Det beste med å ikke være gravid etter en graviditet

– Det er sååå fantastisk å kunne sove på magen! Generelt kan jeg sove godt i hvilken stilling som helst, uten at det er noe som presser eller gjør vondt. Det gjelder forøvrig også når man bare skal slappe av på sofaen, det er ganske fantastisk å kunne bevege seg fra én stilling til en annen uten å puste og pese som en strandet hval. Dessuten våkner jeg aldri av leggkramper midt på natten/morgenen, og det gjorde jeg ofte som høygravid.

– Å få energien tilbake. Man kan bli sliten av å være mamma, men det kan ikke helt sammenlignes med å være gravid – og såvidt orke å gå opp en trapp (nå vet jeg ikke hvordan det er å ha kolikkbarn da, så jeg går utifra meg selv her). De første tre månedene som gravid er gjerne de aller verste og kanskje lette å glemme, men jeg husker hvor trøtt, elendig, kvalm og uggen jeg følte meg.

– HORMONENE. Ok, så finnes fortsatt pms. Men det er forskjell på noen dager i måneden kontra å være en tikkende bombe 24/7.

– Alle bekymringene om hva som foregår inne i magen, den forferdelige følelsen av å plutselig tenke at «nå er det lenge siden jeg har kjent bevegelse», og bli panisk stresset over det. Tanker om at man går rundt med en baby i magen som kanskje kan dø eller være alvorlig syk, det er forferdelig. Bekymringene fortsetter jo senere også – men det er noe annet når du kan SE barnet ditt og holde det i armene dine.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA– Jeg slipper å tenke på alt jeg ikke kan/bør spise eller drikke. Som gravid fikk jeg ekstra lyst på alt man ikke skal få i seg, sånn som salami og spekeskinke. 9 måneder er leeenge uten en eneste ost&vin-kveld, en digg indrefilet stekt medium og ikke welldone, og nå kan jeg drikke så mye koffein (pepsi max) jeg vil uten å måtte tenke på at det er en baby som kan reagere på det.

– Å føle at man har fått kroppen sin tilbake, og ikke dele den med noen. Å kunne passe inn i alle klær igjen, og slippe følelsen av å være så tung og stor.

– Det er ingen begrensninger på badstu, massasje eller boblebad. Ikke at det pleier å være en del av hverdagen min akkurat, haha. Men under både min første og andre graviditet var jeg på The Well og der følte jeg ikke det var så mye jeg turte å gjøre (siden det var før den magisk 12-uker-grensen).. Så ja, jeg dusjet… og tok fotbad.

– Å slippe kynnere. Jeg har nesten glemt hvor mange kynnere jeg hadde, og hvor ofte jeg måtte avlyse planer fordi jeg hadde så vondt i magen – såpass vondt at jeg ikke orket å gå, bare ligge stille.

– Men det aller, aller beste er å vite er at kroppen min fungerer, den har blitt gravid og fullført et svangerskap og jeg har fått verdens beste belønning. Jeg skulle egentlig ønske at jeg visste hva som ventet meg, fordi det er umulig å forestille seg når man går gjennom det for første gang. Tenk at det frøet som vokste inne i magen min endte opp med å bli dette lille mennesket her <3

mamms-

Comments

  1. K says

    Enig med alt! Jeg hadde i tillegg skikkelig halsbrann og bekkenløsning, så legger til det på listen du skrev, haha. Heldigvis er kroppen tilbake og jeg kan trene, bevege meg og kle meg som før, og har verdens beste skatt som gave. Skal jo ha en til om et par år og ser ikke frem til en ny graviditet.. Fødselen gikk heldigvis veldig bra, så det kan jeg gjøre igjen. Men graviditeten, blæ, den varer jo så himla lenge! Haha. Godt å vite at alt er verdt det. Det finnes ikke noe bedre, det er for meg virkelig meningen med livet <3

    • Annette Haga says

      Ja, jeg er helt enig! Alle opplever jo graviditet så utrolig forskjellig, men det viktigste er at etter 9 mnd får man endelig livets største gave som belønning! 😀

  2. says

    Så fint innlegg. Er ganske spent selv på hvordan det vil føles å ikke være gravid lenger. Man går jo ganske lenge og nå føles det helt fjernt for meg å skulle være helt alene i kroppen min, haha. Og ikke minst, hvordan kroppen vil være etter fødsel. Man aner jo ikke, som du skriver. Når det gjelder det punktet med å gå og være redd for at noe skal skje med den lille i magen, er jeg så enig. Det er så vondt å kjenne på bekymringene for at noe skal skje og ikke minst at det vil føles som min feil om kroppen min gjør noe feil…Som jeg sa til samboeren min her en dag: Det skal bli godt når han er ute og vi er to om ansvaret. 🙂

    • Annette Haga says

      Den følelsen hadde jeg også, jeg klarte ikke å se for meg at jeg skulle være «uten» magen i fremtiden, jeg ble liksom så vant til den. Masse lykke til, du har så mye å glede deg til <3

  3. Martine says

    Hei Annette<3
    Nå i sommer har jeg funnet ut at jeg er gravid, og venter baby ca. rundt samme tid som du fikk Sander. Jeg er førstegangs, og har hatt et sterkt ønske om dette ganske lenge. Følelsene jeg sitter med er helt fantastisk, selv om alle graviditetssymptomene halvveis tar livet av meg, hehe. Er heldigvis straks over "den magiske grensen", så håper bekymringer for spontanabort og ikke minst alle plagene gir seg mer. Var å så på babyen i forrige uke, og da ble alt veldig virkelig. Både meg og barnefar ble direkte lykkelig av å se en tilsynelatende frisk baby med et hjerte som slo <3

    Ville bare skrive til deg for å fortelle deg at bloggen din har vært hjelpsom så langt i svangerskapet. Så "godt" å lese om andre som har hatt det vanskelig med kvalmen og elendighetsfølelsen, og å lese at andre også har vært så bekymret. Ville bare takke deg for at du oppdaterer og gir glede gjennom bloggen! Stor klem fra meg <3

    • Annette Haga says

      Ååå så hyggelig å høre, og masse lykke til videre med graviditeten – det går så sake i begynnelsen, men plutselig går det faktisk veldig fort! Stor klem tilbake 😀

  4. Martine says

    Ååå. Jeg er gravid i 9.uke og jeg kjenner meg såå igjen i mye av det du skriver. Jeg fant ut at jeg var gravid siste dagen av fadderuken i nytt studie (bra timing I know..) så jeg har siden det slitt med å finne på enhver unnskyldning til å ikke være med på sosiale ting som innebærer mye alkohol og lange kvelder. Eller egentlig sosiale ting generelt også siden jeg er konstant sliten, kvalm og dødsavhengig å få i meg mat hver 2.time for å ikke føle at jeg vil legge meg ned og kaste opp.. Føler jeg alltid spiser blant de andre, hehe. Men når jeg kommer hjem til samboeren så går tankene over til glede over hva som faktisk skjer inne i kroppen min (siden dette barnet var veldig ønsket, ikke minst av han!). Utrolig spennende for hver uke som går og jeg gleder meg til de 3 første månedene har gått så jeg klarer å nyte ting litt mer <3

    • Annette Haga says

      Masse lykke til!! Alt blir så mye lettere når man kommer over 3 mnd, kan slappe litt mer av og ikke trenger å finne på dårlige unnskyldninger for ting <3

  5. Hanne says

    Jeg har en liten gutt på 12 måneder, og jeg kjenner meg sånn igjen i dette innlegget, spesielt det med mat + det å føle seg så stor og tung.

  6. Eni says

    Hos meg er det helt motsatt, dessverre. Har fått en jente med tidenes kolikk! Nå er hun syv måneder og det har heldigvis blitt noe bedre, men hun er fortsatt våken store deler av natten også må vi bære henne rundt stort sett hele dagen. Å legge henne ned er som å legge henne på en spikermatte- hun hyler og skriker ustoppelig uansett hvor og når vi gjør det. De første fire månedene var uutholdelige. Vi var på legevakten minst en gang i uken. Hun sov så og si aldri, hun bare skreik. Vi ble bekymret for henne da hun åpenbart ikke fikk nok søvn i det hele tatt.. Vi forsøkte å ha en ordning hvor vi sov annenhver natt, men fungerte absolutt ikke optimalt da vi begge følte vi lå på anker. Det var helt j*****, og jeg unner ikke engang min verste fiende å gå igjennom det jeg og mannen min gjorde. Det er fortsatt ikke bra, men vi begynner å se lyset i enden av tunnelen 🙂

    Til gjengjeld var mitt svangerskap den beste opplevelsen i livet mitt. Jeg plagdes ikke et eneste sekund og elsket å gå gravid! Jeg hadde enormt med overskudd og savner den tiden så uendelig dypt og inderlig!! <3

    • Annette Haga says

      Det hørtes vanvittig tøft ut! Tror ikke man kan klare å forstå hvor slitsomt det må være før man er oppi noe sånt selv. Glad det begynner å bli litt bedre for dere nå. Unner deg virkelig det <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *