Dette overrasket meg med å være gravid

Alle svangerskap er forskjellige. Og alt unormalt er normalt som gravid – føles det ut som! Her er i alle fall noen punkter som har overrasket meg litt i graviditeten.

1. At formen er på sitt absolutt verste de første månedene. Når man først har fått en positiv test og er i gang med googlingen (det er jo gjerne det første man gjør i begynnelsen, haha) lærer man jo dette – men.. Jeg var virkelig ikke meg selv i begynnelsen, med tomt blikk og helt på autopilot. Den følelsen av å være konstant trøtt og nesten sovne på jobb, samtidig som man er sulten – men også kvalm, og ikke orker tanken på mat.. Andpusten etter å gå opp én etasje.. Det var ikke sånn at formen snudde etter tolv uker heller, jeg var vel rundt uke 18 da kvalmen tok ordentlig slutt og jeg begynte å føle meg mer som meg selv igjen.

2. Humørsvingninger og null kontroll over hormonene er virkelig slitsomt. Det er vondt å føle at man ikke blir forstått i enkelte situasjoner (og senere kan jeg le av meg selv, men der og da er det forferdelig). Det er ikke alltid så lett å skille mellom om det er MEG eller gravide-meg som reagerer på ting. Jeg har ikke akkurat vært drømmedama som gravid, det vet jeg så utrolig godt – men det er en stemme inni meg som sier at Emil 100% av tiden bør huske at «JEG ER GRAVIIID», noe han ikke gjør – men det er jo faktisk ikke så rart. Man er tross alt preggo i gaanske mange måneder, og det er ingen unnskyldning for å være kjip.

gravid9bd
3.
Cravings er overvurdert. Eller så har jeg bare veldig mange cravings til vanlig også… Jeg har i alle fall ikke hatt lyst på noen mer sære eller spesielle ting enn hva jeg har til vanlig. Jeg har ofte lyst på noe søtt – men det er jo ikke noe nytt :D

4. Det trenger ikke å være enten/eller. Jeg har inntrykk av at mange ELSKER å gå gravide, mens andre HATER det. Selv synes jeg egentlig det er… ok? Det er koselig, vondt, fint, slitsomt, og ja, egentlig en miks av alle slags følelser samtidig.

5. At magen min ikke har blitt større. Det føles ut som om jeg skal sprekke til tider, men den er jo faktisk ikke såå stor. Nå er det ikke mange uker igjen, så jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bli helt gigantisk. Jeg synes det er veldig koselig at magen vises og er glad for det, samtidig som jeg enkelt kan gjemme den bort om jeg kler meg annerledes. Jeg husker jeg lurte på om jeg trengte å investere i en «gravid-jakke» til vinteren, men det er det siste jeg hadde hatt bruk for.

 gr4422
6.
 Jeg har vært forberedt på masse vann i kroppen, hovne ankler osv – samt halsbrann, som man hører at «alle gravide får». Men dette har jeg sluppet, og det er jeg glad for!

7. Alle bekymringene. Det er ikke sånn at de har forsvunnet ettersom risikoen for spontanabort gikk ned. Nå har jeg jo mistet to ganger, først for ett år siden og senest i dette svangerskapet ettersom det startet med tvillinger, så det er kanskje ikke så rart at jeg bekymrer meg mye. Jeg er livredd for at noe galt skal skje hver dag, under fødselen eller tiden etterpå. Så jeg tenker ofte at jeg ikke bør glede meg for mye – for kanskje blir det ikke noe av likevel.

8. Å være 100% sikker på navnet. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å ville holde navnet hemmelig for de rundt meg frem til etter fødselen, men alle som kjenner meg vet hva han heter. Jeg sier jo navnet hans heeele tiden, haha. Så uansett hvordan han kommer til å se ut (noen ender jo opp med å synes at navnet man i utgangspunktet har bestemt seg for ikke «passer» i ettertid), så føles det helt utenkelig å skulle endre på det.

gr0

9. «Du er gravid, ikke syk», ja det er helt sant, MEN… Fy søren så dårlig man kan bli. Og så vondt man kan ha det, og hvor vanskelig – på grensen til umulig – det kan være å fungere i hverdagen. Kynnere og mye vondt i magen har vært min største utfordring, samt at bekkenet mitt har låst seg veldig den siste tiden. Og det er jo mange som har det mye, mye verre. Heldigvis kommer det noe godt ut av det til slutt! ❤️

10. For hver dag som går blir det mer og mer UMULIG å finne en god sovestilling. Uten å overdrive. Jeg elsker gravidputen min og den er et must, men den klarer dessverre ikke å trylle vekk alt ubehaget. Nivået av stønning, offing og pusting er kommet til det punktet at man skulle trodd jeg både var 100 år eldre og veide 100 kg mer.

Comments

  1. Tonje Cathrine says

    Du ser virkelig så flott ut om dagen. Kjenner meg så godt igjenn å mye av det du skriver. Først de siste ukene føler jeg at jeg koser meg mere som gravid. Er i uke 34 i dag. Jeg har også vært mye redd for den lille magen. Noe som overrasket meg med å være gravid er kjærligheten jeg allerede føler for den lille. Ubeskrivelig. Tenk at ventetiden snart er over. Du kommer til å bli en fantastisk mamma. Ha en fortsatt fin kveld.

  2. Sofie says

    Hei:-)
    Syns det er fantastisk å lese bloggen din:-)
    Jeg er en litt ny leser av bloggen din, men en ting er sikkert, jeg kommer til å bli fast leser.
    Du virker som en herlig jente, beina godt planta på jorda og bloggen din har nydelig blanding av tematikk.
    Jeg er selv gravid og syns det er ekstra gøy å følge med på gravidoppdateringene:-)

  3. Emilie says

    For et fint og nyansert innlegg om det å være gravid. Jeg har aldri vært det selv, men forhåpentligvis en gang i fremtiden. Da er det fint å høre litt mer nyanserte versjoner som denne. Du ser veldig fin ut med gravidmagen din :) Lykke til med resten av svangeskapet (det kommer nok til å gå helt fint!) og kos dere masse med den lille når han kommer. <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *