kan godt hende det går fort og du ikke trenger epidural, men hvis fødselen varer lenge kan du bli så sliten at riene stopper opp. For meg skjøt fødselen vanvittig fart da jeg fikk epidural, sikkert fordi jeg endelig fikk i meg mat og saft etter å ha kastet opp alt i et døgn.

    Ikke gidd å være redd for epidualnålen. Hvis du kommer dit at du trenger den så er sprøytestikket det siste du er opptatt av. Det samme gjelder avføring, nakenhet, vaginale undersøkelser: alle slike ting som man ellers ville brydd seg om blir man mye mindre opptatt av når man er opptatt med å føde et barn. Kvinnekroppen er utrolig, og går i et helt eget fødemodus som ikke ligner noe annet du har opplevd. Det er en mektig opplevelse. Jeg skal ikke si gled deg, for det er vondt å føde, men det er i alle fall en opplevelse for livet, og på sin helt egen og syke måte er det egentlig ganske kult.

    Masse lykke til!

  35. Christina says

    Hun jeg lå på rom med da jeg tok keisersnitt fortalte meg at hun ville lett valgt vaginal fødsel fremfor keisersnitt!! Spesielt siden hun hadde et barn til. Hun følte tiden etterpå var så fin etter den vaginale fødselen, men et helvette etter keisersnittet. Hører faktisk flere som har gjort begge deler sier det samme.. lykke til 🙂

  36. Karoline says

    Er det Ahus du skal føde på? Jeg fødte der selv i August (vaginalt) og hadde en kjempefin opplevelse! Fikk først et familierom på føden hvor jeg kunne oppholde meg, med tilknytning til et annet rom med badekar. Det rommet hadde tilknytning til fødestuen igjen, så var kjempefint! Jeg brukte først badekar for smertelindring i begynnelsen før jeg gikk over til lystgass og til slutt epidural. Jordmoren jeg hadde der var så innmari flink! Det var forresten alle på føden ?❤️ Etter fødsel slet jeg med å tisse, men det har jeg skjønt er vanlig ved epidural. Måtte ligge på barsel i noen dager til det og ammingen var ok, før jeg fikk dra hjem.

  37. H says

    Jeg har født to ganger, nå sist for fire uker siden. Før første fødsel hadde jeg skikkelig fødselsangst, men den er nå helt borte. Har hatt to fantastiske ukompliserte fødsler! Ja det gjør vondt, men synes det er helt overkommelig. Og jeg har ikke brukt noen form for smertestillende. Dette med smerte og fødsler er såklart individuelt, men som regel går det jo kjempebra! Det som er fint med vaginal fødsel er at man som regel føler seg i ganske fin form rett etter fødsel. Når babyen er ute så har ikke jeg hatt noen smerter etterpå. Sydde fire små pynteting etter første fødsel, og ingen nå siste gang. Føler meg helt som jeg gjorde før der nede:) Har mange venninner som har født, og det har gått veldig fint for alle sammen. Et tips jeg fikk av en venninne som faktisk funker: slapp av i ansikstmusklene under riene, prøv å la kinn og hake «henge». Da slapper man automatisk av i resten av kroppen også og det gjør mindre vondt. Dette kommer til å gå kjempebra!

  38. Lilly says

    Jeg fødte vaginalt i juli og hadde en ganske tøff fødsel. Mitt beste råd er å lytte til jordmor, men alikevel ikke være redd for å stå på kravene dine (vil du ha en epidural) så krev det?. Ellers så tror jeg det er lurt å ta ting som de kommer, ikke tenk det verste, det går som regel fint og jeg tror det er lurt å være litt fryktløs i denne sammenhengen☺️ Det er også helt sant det alle sier, med engang babyen er på brystet ditt gjør det ikke vondt lenger?

  39. K says

    Jeg forstår deg så godt. Fødsel er jo helt insane og det råeste man kan oppleve. Jeg gledet meg til min fødsel, fordi jeg ville kjenne på dette som alle snakket om. Jeg må si at jeg ble oppriktig sint på alle jeg hadde snakket med i forkant. For ingen hadde sagt til meg at det var SÅ vondt som det faktisk var. For meg var det direkte uoverkommelig og jeg ble så skremt at jeg ville foretrukket å dø dersom jeg hadde fått tilbudet underveis (jeg hadde ingen smertelindring). Når det er sagt, opplever alle det ulikt. Og de jeg kjenner som sier at «fødsel er helt greit, det er en jobb som skal gjøres», de lyver nok ikke, de har bare opplevd det annerledes enn meg. For meg er det helt uforståelig at folk sier at de godt kan gjøre det igjen flere ganger. Nå har det gått noen måneder, og jeg tenker jo at jeg skal ha flere barn, men da skal jeg ha all smertelindring jeg kan få. Jeg skulle ønske jeg visste i forkant:
    -At hvis man kommer til et punkt hvor man tror man ikke skal komme seg igjennom smertene, så ta epidural!! Ikke vær prinsippfast, for fødselen blir som den blir og du kommer til å måtte gå utenom det du så for deg i forkant.
    -At det hjelper på fremgangen at man føler seg trygg. Man får mer effektive rier fordi kroppen produserer mer av det hormonet man trenger under fødsel.
    – At det kan hende man skjelver veldig i kroppen etterpå. Såpass mye at man tror man skal riste ut av senga.
    – At nesten uansett hvordan man opplever det, så overlever man.

    Dette får du til. Jeg ser veldig for meg at du er en av dem som ikke synes det er så ille!

  40. Vann says

    Hei 🙂 gratulerer med baby 2 ???

    Mitt allerbeste tips er: gravid vann trening i ukene før fødsel. Jeg startet på min vanntrening med nummer 2 rundt uke 30-31. 6-8 ukers kurs. Mange på kurset startet rundt uke 25. En erfaren jordmor som holdt det. Der trente vi «fødemusklene» i vann, det var godt for bekkenet og øvde på gode fødestillinger. Pluss at jeg sov så godt natten etter treningen.

    Fødsel med nr 1 tok over ett døgn. Han satt fast og jeg fikk ikke til pressingen skikkelig. Måtte også sy mye og lenge slik andre beskriver. Fødsel nummer 2, over 6 år senere tok 3, timer. Jeg jobbet godt, fikk epidural og prinsessen kom med et plump og to pyntesting var alt som skulle til. Begge var ca samme str 49/50cm 3100/3000g.

    Jeg er helt overbevist på at den vanngymnastikken gjorde susen og gjorde kroppen min forberedt. Jeg kunne mye mer om fødsel etter det kurset, enn etter å ha erfart en fødsel selv.

    Vaginal fødsel er helt fantastisk, med eller (helst) uten sting. Veldig gøy å oppleve sammen med din kjære.

    PS: klyster er også å anbefale ved vaginal fødsel 😀

    Lykke til

  41. Ragnhild says

    Nyydelig gravid dame:)

    Jeg synes du er så flott.
    Og jeg er sikker på at fødselen går mye bedre enn du hadde forestilt deg. Jeg har født vaginalt tre ganger, og hatt tre forskjellige fødsler. Samme for de alle er at det har gått bedre enn forventet hver gang og jeg har vært like spent før hver fødsel. Jeg prøvde å tenke på hvor liten prosent av livet mitt en fødsel faktisk er. Jeg så for meg øyeblikket med baby på brystet og fokuserte på det og ikke smertene. Rart hvordan kroppen kan klare å koble litt ut så lenge hodet er et annet sted. Lykke til! <3

  42. Nora says

    Det jeg ble mest satt ut av etter første fødsel var all trykkingen av helsepersonell på magen for å få ut blod og rester. Vet ikke om de gjør det når man tar keisersnitt?
    Syntes det var både vondt og ekkelt, og ikke visste jeg om det på forhånd heller.

  43. M says

    Fødsel kommer til å gå så fint! Jeg fødte for første gang for 6 mnd siden og hadde en fin og rask vaginal fødsel. Mine tips:

    – Ikke ha så høye forventninger, da blir du ikke skuffet, men heller overrasket!

    – Bli hjemme lengst mulig. (Jeg kom på sykehuset med 9cm åpning, kunne kanskje reist litt(!!) før…. men poenget er at kroppen slappet av hjemme og gjorde hele prosessen raskere og mer effektivt.

    – Pust godt og bruk magen. Ikke spenn deg.

    – Bruk rieklokke, så ser du på klokka når den verste smerten snart gir seg. Hjalp meg veldig!

    – Hør på og stol på jordmor. Ikke press når du ikke skal. Når hodet står på vei ut har man lyst til å presse uten rier. (Jeg slapp unna rifter og sying osv, liker å tro at det er fordi jeg gjorde alt jordmor ba om.)

    Mitt beste tips:
    – Tenk under hele prosessen at «det blir verre enn dette». På et tidspunkt blir det faktisk ikke verre 🙂

    Håper det var til hjelp! Lykke til! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *