20 uker gravid – endelig halvveis!

gravid20Nå er jeg halvveis!! I begynnelsen syntes jeg at tiden gikk såå sakte, men det var nok en kombinasjon av å måtte vente på å kunne dele nyheten med andre, samt at det alltid er en risiko for spontanabort… I september skulle jeg nemlig egentlig blitt mamma for første gang.

Den første uken i 2017 testet jeg positivt, Emil og jeg dro på tidlig ultralyd allerede i uke 6, og fikk se et bankende hjerte på skjermen. Jeg husker jeg tenkte at jeg absolutt ikke tok for gitt at det kom til å gå bra, man hører jo om så mange som opplever spontanabort. Men etterhvert som dagene og ukene gikk, så begynte jeg å glede meg mer og mer. Jeg lastet ned 4-5 forskjellige gravid/baby-apper, hørte på podcasts, googlet ALT som finnes på Internett og kjente mer og mer på alle symptomene.

Jeg var ulidelig trøtt, og kunne sovne rett etter jeg kom hjem fra jobb. Emil fikk også kjenne på hvor hormonell og følsom jeg var for absolutt ALT, og jeg var kvalm og sliten. Men veldig lykkelig. Jeg laget lister over alle tingene vi skulle kjøpe, vi bestemte oss for hvilke jente- og guttenavn vi likte best, og jeg klarte ikke å la være å holde meg fra å kjøpe klær og sko..

Jeg var i lykkerus!

gravid83Da jeg var nesten 11 uker på vei satt jeg hjemme på en søndag, og hadde akkurat filmet hele leiligheten. Så kjente jeg plutselig at det begynte å fosse ut av meg. Jeg måtte løpe på badet, og dit kom jeg meg ikke ut igjen. Det første jeg gjorde var å ta opp telefonen og google «gravid + blod». Da får du lese alle mulige historier og årsaker det kan være, og at det er mange gravide som opplever å blø litt, men som likevel får et helt fint og friskt barn. Men i mitt tilfelle var det ikke litt blod – det var mye, og veldig rødt.

Jeg skjønte at dette ikke var så bra, men likevel så hadde jeg et lite håp om at det kunne være noe annet galt, en eller annen logisk forklaring på det som skjedde. Det var tross alt bare 1,5 uke til vi skulle fortelle dette til hele verden. I følge Wikipedia er det kun 2% sjanse for spontanabort etter uke 9… Men selv om det vanligvis skjer mye tidligere enn uke 9, er det jo mange som opplever det langt senere også.

Og det er naturligvis mye verre jo lenger man har kommet på vei, og fosteret har utviklet seg mer.

Emil var på flyplassen i Hamburg denne søndagen, så mamma og pappa hentet meg og kjørte meg til Volvat. Ettersom jeg blødde såpass mye ble jeg derfra kjørt med ambulanse til Ullevål. Tre timer etter at det begynte fikk jeg endelig tatt innvendig ultralyd. Jeg lukket øynene og håpet at det skulle se greit ut. «Her ser jeg ikke noe foster, bare blod». Dette fikk meg til å knekke sammen fullstendig. Jeg fikk beskjed om at jeg enten kunne dra hjem og la kroppen ordne opp selv, eller å ta piller for at det skulle gå enda fortere.

Jeg endte med å ta pillene, og ble innlagt på sykehuset. Noen timer senere kom endelig Emil, og rundt 23-tiden begynte det ordentlige smertehelvetet. Frem til nå hadde jeg nemlig ikke hatt fysisk vondt. Nå kastet jeg opp, i tillegg til å ha intense smerter i magen og å hele tiden måtte gå på do for å «kvitte meg med alt».

Det er det verste jeg har opplevd, og det ga seg ikke før langt ut på neste ettermiddag. Nesten ett døgn senere var jeg overlykkelig over å endelig være ferdig, men kjente meg fullstendig ødelagt og tom på innsiden. Jeg hadde hodepine, ekstrem jernmangel og var svimmel i mange dager, i tillegg til at jeg var så lei meg. Vi som hadde vært på ultralyd og både sett og hørt et bankende hjerte, som nå plutselig ikke var der mer.

Det hjalp meg ingenting der og da – å tenke at «kroppen ordner opp når det er noe galt», men etterhvert som jeg fikk det på avstand gikk det bedre.  Men jeg har vært så redd for å gå gjennom det samme igjen. Jeg har vært, og fortsatt kjenner meg, redd for at kroppen min «ikke klarer» å bære frem et barn, selv om det kanskje høres dumt ut. Så denne gangen, i juli – da vi fant ut at jeg var gravid igjen, tok det litt tid før vi klarte å innstille oss på det. Tankegangen ble mer sånn her «jaja, da er jeg gravid.. enn så lenge…», og jeg lastet ikke ned noen apper eller bestilte legetime før etter en god stund.

Men så bestemte vi oss for å dra på tidlig ultralyd likevel, bare for å forhåpentligvis kjenne på en liten bekreftelse på at alt var bra denne gangen.

gravid-tvilling2Uke 6 (5+6)

Dette bildet tok jeg etter at vi hadde vært på vår første ultralyd. Eller, Emil ventet faktisk på meg i bilen siden vi hadde Nemo – og vi syntes det var litt for tidlig å fortelle ham at jeg var gravid. Og gjett om jeg fikk SJOKK da gynekologen etter to sekunder utbrøt at «her er det to».

Hva sa du nå???

Hodet mitt ble fylt av tusen tanker på samme tid og jeg ble så glad at tårene rant. Samtidig føltes det ut som en rar drøm. TVILLINGER. To babyer. Vi må ha ny leilighet. Ny bil. To av alt! Jeg hadde aldri før tenkt tanken om at jeg kunne bli tvillingmamma, og jeg nærmest løp ut derfra og gledet meg til å dele nyheten med Emil. Vi ble overlykkelige begge to, og klarte ikke å slutte å se på ultralydbildene. To stykker.

Den neste tiden googlet jeg alt som hadde med tvillinger å gjøre, og symptomene ble flere og flere. Og ikke minst kraftigere. Jeg var helt utslått, ekstremt kvalm og ikke minst hormonell. Midt oppi alt sammen så planla vi bryllupet vårt, som var bare en måned unna. Jeg vekslet mellom å researche tvillinger, bryllup og bryllupsreise – alt på en gang, og følte meg så altfor, altfor heldig.

gr5Da jeg var 2,5 mnd gravid, bare fem dager før bryllupet vårt, dro vi på første svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg hadde bestilt en ekstra ultralydundersøkelse også, ettersom jeg ville at Emil skulle få se. Vi startet med undersøkelsen… Jeg hadde sett for meg worst case-scenarioet mange ganger – å få høre «her er det bare én», så da det faktisk skjedde på ordentlig tok det noen sekunder før jeg skjønte at det var akkurat det som skjedde.

Jordmor fant ett foster med bankende hjerte, som hadde utviklet seg helt normalt, og ett foster som hadde sluttet å vokse i uke 8. Det hadde ikke noe hjertelyd. Hun snakket og snakket, og så gikk det opp for meg. Dette er en missed abortion. Den ene tvillingen har ikke klart seg, men det er ikke sikkert at kroppen støter den fra seg heller – men at den bare forsvinner, eller blir værende resten av svangerskapet. Jeg klarte absolutt ikke å glede meg over at den ene hadde det bra. Jeg følte meg bare helt tom. Hvorfor ødelegger kroppen min barna mine, tenkte jeg. Det er jo ikke noe poeng å være glad over den siste, for det kommer garantert til å skje noe med den også…

Jeg prøvde å ta meg sammen gjennom resten av undersøkelsen, men da vi kom ut på gangen knakk jeg fullstendig sammen. Så jeg ga meg selv ti minutter til å være lei meg, før vi skulle kjøre utover til Losby for å ha møte med fotograf, vigsler og hente Nemo som skulle være med oss resten av uken. Da jeg kom hjem begynte jeg å fokusere på bryllupet og alt som måtte gjøres. Jeg følte at jeg måtte velge: være lei meg – eller å få det på avstand. Det var en merkelig tilstand, men jeg klarte å glemme det litt, og vi hadde et helt fantastisk bryllup. Selv om jeg hadde en frykt for at jeg plutselig skulle begynne å blø, så klarte jeg heldigvis å kose meg.

Dagene etterpå var jeg så sliten som jeg aldri før har vært. Det var nok en blanding av noen lange og stressende dager, mange inntrykk, følelser jeg ikke hadde klart å fordøye og dessuten.. så var jeg jo fortsatt gravid med én.

Rett før vi dro på bryllupsreise bestemte vi oss for å ta en ny sjekk med ultralyd. Da var jeg i uke 12, og jeg ville vite at det fortsatt gikk bra med den ene tvillingen før vi delte nyheten med andre. Dessuten er det en veldig merkelig følelse å gå rundt med én tvilling i magen som har sluttet å vokse. Hvis du googler fenomenet vanishing twin, så finnes det mange måter kroppen kan reagere på i denne situasjonen. Det er nemlig ikke alltid sånn at kroppen faktisk skjønner at noe har gått galt med den ene.

På tross av at disse ultralydbildene viste veldig tydelig to fostre ved siden av hverandre: bare veldig forskjellige størrelser, så klarte jeg å glede meg over at den ene hadde det bra. Det ene lille frøet vårt som hoppet, danset, og veivet med armer og ben inni magen min. Og nå vet vi jo at det er en liten gutt vi skal få ❤️ Han ser ut til å ha det helt fint, og etter disse opplevelsene kjenner jeg meg så utrolig takknemlig og krysser alt jeg har for at det vil fortsette. Det er fortsatt en sorg for meg at vi ikke får to barn i 2018, det må jeg ærlig innrømme at jeg synes er tungt til tider. Selv om jeg vet at det å være gravid med tvillinger er en mye større risiko.

Så kjære lille frøet vårt – du er bare nødt til å holde deg fast!! For vi skal ta så godt vare på deg. Og nå har jeg endelig begynt å kjenne tegn til liv!

Typisk meg

typiskmeg-11. Jeg gråter av omtrent alle amerikanske tv-produksjoner som spiller på følelser, som f.eks Idol og Masterchef (haha, jepp…)

2. Jeg er altfor flink til å finne på «gode» unnskyldninger til hvorfor jeg ikke skal trene.

3. Når jeg kjører bil alene har jeg alltid på ekstreeemt høy musikk (og synger selvfølgelig med på alt…)

4. Jeg er alltid den som fryser når alle andre synes det er varmt. Jeg nekter f.eks å sove med vinduet oppe på soverommet, det skjer maksimalt 1 gang hver sommer.

5. Jeg blir ofte akutt sulten, og da er det samme hva jeg får i meg, bare det skjer asap.

6. Jeg skjønner seriøst ikke at det er mulig å miste så mange hårstrikker og hårnåler som det jeg gjør. Hvor BLIR de av!?!

7. Jeg tilter alltid hodet litt til høyre hver gang jeg blir tatt bilder av.

8. Jeg ender alltid opp med å kle meg i sorte jeans, en grå t-skjorte og skinnjakke når jeg har dårlig tid.

typiskmeg569. Jeg vil helst ha en iste eller brus tilgjengelig til enhver tid – vann drikker jeg kun på restaurant og når jeg trener. Skjerpings!!

10. Jeg utsetter altfor ofte det som skal gjøres til siste liten. Jeg har ikke telling på hvor ofte jeg har startet med å pakke til ferier etter midnatt når jeg reiser tidlig på morgenen.

11. De gangene jeg har viktige ting på to do-listen ender jeg altfor ofte med å surre meg inn den ene Youtube-filmen etter den andre, mens de gangene jeg kjeder meg litt finner jeg sjelden noe gøy å se på.

12. Jeg blir aldri lei av å ta bilder av søte Wilma og tar titalls snaps av henne hver eneste dag. Men så ender jeg som oftest opp med å bare sende dem til mamma og lagre dem på min egen tlf, siden jeg skjønner at de færreste synes det er gøy med x antall hundebilder hver dag ;P

13. Jeg undervurderer alltid hvor lang tid jeg trenger på å dusje, føne håret, sminke meg og krølle håret…

14. På restaurant har jeg en tendens til å alltid bestille det dyreste (ikke fordi jeg ser på prisen men fordi det tiltaler meg, haha)

15. Jeg våkner sjelden om morgenen og føler meg perfekt uthvilt. Enten er jeg så trøtt at jeg såvidt klarer å åpne øynene, eller så har jeg sovet lenge at hele kroppen verker og jeg har vondt i hodet. Bedre søvnrutiner er et mål for 2016…

Favoritter nå

Årstid: Jeg er et skikkelig sommerbarn.. Men liker våren og høsten ganske godt også. Alt annet enn vinter!

Dag: Fredag er helt klart ukens beste dag! Det er så deilig å ha hele helgen foran seg.

Tid på døgnet: Frokost, lunsj og middag.. Maaat! ♡

Blogg: Jeg leser ikke blogger like ofte lengre, men svenske Lisa Olsson er en av mine favoritter.

Instagram: Jeg følger mange for inspirasjon osv, men jeg liker aller best best de teite og morsomme profilene som @funnywhenitswrong, @bestvines og @fuckjerry, haha!

Youtube-film:

TVprogram: Jeg klarer ikke å velge en favoritt (er altfor glad i serier). Men jeg har begynt på The Vampire Diaries nå (sett to sesonger på fire dager, så jeg får vel si den :D

Podcast: Jeg hører sjelden på podcast, men klikker meg innimellom inn på denne siden.

Leppestift: Jeg er veldig glad i MAC sine, og Buxom Lip Foundation!

Øyeskygge: Har ikke noe favorittmerke, men liker best jordfarger, gull og grønt.

Parfyme: Dolce & Gabbana – The One er den jeg bruker mest for tiden!

Skjønnhetsprodukt: Jeg har fått heeelt oppheng på Sephora sine ansiktsmasker. Skal helt klart hamstre mange flere neste gang jeg er innom den butikken, favoritten hittil er Pearl og Green Tea. Må prøves!

sephorag

Sko: Over the knee-boots og sneakers.

Jakke: Skinnjakken min fra The Kooples er kanskje den jeg bruker aller mest! Og Velocite-jakken min fra Acne er en stor favoritt.

Kjole: Alle kjolene i kolleksjonen min for Nelly! Gleder meg til å bruke de fremover når formen er bedre :)

Topp: Basic-toppene mine fra Helmut Lang, først og fremst fordi de er så sinnsykt myke og deilige å ha på.

Veske: Den nyeste i samlingen min, Givenchy Antigona:

givenchy7

Drink: Pornstar martini, eller hva som helst med pasjonsfrukt..

Drikke: Nestea peach – jeg tror aldri det kjærlighetsforholdet noen gang kommer til å ta slutt.

Spill på telefonen: Jeg hadde oppheng på Candy Crush en periode (gikk så langt at jeg drømte om spillet), men så ble det til slutt altfor vanskelig. Og da var det ikke gøy lengre, haha.

Nattklubb: Er aaaltfor sjelden ute på byen, har ingen favoritt…

Outfit: Hmm, det er vanskelig. Men her er et antrekk fra i sommer som jeg følte meg fin i:

somm99

App: Snapchat!

Godteri: Det varierer, men akkurat nå er det Kinder-sjokolade og Heksehyl ♡

Matrett: Pinnekjøtt!! Det beste som finnes.

Låt: Aurora – Half the world away. Så fin!

Inside my phone

phone-bloggDette innlegget er dedikert til Ine-Marie, som ønsket seg et «Whats on my iphone»-innlegg! Telefonen min er nok ikke spesielt spennende, og jeg har heller ikke brukt mye tid på å kategorisere appene mine, haha. Men sånn ser den ut:

inside-phone2Jeg liker best å ha alle appene mine i mapper med mindre jeg bruker de ofte, og ha alt lett tilgjengelig fra hovedsiden. Jeg forstår meg ikke på mennesker som klarer å ha appene sine spredd over flere sider, haha. Nå ser jeg forresten at jeg blir nødt til å kutte ut musikk-mappen og heller flytte de to stusselige iTunes-appene til «Produktivitet» sånn at jeg får én mappe mindre… Og kanskje bli flinkere til å sjekke mailen!

Er det noen andre som har et ønskeinnlegg? Gi meg en lyd i kommentarfeltet, så kanskje jeg lager et innlegg dedikert til nettopp deg neste gang ♡

// This post is dedicated to Ine-Marie, who wanted a «Whats on my iPhone» post! My phone is not particularly exciting, and I have not spent much time categorizing my apps, haha. But this is what it looks like! I prefer to have all my apps in folders unless I use them often, and they all must be easily accessible from the main page. I don’t understand people who manage to have their apps spread over multiple pages, haha. Now I see that I have to cut out the music folder and move the two iTunes apps to «Productivity» so I can have one less folder… And maybe get better at checking my mail! Do anyone else got a request for a certain blog post? Let me know, and next time I might make a dedicated post to just you ♡

25 things I’ve learned in 25 years

25årrr331. Du er nødt til å være din egen beste venn. Det er tross alt bare én person du skal leve med hele livet og det er deg selv.

2. Du vet aldri når du møter en person som kommer til å forandre livet ditt. Det er ofte i de mest uventede steder og situasjoner.

3. Dersom du utsetter det du gruer deg til, vil den ubehagelige følelsen i kroppen vare mye lenger.

4. Lytt til magefølelsen. Om du ikke vet hva den prøver å fortelle deg, så trenger du bare tiden til hjelp.

5. Sett ned foten om du kjenner at noen prøver å utnytte deg. Det er lov til å si nei, og det er mye bedre enn å måtte stille opp på noe som du egentlig ikke har lyst til. Ikke la andre sløse med tiden din!

6. Ikke la andres forventninger eller meninger påvirke hvordan du skal leve livet ditt, eller hvem du skal dele det med.

7. Det spiller ingen rolle hvor mange likes eller kommentarer du får på sosiale medier, et kompliment i virkeligheten føles en million ganger bedre.

8. Det vil alltid finnes de som er penere, tynnere, flinkere og smartere enn deg. Men du er likevel bra nok!

2555559. Det er i ukomfortable situasjoner du utvikler deg mest. Og det er bedre å prøve og feile, enn å ikke prøve i det hele tatt. Alle erfaringer har en verdi.

10. You snooze, you lose. Grip mulighetene du får!

11. Humor er noe av det viktigste i livet, og omring deg med mennesker som får deg til å le.

12. Aldri gå på trøsteshopping. Du ender bare opp med å kjøpe ting du senere aldri kommer til å bruke.

13. Det er som regel de impulsive kveldene som ender opp med å bli de beste.

14. Ekte vennskap er når man kan gå flere uker/måneder uten å sees eller snakke sammen, og når dere møtes er alt likevel som det pleier å være.

15. Det går ikke an å planlegge fremtiden ned til hver minste detalj. Det skjer så mye underveis, og det dukker opp nye veier som du ikke visste fantes.

16. Når klokken bikker midnatt er det en fordel å gå over til å drikke vann. Kroppen vil takke deg dagen etter!

25år33317. Du trenger ikke å gjøre alt alene. Å være selvstendig er viktig, men det er også viktig å be om hjelp. Og dersom du ikke har det bra, føles det mye bedre å dele det med noen.

18. Hvis et forhold tar slutt, og du totalt sett har opplevd flere smil enn tårer, var det ikke fullstendig bortkastet tid…

19. Alle kan ikke like deg. Men det er helt greit!

20. Forelskelse er den sterkeste følelsen i hele verden, og det er bra å være åpen for det. Men du skal også være forsiktig med hvem du slipper inn i hjertet ditt.

21. Materialistisk lykke varer i alt mellom 2 til 20 minutter. 3 timer om det er snakk om Chanel. Ting er bare ting.

22. En god venn er en som gir deg ærlige råd, i stedet for å si det hun/han tror du vil høre.

23. Hvis du fortsatt snakker om hva du gjorde i går, har du ikke gjort mye i dag.

24. Lytt til den indre stemmen som forteller deg når noe er feil. Den har som regel rett…

25. Alle ønsker i bunn og grunn bare å føle at man bli satt pris på og elsket.

// English translation: copy + paste into Google Translate!