Dødens PMS

Jeg innbiller meg at PMS forsterkes etter man har fått barn. Det MÅ ligge noe i dette? Jeg vet ikke hvem det er verst for av oss egentlig, men jeg synes jo hakket mer synd på meg selv. Jeg startet mandagen i supert humør, helt frem til Emil kom hjem. Jeg hadde akkurat handlet inn masse mat og sortert i kjøleskapet – litt annerledes enn hva vi pleier – noe som fikk E til å begynne å endre på det nye systemet mitt. Det skulle han ikke ha gjort, tro meg. For det var som en bryter inne i meg ble slått på, ‘klikk’ sa det, og jeg klikket. Full klikkings i begynnelsen, som deretter gikk over til stille irritasjon som varte resten av dagen. Og neste formiddag for å være ærlig. Du vet når det ligger som et tykt, forurensende lag i luften, den stemningen.

Og det verste er at det var enda verre forrige måned? Da tror jeg at jeg peaket mitt livs største hormonelle utbrudd, tenk deg graviditetshormoner og fødselshormoner kombinert og sentralisert. Minnet meg litt om da jeg var tenåring og kunne kaste meg over trappegelenderet og begynne å hikste fordi et eller annet var feil, eller jeg bare kjedet meg (dramatisk much…)

i9Det verste er at egentlig at jeg ikke klarer å bare ta meg sammen. Jeg KLARER ikke. Når det først har gått ordentlig over og jeg tenker at jeg overdrev og var teit, så er det for sent. Jeg klarer ikke å se det der og da. Har ikke sjangs. For jeg er en djevel i forkledning. Og den djevelen synes alt er feil og ingenting er bra nok, akkurat der og da. Og kanskje litt lenger.. Djevelen har ingen problemer med å være sur til neste dag. Vanlige meg hater jo dårlig stemning.

Rart med akkurat det, hvor lite som egentlig kan skille en bra og en dårlig dag. Det er ikke akkurat ofte at en dag som starter skikkelig kjip ender opp med å bli fin, men det motsatte derimot.. Spesielt når man kjenner seg litt mer sårbar enn vanlig, at følelsene sitter utenpå kroppen og ligger klare til ladning for å skyte. Det positive.. er at det er ordentlig deilig når det går over og man blir glad igjen. Sånn ordentlig digg. Får ekstra motivasjon til å være en supersøt kjæreste og ikke bare mammaen til det supersøte barnet hans, så Emil ikke blir den personen som sitter i bilen utenfor huset leeenge før han går inn, fordi han gruer seg til hva som venter, haha.

Comments

  1. Martine says

    Feel you! :-) Hadde det sånn jeg også! Helt til jeg fikk hormonspiral! Det er guds gave til kvinnen ;-) Haha!

    • Annette Haga says

      Åh det er jo fantastisk at det hjalp for deg! Får researche det litt etterhvert, hehe..

  2. Mari says

    Åh, jeg har det AKKURAT sånn, jeg og. Prøvd alt mulig, p-piller, lysnattolje, div. vitaminer. Men ingeting hjelper. Håper det går over etter overgangsalderen, hehe, noe å glede seg til ved å bli eldre iallefall.

  3. Line says

    TAKK!! Måtte vise dette til samboeren. Sliter så sabla med hormonenen for tiden selv. Det verste er som du skriver at man ikke klarer å kontrollere det. Uansett hvor dum jeg selv hører at jeg er. Og så den silent treatment’en som bare varer og varer. Huff. Men godt å vite at det ikke bare er meg ;-)
    Håper det snur snart:) ha en fin dag!
    Ps: Sander er nydelig!!

    • Annette Haga says

      Såå koselig å høre at man ikke er alene om det, haha <3 Det er noe dritt! Men heldigvis går det over til slutt. Takk for kommentar <3 Klem!

    • Annette Haga says

      Nei absolutt ikke! Bildet er tatt litt underfra, så da ser jeg vel merkelig ut fra den vinkelen. Men takk for kommentaren din da, haha

  4. Tonje says

    Ååå jeg er så enig! Jeg var aldri plaget med pms. Før etter 2 barn. Nå er jeg klin kal en ukes tid hver måned !

  5. Frida says

    Tenkte aldri over noe PMS før jeg fikk barn for ett år siden, men nå! Går totalt i kjelleren og livet ser fullstendig mørkt ut i et par dager. Og plutselig er det over igjen. Slitsomt, men godt det har en forklaring!

  6. Hanne says

    Jeg slipper heldigvis unna PMS, men må berømme deg for ærligheten du viser. Det er forfriskende at en blogger ikke bare deler solskinnshistorier!

  7. Mariell says

    Herlighet for et fantastisk innlegg! Helt ærlig. Jeg kjente meg 100% igjen i alt det du har skrevet! Om at man gå gjerne til dagen etter med det. Haha. Det er så forferdelig. Spesielt når du vil si unnskyld, men føler det så dum. Nei, vettu hva.. Jeg har ikke ord. Takk for at du skrev dette og var så ærlig <3

  8. Malin says

    Hei!
    Prøv å ikke fokusere på små ting som gjør deg irritert! Jeg snakker av erfaring. Jeg er midt i et samlivsbrudd. Samboeren kon til meg for 5 uker siden og sa at han flytter ut. Og det gjorde han, uken etter :( Grunnen var at jeg siste årene har vært både sur og gretten, masete og kranglete. Må innrømme at jeg har tatt helt av noen ganger.. Jeg har alltid vært perfeksjonist! Når jeg ser tilbake på livet som vi hadde, så innser jeg hva vi «egentlig» hadde!! Jeg angrer bittert på at jeg såret han noe som resulterete i at han flyttet ut fra meg og våre 2 jenter på 1år og 4 år. Vi har et flott hus og biler, designervesker osv.. Ingenting av dette gjør meg lykkelig nå. Jeg ser ingen glede av å ha fine ting nettopp fordi jeg har vært årsaken til at familien min er blitt splittet :( Livet mitt har rast sammen, jentene våre kommer ikke til å ha minner om oss som familie og det er ufattelig trist!!
    Uansett hvor lei og irritert du er så prøv å huske på at du er heldig som har en mann å lage middag til, å se serier sammen med, å gå på café med, reise på ferieturer sammen med, feire morsdag og farsdag, jul og barnebursdager med og ikke minst du har en du kan fortelle at du elsker han! Dere er en flott familie, ta vare på hverandre ♡

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *