13 ting som gjør mammalivet enklere

Jeg husker de første dagene hjemme med Sander og at jeg tenkte for meg selv: hvordan kommer jeg til å klare å få til NOE som helst her hjemme fremover, annet enn å kose, trøste og passe på ham? Og for hver dag kjente jeg at det ble mer og mer viktig å ha det ryddig rundt meg. Nå som det har gått noen uker tror jeg det handler litt om at det var så mye jeg ikke hadde kontroll over med tanke på kroppen min, mens det å rydde gjør at jeg i det minste får organisert tingene rundt meg og gjort det fint. Nå er det ikke fullt like irriterende med ting som ligger slengt litt her og der, men det er viktig for meg at alt skal ha sin plass. Selv om alle tingene ikke akkurat ligger på plassen sin samtidig, haha.

hyttetuur5Annette 3 år tilbake: Bruker vaskemaskinen to ganger i måneden, rydder ikke av kjøkkenbenken før det flyter over, støvsuger først når det ligger svære hauger med støv i hjørnene…

Annette i dag: Hver kveld MÅ putene legges fint på plass i sofaen, mac-ene legges bort fra bordet, fjernkontrollene gjemmes inn i inn i tv-sjenken – selv om jeg vet at jeg skal stå opp bare noen timer senere og være hjemme hele dagen.

Før brydde jeg meg egentlig ikke så mye om å ha det ryddig, det var mest det at jeg ville gjøre det fint for andres skyld. Nå er det kun for min egen del.. Så det er håp for alle rotehoder der ute! Jeg føler meg så mye mer glad og i balanse når det er fint rundt meg. Og det er ikke verdens letteste kombo når man har barn har jeg skjønt! Fordi man skal jo leve i hjemmet sitt også. Noen dager lar jeg det bare flyte med god samvittighet fordi det er jo egentlig ikke så viktig. Og man skal såklart kose seg i permisjonstiden og ikke la seg stresse over at ting ikke ser perfekt ut hjemme!! Men – det er litt morsomt hvor mye mer effektiv jeg har blitt av å ha en liten baby i huset. Fordi når han først sover tungt.. Da utnytter jeg det max! Det blir nok ganske mye mer utfordrende å holde orden etterhvert som han blir større tenker jeg 😉

Her er en liten liste med ting som gjør livet mitt enklere og mer effektivt 🙂

– Hver gang jeg går fra et rom til et annet prøver jeg alltid å ta med meg noe, slik at jeg smårydder gjennom hele dagen i stedet for at det hoper seg opp.

– Det er faktisk ikke noe problem å ha tid til å freshe meg opp og sminke meg hver dag. Men da må jeg nedprioritere andre ting… Sånn er det for alle! Ingen får tid til absolutt alt – så man må velge – og full makeup på en hverdag er absolutt ikke det viktigste for meg. Jeg velger ofte å heller ta en ansiktsmaske og spraye meg kjapt med selvbruning – så føler jeg meg freshere på mye kortere tid. To strøk med mascara tar heller ikke lang tid…

– Masse smokker! Sander elsker smokk og derfor har jeg alltid favorittsmokkene hans både på soverommet, stellerommet, badet og i stuen. Så slipper jeg løpe rundt og lete etter dem..

– Jeg har to «roteskuffer» i en kommode, hvor jeg legger unna ting som kan være der «enn så lenge». Mange av Emil sine ting havner der, hahah

– Å kunne ha barnevognen inne. Dette er SÅ magisk når det er dårlig vær ute, og jeg kan trille Sander rundt fra kjøkkenet til stuen og badet mens jeg gjør litt andre ting – da pleier han dessuten å sovne. Ellers sover han gjerne mye tyngre ute i frisk luft, så etter trilleturen er ferdig pleier jeg å sette barnevognen ute på terrassen og så følger jeg med på når han våkner.

hyttetuuur1– Jeg bestiller fra kolonial hver uke og får det levert hjem. På den måten vet jeg at det alltid er noe middag/lunsj hjemme, og grønnsaksskuffen vår er alltid stappfull. DET er digg det. Jeg kjøper dessuten hele tiden ekstra pakker av forbruksvarerene våre, slik at vi aldri går tomme for bleier, våtservietter, dopapir, sminkefjerner, tannkrem osv.. Da slipper jeg unødvendige småturer innom butikken.

– Hver kveld koker jeg alle flaskene og fyller dem med kokt vann før jeg legger meg. Vil anbefale å ha mange nok flasker slik at man slipper å koke dem flere ganger daglig. Jeg vet at mange andre flaskemammaer elsker Babybrezza, men foreløpig har jeg ikke følt behov for det.

– Vaskemaskinen får som regel kjørt seg noen runder hver dag, men jeg gidder ikke bruke så mye tid på å henge opp – så det meste går i trommelen også..

– Lekegrinden i stuen tar mye plass og er egentlig ikke «nødvendig» siden han ikke krabber enda, men jeg tenker det er greit å venne han til den allerede nå. Her har jeg oppi babygym, masse pledd og litt småting.

– Når jeg har tid går jeg gjerne gjennom ulike kategorier av ting vi eier, klær osv – for så å kun ha fremme det vi faktisk bruker i hverdagen/denne sesongen. Alt annet skal på loftet eller i boden ute! 90% av skoene mine står faktisk oppe på loftet.. Men færre ting gjør ryddingen enklere.

– Jeg pleier å sette på oppvaskmaskinen hver kveld før vi legger oss. Neste dag tar jeg ut rene glass, bestikk osv rett fra maskinen når det skal brukes, fremfor å sette det inn i skapet først. Føler jeg hvertfall sparer «litt» tid på det. På kvelden rydder jeg ut resten av det rene, fyller maskinen med det som har blitt skittent under dagen og starter en ny vask. Dette fungerer ikke dersom alle fire er hjemme – da rydder jeg inn alt det rene på morgenen og setter inn det skitne underveis gjennom dagen.

– Store kurver er gull verdt til å samle oppi masse leker og ting som ofte flyter, samt egne kurver til alle babypledd, gulpekluter osv. Jeg hater når klær ligger rundt på gulvet, så i tillegg til skittentøyskurven på badet har vi en ekstra kurv inne på soverommet. Der slenger jeg ofte i det som min bedre halvdel har strødd rundt seg (…..) – så får han senere sortere hva som er rent og skittent oppi der selv, haha

 – Vaskehjelp annenhver uke. Det gjør virkelig livet mitt enklere, for selv om jeg elsker å rydde så er jeg ikke spesielt glad i å vaske.

Og selv med denne listen så føler jeg aldri at jeg kommer helt i «mål» altså.. Huset er jo heller ikke ferdig innredet, så ting tar litt tid – og nå som vi ENDELIG har sol og sommer må man jo utnytte det og kose seg ute! Men om dere vil dele deres smarteste tips for et enklere «mammaliv», så legg gjerne igjen en kommentar <3

Ammepress og stress

Etter at jeg sluttet med ammingen var jeg usikker på om jeg ville dele det eller ikke. Fordi jeg synes det var ganske dritt. Det som startet som verdens koseligste ting endte opp med å være det jeg gruet meg til hele dagen. Og jeg har aldri, aldri fått i nærheten så mye tilbakemeldinger som etter jeg publiserte en instastory om at det var vondt. Har du sjekket tungebåndet, kan det være sopp, dytter du brystknoppen riktig slik at han får tak, prøv denne stillingen, gjør dette, gjør datt, dette funker, dette funker ikke, bare HOLD UT – fordi det blir bedre! Og jeg skjønner godt at alle tipsene er skrevet i beste mening, fordi det er visst utrolig mange som opplever både det ene og det andre med utfordringer når det kommer til amming.

Jeg ser for meg at noen kanskje kan tenke at jeg ga opp for lett – selv om jeg egentlig ikke bryr meg om akkurat det. Fordi det var ingen andre enn jeg som satt der dag inn og ut, og hadde det både fysisk og psykisk mer og mer fælt, og fikk ut mindre og mindre melk. Av alle tårene jeg gråt de første ukene handlet kanskje 10% om smertene etter operasjonen og andre ting, og 90% av tårene handlet om ammingen. Jeg var innom Ammehjelpen sine nettsider daglig. Og ja – jeg snakket faktisk med x antall jordmødre, leger og helsesøster før jeg gikk over til morsmelkerstatning.

amming948Dette med amming er noe som virkelig opptar folk. Og man blir på det sterkeste oppfordret til å aldri gi opp. Nesten som om det å slutte å amme betyr at man ikke vil det beste for barnet sitt. Jeg har faktisk blitt stoppet på gaten av andre damer som har spurt meg om jeg ammer (!) – og jeg løy tilbake «jaaada, det går så bra så». «Så bra! Har du mye melk?» «Jada, hehe…» Dette er en sann dialog mellom meg og en fremmed. Sikker på at hun ikke mente noe vondt med spørsmålet, men jeg så ikke helt poenget med å skulle utlevere alle grunnene til at jeg ikke ammer ute på en offentlig plass, til et menneske jeg aldri skal se igjen. Hadde jeg blitt spurt i dag hadde jeg bare svart nei, det gjør jeg ikke. Og det er ikke noe jeg skal føle at jeg må skamme meg over heller, ikke I DET HELE TATT.

Jeg vil på ingen måte oppfordre til å gi erstatning i stedet for morsmelk. Selv om jeg synes det er litt spesielt at Helsedirektoratet anbefaler morsmelk selv om man røyker eller snuser over erstatning. Fordi fordelene med morsmelk er såpass mange! Men erstatning gjør også babyen METT, og en mett baby er en glad baby. Morsmelk er bra. Erstatning er også bra – mye bedre enn en underernært liten baby som ikke får i seg melk i det hele tatt og som gråter eller er slapp hele dagen fordi det er sultent..

Frukt og grønnsaker er også bra å få i seg etterhvert, men det er ikke akkurat like vanlig å spørre alle foreldre til litt eldre barn om hva middagstallerkenen består av. Bare for å sette et lite eksempel.. Når man akkurat har fått en liten baby er man på sitt mest sårbare og følsomme, og da kan dette med å ikke få til ammingen føles ut som verdens største nederlag. Dersom man er åpen om det vil man kanskje oppleve å få veldig mange råd og tips på veien. Gjerne selv om man ikke ber om det også. Det er lov å si ifra på et tidspunkt at – nei, nå ønsker jeg faktisk ikke råd om dette. Jeg har prøvd alt, jeg er sliten, og jeg ønsker ikke å snakke om det mer fordi det får meg til å føle meg dårlig. Selv om alle tipsene gjerne sies i beste mening, så kan det oppleves litt sårt. Alle vet hvordan man googler i 2018, og klarer å innhente informasjon på egenhånd eller oppsøke profesjonelle på eget initiativ.

Bare man tar et lite googlesøk på «ammepress» ser man hvor mye negativt som kommer ut av det. Det er ikke hensiktsmessig for noen å skulle gå rundt og føle seg som en utilstrekkelig mamma dersom man ikke ammer, går man for lenge med disse følelsene kan det sikkert føre til angst og depresjon. Babyen har det jo fint når h*n får den næringen den trenger, uansett om det er fra pupp eller flaske! Så ble kanskje ikke forventningene om den perfekte ammingen innfridd, men livet blir ikke alltid akkurat sånn som man planlegger, håper eller ønsker seg.

Og for å være helt ærlig: det er IKKE verdens største problem å gi babyen sin erstatning. Det er i alle fall min mening. Jeg skulle ønske at ammingen gikk supert, først og fremst på grunn av den nærheten og at det kan være veldig fint – men sånn var det ikke her, ferdig med det, ikke noe poeng å tenke mer på det nå. Uansett: jeg vil ikke oppfordre noen til å skulle slutte med ammingen dersom det ikke funker med én gang, fordi mange har problemer i starten som går seg til – og ved å «gi opp tidlig» kan det godt være at man vil angre seg senere. Noen ønsker ikke å amme i det hele tatt heller, vi er alle forskjellige og har ulike grunner for det vi gjør og valgene vi tar. Det er aldri noe man skal trenge å forsvare ovenfor andre at man ikke gjør.

Noe av det verste jeg vet er mom-shaming, vi gjør alle så godt vi kan!! Og man skal ikke være så hard mot seg selv. Det er din kropp, din baby, ditt valg – ingen andre sitt! Man kjenner når nok er nok. Jeg går til en veldig fin helsesøster som sa til meg at mamming er bedre enn amming, det er så sant. Alle vil det beste for barna sine. Om man gir erstatning, så er det fordi det er det beste å gjøre i den situasjonen man er i. Rett og slett! <3

Kroppen etter fødsel

Når man går gravid i 9 måneder kan det være ganske tungt til tider, og selv om jeg syntes magen min var kjempefin så kunne jeg ha en del dager hvor jeg kjente meg blubbete og lite attraktiv. Nå er jeg i utgangspunktet trygg på meg selv og i forholdet mitt, så jeg går jo rundt uten klær, uten sminke, osv uten å tenke over hvordan jeg ser ut. Det er jo befriende å ha det sånn. Men som gravid vekslet jeg veldig mellom å føle meg kjempefin, og å ha dager der jeg prøvde å ikke se på meg selv så mye i speilet. Selv om jeg bar frem et BARN, så klarte ikke hjernen å fokusere 100% på det absolutt hele tiden. Det er så mange forandringer som skjer, og ikke minst hormoner i sving.

Jeg så for meg at magen min kom til å bli flat igjen fort. Eller, jeg håpet på det! Men hva er egentlig fort…? En ting jeg har lært som gravid er at så og si alt er normalt, vi er så utrolig forskjellige. Noen får kjempestore mager, noen får små mager, noen får masse strekkmerker, noen får ingen, noen få (SVÆRT få) ser ut som supermodeller kun dager etter fødsel, mens andre bruker lang tid på å få kroppen «tilbake». Da graviditeten min nærmet seg slutten tenkte jeg ikke på stort annet enn at jeg endelig snart skulle få møte babyen min, men i underbevisstheten hadde jeg nok håpet på at gravidmagen skulle forsvinne med én gang (urealistisk.. I know..). Jeg kjente at jeg ble litt skuffet over meg selv etter fødselen, fordi jeg plutselig, selv i den altoppslukende babyboblen, også ble opptatt av hvordan kroppen min så ut. Og syntes det var litt kjipt. Jeg så fortsatt gravid ut. På dag 1, dag 2, dag 3, dag 4..

Men det er jo det som er VANLIG!

9370Ca to uker etter fødsel fikk jeg endelig på plass holdningen min igjen etter keisersnittet, og plutselig innså jeg at jeg så nesten helt lik ut som jeg gjorde før jeg ble gravid. Magen var ikke stor lenger, den er fortsatt litt mykere enn før jeg ble gravid (ikke akkurat så veldig rart!) – men jeg synes ikke forskjellen er stor.

Og nå kjenner jeg meg bare dum og fryktelig irritert på meg selv over at jeg hadde disse tankene. Fordi det betyr jo ingenting. Som om jeg hadde fått et bedre liv av å ha en stram mage vs å ha en mage som ikke er det. Men kanskje de fleste av oss er skrudd sammen slik at vi tror vi hadde følt oss sååå mye bedre om bare ting var sånn eller sånn, men med én gang det blir akkurat «sånn», så kjenner man at det virkelig ikke betyr noe. Det betyr bare noe når man ikke har det.

Jeg synes jo det er godt å føle meg som meg selv igjen, men jeg skulle ønske jeg ikke hadde hatt noen av disse tankene i det hele tatt, selv om det sikkert er ganske normalt. Det er så merkelig hvordan man kan føle seg som verdens lykkeligste når man ser ned på det fineste i verden, for så gå inn på badet og møte seg selv: et blekt fjes med mørke ringer under øynene, fett hår, pupper som sprenger og lekker, verdens største bind i verdens største truse og en kropp som verker overalt – det er vel de absolutt færreste som klarer å se (og ikke minst FØLE) seg freshe de første dagene etter fødsel. Virkeligheten er ikke Instagram. Det vet jo alle, men likevel – det er fort gjort å kjenne på følelsen «hvorfor er det ikke sånn for meg, eller hvorfor klarer ikke jeg å se ut som henne».

Jeg tror de aller fleste av oss kjenner på sånne tanker til tider, det kan være vanskelig å la være uansett hvor mye man prøver å skjerpe seg. Det er ikke så rart man aldri blir 100% fornøyd egentlig, fordi hvis man først blir det… da har man jo ikke noe å strekke seg etter lenger. Og vi er jo gjerne sånn at vi aldri blir helt fornøyde uansett, er det ikke det ene så er det det andre. Heldigvis spiller alderen inn som en faktor her – og jeg er blitt så mye mer avslappet med tanke på hvordan jeg ser ut nå, sammenlignet med for noen år siden. Men jeg legger jo ut bilder tatt fra de beste vinklene, hvor jeg retter meg opp i ryggen og holder inn magen, fordi jeg vil jo se finest mulig ut jeg også. Og jeg synes ikke det er noe galt i det – de fleste er klar over at alle gjør det, men det kan være greit å minne seg selv på at det ikke er det som er hele virkeligheten.

930Jeg hadde egentlig ikke en intensjon om å poste noe sånn «her er kroppen min etter fødsel-bilde» – og det ødelegger kanskje hele dette innlegget? Fordi jeg skulle ønske at jeg ville vært fornøyd med kroppen min (eventuelt ikke brydd meg..) dersom jeg fortsatt hadde sett gravid ut 2 mnd etter fødsel. At det ikke ville plaget meg et dugg om jeg ikke klarte å gå ned i vekt så fort, eller hadde fått masse strekkmerker. Man har tross alt fått verdens nydeligste barn i gave, herregud – DET SPILLER INGEN ROLLE. Men jeg tror dessverre at jeg ikke helt hadde klart å la være å kjenne litt på det. Jeg skjønner godt at man ved å legge ut «mindre flatterende bilder» av kroppen sin etter fødsel høster mer cred, fordi de aller fleste kan kjenne seg igjen i det uperfekte og det er ofte bedre for selvfølelsen vår.

Selv turte jeg jo ikke å publisere kun det øverste bildet, og det er skikkelig feigt av meg! Jeg ønsker egentlig ikke å åpne opp for en debatt om kroppspress fordi helt ærlig har jeg ikke tid til å prioritere det (er forøvrig enig i at det er mye kropp overalt, og bare det å snakke om kropp bidrar til mer fokus på kropp etc..), men jeg ville uansett skrive ned noen av tankene mine. Og så håper jeg at neste gang jeg blir gravid – om jeg er så heldig å bli det igjen, at jeg virkelig IKKE lar dette temaet ta plass i hodet mitt. Vi blir jo eldre for hvert sekund alle sammen, rynkene kommer, forbrenningen blir dårligere – men det er livet og det bør man klare å akseptere (haha, har jo egentlig ikke noe valg der)

Dette er så overfladiske tanker og jeg er klar over det, fordi om Sander ikke hadde vært en frisk baby ville jeg jo med glede sett ut som en 250 kg hvalross med strekkmerker over hele kroppen og brannskader i ansiktet – hvis det bare kunne gjort han frisk. Utseendet mitt ville vært det siste jeg brydde meg om i verden. Så det er virkelig et luksusproblem å gå rundt og være «litt misfornøyd» med seg selv, når man sitter der med et levende, fantastisk lite vesen som man har skapt sammen med den man elsker. Jeg klarer egentlig ikke å skjønne det helt, at jeg har vært med på å lage noe så fint…Eller vent. Vært med på..? Har i stor grad gjort mesteparten av jobben, si 99 %? Tror de fleste gravide til tider kan kjenne seg litt misunnelige på pappaene som slipper «billig» unna, men selv ville jeg jo aldri byttet på rollene. For det var jeg som kjente alle sparkene innenfra, som hadde to hjerter bankende inne i kroppen på samme tid, men jeg tror ikke jeg skjønte det helt før jeg fikk han i armene mine på ekte. Det føles ut som om Sander er meg… Vi er ett. Jeg kan ikke forestille meg hva jeg skulle gjort dersom noe hadde skjedd med han, det er en bekymring jeg vil ha hver dag resten av livet, en tusen ganger større bekymring enn hvordan kroppen forandrer seg.

Det å by på seg selv

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg liker veldig godt å snakke om ting akkurat sånn som de er. Det er typisk meg, å alltid begynne å skravle i vei om ting på detaljnivå, selv enkle spørsmål som egentlig ikke krever noe annet enn ja eller nei. Men jeg liker det også litt, at jeg ikke er så opptatt av å svare sånn som det kanskje forventes. Med vennene mine er jeg en åpen bok, på godt og vondt, og denne boken, aka meg, tar aldri slutt…

Jeg har ikke helt forstått meg på det å skulle opprettholde noen form for fasade – i alle fall ikke for menneskene i livet mitt som jeg er glad i. Jeg liker å fortelle om ting som går bra, og jeg liker å prate om ting som er kjipt. Både fordi jeg synes det er godt for min egen del, men også fordi jeg synes det er viktig å ikke skulle fremstille ting annerledes enn de er. Det gagner jo ingen? Jeg har inntrykk av at mange føler de ikke vil dele det som er vanskelig med andre, fordi de ikke vil «bry andre med sine problemer», men der er jeg nok heller litt egoistisk som sier ting som det er. Synes egentlig ikke det er egoistisk – det er å være ærlig. Og det bør de som er glad i deg tåle å høre på.

