Det å by på seg selv

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg liker veldig godt å snakke om ting akkurat sånn som de er. Det er typisk meg, å alltid begynne å skravle i vei om ting på detaljnivå, selv enkle spørsmål som egentlig ikke krever noe annet enn ja eller nei. Men jeg liker det også litt, at jeg ikke er så opptatt av å svare sånn som det kanskje forventes. Med vennene mine er jeg en åpen bok, på godt og vondt, og denne boken, aka meg, tar aldri slutt…

Jeg har ikke helt forstått meg på det å skulle opprettholde noen form for fasade – i alle fall ikke for menneskene i livet mitt som jeg er glad i. Jeg liker å fortelle om ting som går bra, og jeg liker å prate om ting som er kjipt. Både fordi jeg synes det er godt for min egen del, men også fordi jeg synes det er viktig å ikke skulle fremstille ting annerledes enn de er. Det gagner jo ingen? Jeg har inntrykk av at mange føler de ikke vil dele det som er vanskelig med andre, fordi de ikke vil «bry andre med sine problemer», men der er jeg nok heller litt egoistisk som sier ting som det er. Synes egentlig ikke det er egoistisk – det er å være ærlig. Og det bør de som er glad i deg tåle å høre på.

Alle trenger riktignok ikke å vite alt.. Og jeg har virkelig ikke telling på hvor mange ganger jeg har følt meg teit. Møter jeg et nytt menneske for første gang og jeg synes kjemien er god, så kan jeg utlevere meg selv så til de grader for å få den andre personen til å le. Og etterpå tenker jeg bare… herregud… Det der var virkelig ikke nødvendig. Værsåsnill, noen som kjenner seg igjen her?! Etter at jeg ble mamma har jeg tenkt utallige ganger at neste gang noen spør hvordan det går, så skal jeg bare svare «kjempebra!!» og smile. For det gjør jo det. Men svaret mitt blir heller noe lignende: åååh det er så koselig, men nå skal du få høre her… bla, bla, bla. Om Sander hadde hatt kolikk eller jeg var fødselsdeprimert, så kan jeg love at jeg ikke hadde snakket om noe annet. Jaja. Når jeg skriver dette innser jeg at jeg kanskje bør være flinkere til å snakke mindre om meg selv, hehe. Typisk blogger? Heldigvis er ikke behovet mitt for oppmersomhet like stort som da jeg startet i 2008.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

T-SKJORTE & JEANS: ASOS // SNEAKERS: PUMA

Ikke mye spennende outfits fra denne kanten for tiden, men jeg er fornøyd de dagene jeg kommer meg ut av joggisen. Det varer riktignok ikke så altfor mange timer.. 🙂 FOR et fantastisk vær vi har hatt i dag forresten! Jeg elsket hvert sekund, frem til allergien kom og slo meg ned. Tenkte jeg skulle sole meg toppløs på terrassen i sted, men planen gikk i vasken 5 sekunder senere da det ramlet ut syv russegutter på balkongen til naboene ved siden av.. Nå er Emil i bursdag, Nemo sover i sengen sin, Sander sover i babynestet ved siden av meg og det føles ut festen til naboene er inne i huset vårt. Nesten så jeg vurderer å ta meg et glass vin her i ensomheten, neida. Selv om jeg liker å være sosial og utadvendt så elsker jeg mitt eget selskap enda mer, uansett hvor tragisk det høres ut. ALENETID <3

HELG1

Comments

  1. Elisabeth L says

    Tror ikke det er typisk blogger, for jeg er også sånn, hehe! Og hørt at det er en god egenskap å klare å være åpen, for da blir det en mye mer behagelig stemning å være rundt deg 🙂 det kjipeste jeg vet er å være rundt mennesker som er sykt hemmelighetsfulle og skal bare få deg til å være nysgjerrig, så elsker når folk ikke pynter på noe og bare skravler i vei som det er, hihi <3

  2. Christina says

    Åh dette traff meg, Annette! Jeg er helt lik, og etter jeg ble mamma har jeg hvertfall ikke greid å pynte på ting. Det ER utrolig mye fint ved småbarnstilværelsen, men det er virkelig tungt til tider også. Jeg er første mamma i vennegjengen og dessverre synes jeg ikke venninnene mine tåler å høre det «negative», men ønsker at jeg skal pynte på det.. Sikkert fordi de gleder seg sånn til å få barn selv, men derfor føler jeg det er desto viktigere at jeg belyser alle sidene ved det slik at de ikke får sjokk når de står der selv. Håper de innser en dag at det ikke er for å være kjip at jeg innrømmer at jeg er sliten :p
    Takk for at du deler så mye!
    Klem fra fast leser i maaange år 🙂

  3. Re says

    Så vakker og ekte du er! må si jeg hadde litt kjærlighetssorg da du sluttet å blogge, men ble desto gladere da du begynte igjen! Du annonserte også at du var gravid omtrent da vi begynte å prøve, så ble ikke mindre interessant av det! Jeg har termin i begynnelsen av juli og må si jeg syns det er utrolig interessant å lese om dine erfaringer. Jeg har f.eks nettopp bestilt bugaboo fox og kunne ikke vært mer fornøyd med valget 😀
    Jeg lurer på om jeg kan spørre om noe litt privat (bare til å la være å svare) men jeg syns det er ganske sykt å gå så mye opp i vekt (9 kg uke 31, vet at det ikke er mye til å være gravid, men er ganske uvant for en som pleier å ligge helt stabilt) og syns det er så godt å se hvordan du såå kjapt ser så smashing ut! Derfor lurte jeg på hvor mye vekt som forsvant like etter fødselen hos deg?

  4. Tonje Cathrine says

    Så flott du er Anette. Hva er hemmeligheten med å komme i form etter graviditet? Jeg har fortsatt noen kg å gå ned etter fødsel.

  5. Marthe says

    Jeg er egentlig en ganske ny leser, og har i det siste bladd meg litt tilbake i arkivet ditt. Du virker som et utrolig behagelig vesen og jeg synes det er veldig gøy å følge deg 🙂 Du inspirerer på veldig mange områder, også når det kommer til åpenheten og ærligheten. Jeg kan virkelig kjenne meg igjen i det å plutselig utlevere meg selv når jeg møter folk jeg liker, men prøver å tenke at jeg hadde satt pris på det samme tilbake! 😀 Gratulerer så mye med en nydelig gutt! Hilsen ny fan, hehe.

  6. Kamilla says

    Første kommentar fra meg! Så artig med et litt mer personlig innlegg fra deg 🙂 <3 Jeg kjenner meg så sykt igjen haha! Hvis det er litt klein stemning så er det liksom alltid jeg som sier noe dumt eller forteller noe rart jeg har gjort og så angrer jeg litt etterpå. Men så ble det i allefall god stemning 🙂

  7. Malin says

    Jeg er også sånn, men jeg gjør det også når jeg vil at folk skal synes jeg er morsom og tenker alltid i ettertid «hvorfor fortalte jeg DET?» Men etter å ha kjent folk en stund får jeg faktisk skryt for at jeg er så åpen og ærlig, og alltid har en merkelig historie på lur, så noe riktig gjør vi vel?

  8. Hanne says

    Samme her! Tenker også at det er en god egenskap, stort sett 🙂 Man er jo da lett å bli kjent med som ny person, og man bør jo ikke bare vise solsidene av hverdagen til sine venner og familie! Selv om jeg også selv skulle ønske jeg litt oftere bare kunne si «bra» og smile, når folk spør hvordan det går, angrer innimellom for at jeg kanskje åpner meg for mye til folk jeg ikke kjenner så godt! Men skal sies at i denne barselperioden (har en jente på 5 mnd) har jeg av nettopp denne grunnen blitt kjent med utrolig mange flotte nye folk, kanskje også fått venner for livet :)) Liker forresten bloggen din veldig godt, kjenner meg mye igjen i det du skriver! Og flott liten gutt dere har fått 🙂

  9. Cornelia says

    Jeg er ikke mamma, men er helt lik!! Synes generelt at alle burde være mer åpne med hverandre, på denne måten ville alt blitt mindre tabu 🙂

  10. Yvonne says

    Spesielt etter at jeg ble mamma ble jeg også sånn at jeg hadde mye på hjertet og skravlet i vei med folk jeg kanskje ikke kjente så godt, haha, spesielt om babyen selvsagt 😉 synes forresten det var fint å se deg i et dagligdags antrekk ☺️

  11. says

    Du trenger ikke å godkjenne denne kommentaren, ville bare si at jeg har skrevet om deg og delt et bilde og lurer på om det er i orden? Publiserte det for 3 minutter siden. Ta kontakt hvis du vil at det skal fjernes!

  12. Vilde says

    Haha det minner meg om når jeg satt i barselgruppen første gang vi traff hverandre og la ut om allverdens ammeproblemer, gleder og sorger. Jeg tror ikke jeg sluttet å snakke før helsesøster minnet meg på at timen snart var over. Jeg var helt oppgitt over meg selv når jeg gikk derfra

    Ellers må jeg si at jeg elsker bloggen din om dagen. Jeg syns deg er så kjekt at du deler små hverdagsøyeblikk med oss. Stå på!

  13. Odette says

    Eg er av same type som deg, kan finne på å prate veeeel mykje dersom eg treff nye folk som eg klikkar med. Hallo utlevering! Men, trur det har redda meg etter at guten min vart født. Fekk ein tøff fødsel og var skremmande langt nede den første tida, men klarte heldigvis å prate om det og fekk dermed hjelp før ting eskalerte endå meir.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *