Nettenestea – 10 år

Tenk at i år er det ti år (!) siden jeg startet med blogging. Tiden har gått så fort! Samtidig føles det ut som en evighet siden. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få noe særlig med lesere – derfor var ikke akkurat bloggnavnet mitt noe jeg brukte lang tid på. Men jeg har aldri hatt lyst til å bytte det heller. Tenk å kalle opp en blogg etter en drikke, og så faktisk ende opp med å kunne leve av hobbyen sin senere, haha. Drømmen var å bli sponset med en kasse Nestea hver uke, men det skjedde aldri :( Og nå er det på vei ut av butikk! Jaja…

Jeg tenkte å lage en kort oppsummering og mimring av denne lille bloggreisen min. Det hadde vært gøy å høre hvordan akkurat du oppdaget meg – og hvor lenge det er siden?

2008:

2008---2008 - Jeg var 17 år og gikk i 2. klasse på vgs da jeg oppdaget blogging ved en tilfeldighet – og startet en selv med det samme. Var ikke så lett å knipse bilder på den tiden husker jeg, haha! Det gikk mye i poseringer på trampolinen eller speilrefleks i speilet (jeg syns blogging var så flaut, så turte ikke be noen om hjelp). Jeg startet ikke på blogg.no slik de fleste andre bloggerne gjorde, men likevel tok det ikke så altfor lang tid før lesertallene begynte å øke – mye takket være at jeg var veldig aktiv på andre sine blogger.

2009:

2009---22009 – Det ble slutt mellom meg og min første kjæreste, og jeg var med i Det Store Korslaget (Team Vinni), etterfulgt av russetid! Fikk ikke med meg så altfor mye ettersom jeg ble syk og sengeliggende i 1,5 uke etter treffet i Stavanger.. I sommerferien dro vi blant annet på jentetur til Kos – og så begynte jeg på BI for å studere markedsføring. Flyttet hjemmefra og inn i min første leilighet, for deretter å slutte på BI allerede i oktober. Dette var dessuten året jeg fikk kontrakt med Nettavisen, og faktisk begynte å tjene mine første kroner på blogging.

2010:

2010--2010 - Jeg begynte å jobbe deltid i klesbutikken Guess på Frogner og ellers jobbet jeg med bloggen og som freelancer for Nettavisen. Der fikk jeg blant annet dra på min aller første pressetur, til Tenerife. Hadde også mitt første foredrag om blogging, på Gulltaggen! Tok mine første tatoveringer dette året og var skikkelig flink til å trene fire-fem ganger i uken.

2011:

2011---2011 - Etter mye usikkerhet rundt hva jeg skulle studere, endte jeg opp med å velge Høgskolen i Oslo og linjen Medier&Kommunikasjon. Det er jeg så glad for! Hadde tre fine og morsomme år der, og ble kjent med mange fine mennesker. Ellers jobbet jeg litt som modell for Miinto, og bloggen fikk mer fokus på mote og outfits. Kjøpte min første Chanel – en materialistisk følelse jeg aldri kommer til å glemme, hehe. Fikk nyrestein for første gang under en weekendtur i London (hatt det tre ganger siden, og det er virkelig et rent helvete).

2012:

2012---2012 - Kanskje det året jeg var på mitt mest… kreative når det kom til antrekk? Haha, gleder meg til å vise Emil disse bildene. I 2012 balanserte jeg studier og blogg med nettbutikken Never Naked, som jeg startet opp med med min daværende kjæreste og en kompis av han. Jeg var ansvarlig for innkjøp, photoshoots, grafisk design og markedsføring. Veldig gøy, men mye jobb!

2013:

2013-2013 - Dette året jobbet jeg ekstremt mye, var på messe i Kina, spilte inn reklamefilm for NVRNKD, kjøpte verdens fineste valp og flyttet fra byen og ut til Bærum. Dette året byttet jeg plattform over til Stylista og Bonnier, et valg jeg aldri har angret på. At jeg klippet pannelugg derimot – haha, det kommer aldri til å skje igjen.

2014:

2014---42014 - Uff, begynnelsen på det året her.. Jeg var så utbrent og sliten, og hadde det tungt i mange måneder. Heldigvis gikk det over av seg selv – det hjalp å bli ferdig med bachelor, få tatt lappen (riktignok med automat..) og til slutt legge ned nettbutikken.

 2015:

2015-52015 - Jeg tror aldri jeg har reist så mye som det jeg har gjort i 2015. Blant annet dro jeg med Nelly.com til Cape Town på fotoshoot (der jeg fikk teste paragliding, såå gøy!), og senere designet jeg min egen festkolleksjon for NLY One ❤️Jeg fikk faktisk høre for ikke så lenge siden at det er den bloggkolleksjonen som har solgt aller mest, og det er jo ganske stas! Ellers var dette året jeg ble singel igjen – og endte faktisk opp med å bo 8 måneder i broren min sin leilighet før jeg flyttet til Majorstua.

2016:

2016---2016 - Dette året hadde jeg bloggpause! Og det er jeg så glad for. Jeg fikk drømmejobben i Bonnier og møtte mannen i mitt liv, flyttet inn i ny leilighet, arrangerte masse temafester, var sosial og glad. Det var så deilig å ikke føle noe stress over å måtte dokumentere hverdagen min – jeg åpnet såvidt macen… Hadde noen kjempefine reiser til Venezia og Filippinene som jeg aldri kommer til å glemme.

2017:

2017-222017 - Det mest innholdsrike året i livet mitt så langt. Jeg ble både forlovet og gift! Dessuten var jeg gjennom to graviditeter, og var emosjonell, kvalm og trøtt mesteparten av året. Masse følelser på godt og vondt, og spontanaborten i februar er det absolutt verste jeg har opplevd. Samtidig har jeg så mange fine minner fra 2017, med frieriet, planleggingen, selve bryllupet og bryllupsreisen – og alle forventningene rundt det at vi snart blir foreldre sammen. Det var så fint å feire nyttårsaften og gå inn i 2018 ❤️

My Valentine // Å være bonusmamma

Jo, det er jo egentlig mannen min som er det. My Valentine, altså.

Men jeg har jo faktisk to gutter i livet mitt, snart tre – og i går var det spesielt én av dem som smeltet meg helt, helt bort.

valentine566Tegningen var egentlig en forsinket morsdag-gave, for jeg er jo i følge ham «litt mammaen hans jeg også». Jeg har egentlig ikke blogget så mye om hvordan det er å være bonusmamma, men helt ærlig: jeg er så heldig.

Jeg husker da det begynte å bli seriøst mellom Emil og meg, og jeg googlet alt jeg kunne om «hvordan møte barnet til kjæresten for første gang» og leste andres erfaringer rundt det å plutselig skulle gå inn i rollen som stemamma. Og… Det er mye negativt der ute. Jeg kan virkelig forstå at mange har store utfordringer med det, og at det kan være utrolig vanskelig. Jeg var egentlig forberedt på at det kom til å bli sånn for meg også.

Men alle familier og relasjoner er forskjellige, og jeg har nok hatt flaks på veldig mange måter. Jeg møtte Nemo da han var fem år, og han er med hånden på hjertet den nydeligste, fineste gutten jeg vet om. Ett av mange eksempler var en gang han snakket med Emil mens jeg holdt på med noe annet, og jeg hørte han si «pappa, du er verdens beste». Så var det som at han plutselig husket at jeg også var i rommet, og han så bort på meg og bare «det er du også Annette! Dere er verdens beste!» ❤️

Det har vært et par småting som jeg har funnet ut av underveis, ettersom det ikke er bare-bare å gå fra å bo alene til å plutselig ha et barn hos seg 50% av tiden. Men da mener jeg situasjoner som gjorde meg litt usikker helt i begynnelsen… Sånn som «skal jeg bli med Emil og gi han nattakos på sengen hver kveld, eller skal jeg trekke meg litt unna?». Det har egentlig ikke vært noen store utfordringer, og det er jo fordi han godtok meg og ble glad i meg omtrent umiddelbart. Jeg tror kanskje han syns det var på tide at pappaen hans fikk en kjæreste :)

For meg var det hakket vanskeligere med tanker som at siden Emil har opplevd å få barn – mens jeg ikke har det – ville kanskje det å få barn sammen ikke føles like spesielt for begge. Men den følelsen har jeg ikke lenger i det hele tatt, og jeg ville aldri i verden forandret på situasjonen vi har. Det har dessuten gjort at jeg gleder meg ekstra mye til å få en gutt selv nå (tidligere ønsket jeg meg helst en jente, hehe). Det er jo ikke sikkert at vår mini kommer til å være lik storebroren sin i det hele tatt, men det er lov å håpe.

Must-haves & guilty pleasures

OLYMPUS DIGITAL CAMERA10 ting jeg har gjort i dag:
Lunsjet med Selma, hentet julegaver på posten, vært på kino med Emil, shoppet i Bogstadveien, spist på Burger King (BLT-baguett som alltid), sett en episode av Vita&Wanda, drukket julebrus, tatt ansiktsmaske, fyrt i peisen og pyntet treet med flere julekuler.

9 ting jeg skal den kommende uken:
Julebord med de jeg studerte sammen med, bake pepperkaker med Emil og Nemo, feire at Nora er ferdig med eksamen, møte en venninne som akkurat har blitt mamma (<3), se filmen Love Actually, finne ut hva mannen skal få i gave (hjeeelp..), bestille ny almanakk for 2018, spise klementiner og pakke inn resten av julegavene før julaften! Tiden har gått så fort!

8 klesmerker jeg liker:
Gestuz, Isabel Marant, Acne, Zara, Ganni, Holzweiler, ByTimo, Helmut Lang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA7 steder jeg vil reise til:
Hellas (Santorini og Oia), Vietnam (Phú Quốc), Italia (Toscana, Amalfikysten, Firenze og Capri), Maldivene (Moofushi), Seychellene, Tokyo og Barcelona.

6 ting jeg gleder meg til:
Å spise pinnekjøtt og feire julaften med de jeg er glad i, late romjulsdager med familieselskaper + julegodis og filmer på sofaen, nyttårsfeiring med vennegjengen, å komme i gang med gravidyoga, flytte inn i det nye huset (1. februar!!) og aller mest: møte den lille som kommer i mars ❤️

5 ting jeg savner med å ikke være gravid:
Overskudd, spekemat (generelt å kunne spise hva jeg vil), å ta noen glass vin når jeg føler for det, å ligge på magen og å få på meg alle de vanlige klærne mine.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA4 ting jeg har kjøpt i dag:
Verdens mykeste kosegenser, en ny blonde-bh, en blomstrete kjole og en svart pologenser med glitter.

3 ting jeg har irritert meg over i dag:
Hvordan mennesker kan være så jævlige at de pakker inn søppel (!!) som julegaver og gir til frivillige organisasjoner, at jeg alltid fryser uansett hva jeg har på meg og hvor slitsomt det har blitt å gå opp trappene til leiligheten.

2 must-haves på badet:
BarePro Performance Wear Liquid fra bareMinerals og Double Serum fra Clarins.

1 guilty pleasure:
Sjokolade om morgenen!

15 spørsmål og svar

1. Hva står på to do-listen akkurat nå?
Altfor mye. Alltid! Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått bestilt takkekort i dag. Endelig skal vi få sendt dem ut! Men så var jeg litt for kjapp og klarte å bestille dobbelt opp – ooops. Sendte mail til kundeservice med en gang, så satser på at det går å ordne. Ellers får vi ta vare på dem selv, haha. Men noe som fortsatt står på to do-listen er å finne ut av dette med permisjon, og det skal vi gjøre i kveld! Vi har bestemt oss for 100% og så tenker jeg å ta noe ulønnet i tillegg. Det er faktisk under 4 mnd til siste dagen min på jobb i 2018! Rart å tenke på, når vi fortsatt er i 2017..

2. Fem ting du alltid har i kjøleskapet?
Det varierer faktisk veldig. Men utover det som er mest standard (smør, melk, ketchup…) så er jeg for tiden avhengig av at kjøleskapet inneholder jordbær, sjokoladepudding, julebrusen fra Hamar&Lillehammer, pålegg-skinke (MÅ være Gilde kokt skinke) og gräddost.

3. Hva ser du på tv?
Nå har vi akkurat sett ferdig Mindhunter på Netflix. Ellers liker jeg å ha på serier som Jakten på kjærligheten og Norske rotehjem i «bakgrunnen», og i helgene får jeg med meg The Voice + Skal Vi Danse. Har vært myyyye hjemme på sofaen den siste tiden, så er ikke så kresen. Vi følger faktisk med på den «Hvor er Thea»-serien, selv om jeg synes den er så dårlig! Og så har vi sett 1 episode av både Monster og Grenseland, men Emil hater norske krimserier, så tror det stopper der. Lyst til å se en bra dokumentar i kveld, noen tips?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA4. Hva ønsker du deg til jul?
Jeg tror ønskelisten min i år kommer til å bestå av 90% ting til babyen og 10% interiør. Kjedelig svar kanskje, men føler selv at jeg har det jeg trenger – med mindre jeg begynner å google rundt i nettbutikker selvfølgelig, trikset er å la være!

5. Hva falt du for med Emil?
Først og fremst ble jeg tiltrukket av han på en måte jeg ikke har opplevd tidligere – og i tillegg har han en personlighet som skiller seg ut fra alle andre jeg har møtt. Han er morsom og utadvendt, men også litt overraskende beskjeden. Jeg husker jeg først tenkte at vi var utrolig forskjellige – samtidig som jeg oppdaget at vi også har mye til felles. Emil er ikke redd for å stå opp for seg selv og meningene sine, og han liker å gjøre det ingen andre gjør. Samtidig har jeg lært at han ofte kan komme litt ”hardt ut”, og at han ikke nødvendigvis mener alt så bastant og bokstavelig. Han klager aldri, bryr seg null om materialistiske ting, er en fantastisk pappa, er trygg på seg selv og er utrolig morsom å være sammen med.

6. Har du extensions?
Jeg var avhengig av extensions i mange, maaaange år – helt siden jeg var 13 år har jeg jevnlig enten sveiset, festet eller clipset på løshår. Men nå har jeg ikke hatt noe i håret mitt siden begynnelsen av 2017! Og det er så utrolig deilig. Håret mitt har blitt mye tykkere, og jeg trives veldig godt med det naturlige håret mitt igjen. Jeg har riktignok blitt mye mindre forfengelig, så det har kanskje litt med saken å gjøre… Tror kanskje jeg styler håret mitt max 2 ganger i måneden.

7. Hvor mange tatoveringer har du?
Jeg har totalt seks tatoveringer: et hjerte ved hoften, et anker på venstre ankel, en liten dinosaur på fingeren, et romskip bak øret, et papirfly ved ribbenet og en soloppgang på høyre arm.

8. Hvem ringer du oftest?
Kommer jo ikke utenom mannen på førsteplass, men ellers er det Nora og mamma:)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA9. Hvor blir den neste ferien din?
Ingen anelse! Mest sannsynlig kommer vi ikke til å reise noe sted før mars, og da kommer jo lillegutt – så det blir nok leeenge til. Så jeg stålsetter meg for en lang og mørk vinter her hjemme…

10. Hvilke restauranter spiser du helst på?
Jeg elsker å spise på fine restauranter i utlandet – en av de beste jeg har vært på må være Kokkeriet i København. I New York er KOI og TAO (orange chicken<3) noen av mine favoritter. Asian Fusion er så godt! Her hjemme liker jeg blant annet Südøst og Sawan. Og så har jeg en drøm om å spise på Maaemo. Planen var egentlig å spise der på 1års-dagen vår i sommer, men det blir utsatt til 1års-bryllupsdag ❤️ Ikke snakk om at jeg drar dit gravid og betaler 950 kr for en juicemeny, haha.

11. Hva sløser du penger på?
Akkurat nå er det medlemsskapet mitt på Sats/Elixia… Æh, får dårlig samvittighet bare av å tenke på det.

12. Hva er favoritt-trendene dine denne høsten?
Jeg elsker høstmote! Skinnbukser, strikk, ull- og kasjmirgensere funker alltid, men spesielt for denne sesongen er jeg glad i rutete dressjakker, veloursett og sock-boots.

13. Hvilke jobber har du hatt?
Min aller første sommerjobb var på Tusenfryd (spillavdelingen), og så jobbet jeg det første halvåret av vgs på Burger King. Jeg elsker Burger King!! Men den jobben var ikke helt skapt for meg, hehe. Da jeg var 19 jobbet jeg en stund på The Body Shop, og etter at jeg flyttet til Oslo jobbet jeg deltid på Guess-butikken ved siden av å blogge. Så var jeg innom Nettavisen en periode, der jeg var bloggredaktør for Side2 og freelancet litt, og nå har jeg vært i Bonnier siden 2015.

14. Surt, salt eller søtt?
Søtt. Uten tvil! Jeg er ikke spesielt glad i potetgull, og surt godteri spiser jeg kun om det ikke er noe annet igjen.

15. Hvilke podcaster hører du på?
Jeg liker Synnøve og Vanessa sin, og noen ganger Tusvik og Tønne – men den siste blir litt for slitsom å høre på i lengden. Ellers er podcasten 40 uker (som tar for seg graviditeten uke for uke) koselig å høre på, og Babypodden (laget av min svigerinne) ❤️

20 uker gravid – endelig halvveis!

gravid20Nå er jeg halvveis!! I begynnelsen syntes jeg at tiden gikk såå sakte, men det var nok en kombinasjon av å måtte vente på å kunne dele nyheten med andre, samt at det alltid er en risiko for spontanabort… I september skulle jeg nemlig egentlig blitt mamma for første gang.

Den første uken i 2017 testet jeg positivt, Emil og jeg dro på tidlig ultralyd allerede i uke 6, og fikk se et bankende hjerte på skjermen. Jeg husker jeg tenkte at jeg absolutt ikke tok for gitt at det kom til å gå bra, man hører jo om så mange som opplever spontanabort. Men etterhvert som dagene og ukene gikk, så begynte jeg å glede meg mer og mer. Jeg lastet ned 4-5 forskjellige gravid/baby-apper, hørte på podcasts, googlet ALT som finnes på Internett og kjente mer og mer på alle symptomene.

Jeg var ulidelig trøtt, og kunne sovne rett etter jeg kom hjem fra jobb. Emil fikk også kjenne på hvor hormonell og følsom jeg var for absolutt ALT, og jeg var kvalm og sliten. Men veldig lykkelig. Jeg laget lister over alle tingene vi skulle kjøpe, vi bestemte oss for hvilke jente- og guttenavn vi likte best, og jeg klarte ikke å la være å holde meg fra å kjøpe klær og sko..

Jeg var i lykkerus!

gravid83Da jeg var nesten 11 uker på vei satt jeg hjemme på en søndag, og hadde akkurat filmet hele leiligheten. Så kjente jeg plutselig at det begynte å fosse ut av meg. Jeg måtte løpe på badet, og dit kom jeg meg ikke ut igjen. Det første jeg gjorde var å ta opp telefonen og google «gravid + blod». Da får du lese alle mulige historier og årsaker det kan være, og at det er mange gravide som opplever å blø litt, men som likevel får et helt fint og friskt barn. Men i mitt tilfelle var det ikke litt blod – det var mye, og veldig rødt.

Jeg skjønte at dette ikke var så bra, men likevel så hadde jeg et lite håp om at det kunne være noe annet galt, en eller annen logisk forklaring på det som skjedde. Det var tross alt bare 1,5 uke til vi skulle fortelle dette til hele verden. I følge Wikipedia er det kun 2% sjanse for spontanabort etter uke 9… Men selv om det vanligvis skjer mye tidligere enn uke 9, er det jo mange som opplever det langt senere også.

Og det er naturligvis mye verre jo lenger man har kommet på vei, og fosteret har utviklet seg mer.

Emil var på flyplassen i Hamburg denne søndagen, så mamma og pappa hentet meg og kjørte meg til Volvat. Ettersom jeg blødde såpass mye ble jeg derfra kjørt med ambulanse til Ullevål. Tre timer etter at det begynte fikk jeg endelig tatt innvendig ultralyd. Jeg lukket øynene og håpet at det skulle se greit ut. «Her ser jeg ikke noe foster, bare blod». Dette fikk meg til å knekke sammen fullstendig. Jeg fikk beskjed om at jeg enten kunne dra hjem og la kroppen ordne opp selv, eller å ta piller for at det skulle gå enda fortere.

Jeg endte med å ta pillene, og ble innlagt på sykehuset. Noen timer senere kom endelig Emil, og rundt 23-tiden begynte det ordentlige smertehelvetet. Frem til nå hadde jeg nemlig ikke hatt fysisk vondt. Nå kastet jeg opp, i tillegg til å ha intense smerter i magen og å hele tiden måtte gå på do for å «kvitte meg med alt».

Det er det verste jeg har opplevd, og det ga seg ikke før langt ut på neste ettermiddag. Nesten ett døgn senere var jeg overlykkelig over å endelig være ferdig, men kjente meg fullstendig ødelagt og tom på innsiden. Jeg hadde hodepine, ekstrem jernmangel og var svimmel i mange dager, i tillegg til at jeg var så lei meg. Vi som hadde vært på ultralyd og både sett og hørt et bankende hjerte, som nå plutselig ikke var der mer.

Det hjalp meg ingenting der og da – å tenke at «kroppen ordner opp når det er noe galt», men etterhvert som jeg fikk det på avstand gikk det bedre.  Men jeg har vært så redd for å gå gjennom det samme igjen. Jeg har vært, og fortsatt kjenner meg, redd for at kroppen min «ikke klarer» å bære frem et barn, selv om det kanskje høres dumt ut. Så denne gangen, i juli – da vi fant ut at jeg var gravid igjen, tok det litt tid før vi klarte å innstille oss på det. Tankegangen ble mer sånn her «jaja, da er jeg gravid.. enn så lenge…», og jeg lastet ikke ned noen apper eller bestilte legetime før etter en god stund.

Men så bestemte vi oss for å dra på tidlig ultralyd likevel, bare for å forhåpentligvis kjenne på en liten bekreftelse på at alt var bra denne gangen.

gravid-tvilling2Uke 6 (5+6)

Dette bildet tok jeg etter at vi hadde vært på vår første ultralyd. Eller, Emil ventet faktisk på meg i bilen siden vi hadde Nemo – og vi syntes det var litt for tidlig å fortelle ham at jeg var gravid. Og gjett om jeg fikk SJOKK da gynekologen etter to sekunder utbrøt at «her er det to».

Hva sa du nå???

Hodet mitt ble fylt av tusen tanker på samme tid og jeg ble så glad at tårene rant. Samtidig føltes det ut som en rar drøm. TVILLINGER. To babyer. Vi må ha ny leilighet. Ny bil. To av alt! Jeg hadde aldri før tenkt tanken om at jeg kunne bli tvillingmamma, og jeg nærmest løp ut derfra og gledet meg til å dele nyheten med Emil. Vi ble overlykkelige begge to, og klarte ikke å slutte å se på ultralydbildene. To stykker.

Den neste tiden googlet jeg alt som hadde med tvillinger å gjøre, og symptomene ble flere og flere. Og ikke minst kraftigere. Jeg var helt utslått, ekstremt kvalm og ikke minst hormonell. Midt oppi alt sammen så planla vi bryllupet vårt, som var bare en måned unna. Jeg vekslet mellom å researche tvillinger, bryllup og bryllupsreise – alt på en gang, og følte meg så altfor, altfor heldig.

gr5Da jeg var 2,5 mnd gravid, bare fem dager før bryllupet vårt, dro vi på første svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg hadde bestilt en ekstra ultralydundersøkelse også, ettersom jeg ville at Emil skulle få se. Vi startet med undersøkelsen… Jeg hadde sett for meg worst case-scenarioet mange ganger – å få høre «her er det bare én», så da det faktisk skjedde på ordentlig tok det noen sekunder før jeg skjønte at det var akkurat det som skjedde.

Jordmor fant ett foster med bankende hjerte, som hadde utviklet seg helt normalt, og ett foster som hadde sluttet å vokse i uke 8. Det hadde ikke noe hjertelyd. Hun snakket og snakket, og så gikk det opp for meg. Dette er en missed abortion. Den ene tvillingen har ikke klart seg, men det er ikke sikkert at kroppen støter den fra seg heller – men at den bare forsvinner, eller blir værende resten av svangerskapet. Jeg klarte absolutt ikke å glede meg over at den ene hadde det bra. Jeg følte meg bare helt tom. Hvorfor ødelegger kroppen min barna mine, tenkte jeg. Det er jo ikke noe poeng å være glad over den siste, for det kommer garantert til å skje noe med den også…

Jeg prøvde å ta meg sammen gjennom resten av undersøkelsen, men da vi kom ut på gangen knakk jeg fullstendig sammen. Så jeg ga meg selv ti minutter til å være lei meg, før vi skulle kjøre utover til Losby for å ha møte med fotograf, vigsler og hente Nemo som skulle være med oss resten av uken. Da jeg kom hjem begynte jeg å fokusere på bryllupet og alt som måtte gjøres. Jeg følte at jeg måtte velge: være lei meg – eller å få det på avstand. Det var en merkelig tilstand, men jeg klarte å glemme det litt, og vi hadde et helt fantastisk bryllup. Selv om jeg hadde en frykt for at jeg plutselig skulle begynne å blø, så klarte jeg heldigvis å kose meg.

Dagene etterpå var jeg så sliten som jeg aldri før har vært. Det var nok en blanding av noen lange og stressende dager, mange inntrykk, følelser jeg ikke hadde klart å fordøye og dessuten.. så var jeg jo fortsatt gravid med én.

Rett før vi dro på bryllupsreise bestemte vi oss for å ta en ny sjekk med ultralyd. Da var jeg i uke 12, og jeg ville vite at det fortsatt gikk bra med den ene tvillingen før vi delte nyheten med andre. Dessuten er det en veldig merkelig følelse å gå rundt med én tvilling i magen som har sluttet å vokse. Hvis du googler fenomenet vanishing twin, så finnes det mange måter kroppen kan reagere på i denne situasjonen. Det er nemlig ikke alltid sånn at kroppen faktisk skjønner at noe har gått galt med den ene.

På tross av at disse ultralydbildene viste veldig tydelig to fostre ved siden av hverandre: bare veldig forskjellige størrelser, så klarte jeg å glede meg over at den ene hadde det bra. Det ene lille frøet vårt som hoppet, danset, og veivet med armer og ben inni magen min. Og nå vet vi jo at det er en liten gutt vi skal få ❤️ Han ser ut til å ha det helt fint, og etter disse opplevelsene kjenner jeg meg så utrolig takknemlig og krysser alt jeg har for at det vil fortsette. Det er fortsatt en sorg for meg at vi ikke får to barn i 2018, det må jeg ærlig innrømme at jeg synes er tungt til tider. Selv om jeg vet at det å være gravid med tvillinger er en mye større risiko.

Så kjære lille frøet vårt – du er bare nødt til å holde deg fast!! For vi skal ta så godt vare på deg. Og nå har jeg endelig begynt å kjenne tegn til liv!