Alle trenger riktignok ikke å vite alt.. Og jeg har virkelig ikke telling på hvor mange ganger jeg har følt meg teit. Møter jeg et nytt menneske for første gang og jeg synes kjemien er god, så kan jeg utlevere meg selv så til de grader for å få den andre personen til å le. Og etterpå tenker jeg bare… herregud… Det der var virkelig ikke nødvendig. Værsåsnill, noen som kjenner seg igjen her?! Etter at jeg ble mamma har jeg tenkt utallige ganger at neste gang noen spør hvordan det går, så skal jeg bare svare «kjempebra!!» og smile. For det gjør jo det. Men svaret mitt blir heller noe lignende: åååh det er så koselig, men nå skal du få høre her… bla, bla, bla. Om Sander hadde hatt kolikk eller jeg var fødselsdeprimert, så kan jeg love at jeg ikke hadde snakket om noe annet. Jaja. Når jeg skriver dette innser jeg at jeg kanskje bør være flinkere til å snakke mindre om meg selv, hehe. Typisk blogger? Heldigvis er ikke behovet mitt for oppmersomhet like stort som da jeg startet i 2008.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

T-SKJORTE & JEANS: ASOS // SNEAKERS: PUMA

Ikke mye spennende outfits fra denne kanten for tiden, men jeg er fornøyd de dagene jeg kommer meg ut av joggisen. Det varer riktignok ikke så altfor mange timer.. 🙂 FOR et fantastisk vær vi har hatt i dag forresten! Jeg elsket hvert sekund, frem til allergien kom og slo meg ned. Tenkte jeg skulle sole meg toppløs på terrassen i sted, men planen gikk i vasken 5 sekunder senere da det ramlet ut syv russegutter på balkongen til naboene ved siden av.. Nå er Emil i bursdag, Nemo sover i sengen sin, Sander sover i babynestet ved siden av meg og det føles ut festen til naboene er inne i huset vårt. Nesten så jeg vurderer å ta meg et glass vin her i ensomheten, neida. Selv om jeg liker å være sosial og utadvendt så elsker jeg mitt eget selskap enda mer, uansett hvor tragisk det høres ut. ALENETID <3

HELG1

Nettenestea – 10 år

Tenk at i år er det ti år (!) siden jeg startet med blogging. Tiden har gått så fort! Samtidig føles det ut som en evighet siden. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få noe særlig med lesere – derfor var ikke akkurat bloggnavnet mitt noe jeg brukte lang tid på. Men jeg har aldri hatt lyst til å bytte det heller. Tenk å kalle opp en blogg etter en drikke, og så faktisk ende opp med å kunne leve av hobbyen sin senere, haha. Drømmen var å bli sponset med en kasse Nestea hver uke, men det skjedde aldri 🙁 Og nå er det på vei ut av butikk! Jaja…

Jeg tenkte å lage en kort oppsummering og mimring av denne lille bloggreisen min. Det hadde vært gøy å høre hvordan akkurat du oppdaget meg – og hvor lenge det er siden?

2008:

2008---2008 – Jeg var 17 år og gikk i 2. klasse på vgs da jeg oppdaget blogging ved en tilfeldighet – og startet en selv med det samme. Var ikke så lett å knipse bilder på den tiden husker jeg, haha! Det gikk mye i poseringer på trampolinen eller speilrefleks i speilet (jeg syns blogging var så flaut, så turte ikke be noen om hjelp). Jeg startet ikke på blogg.no slik de fleste andre bloggerne gjorde, men likevel tok det ikke så altfor lang tid før lesertallene begynte å øke – mye takket være at jeg var veldig aktiv på andre sine blogger.

2009:

2009---22009 – Det ble slutt mellom meg og min første kjæreste, og jeg var med i Det Store Korslaget (Team Vinni), etterfulgt av russetid! Fikk ikke med meg så altfor mye ettersom jeg ble syk og sengeliggende i 1,5 uke etter treffet i Stavanger.. I sommerferien dro vi blant annet på jentetur til Kos – og så begynte jeg på BI for å studere markedsføring. Flyttet hjemmefra og inn i min første leilighet, for deretter å slutte på BI allerede i oktober. Dette var dessuten året jeg fikk kontrakt med Nettavisen, og faktisk begynte å tjene mine første kroner på blogging.

2010:

2010--2010 – Jeg begynte å jobbe deltid i klesbutikken Guess på Frogner og ellers jobbet jeg med bloggen og som freelancer for Nettavisen. Der fikk jeg blant annet dra på min aller første pressetur, til Tenerife. Hadde også mitt første foredrag om blogging, på Gulltaggen! Tok mine første tatoveringer dette året og var skikkelig flink til å trene fire-fem ganger i uken.

2011:

2011---2011 – Etter mye usikkerhet rundt hva jeg skulle studere, endte jeg opp med å velge Høgskolen i Oslo og linjen Medier&Kommunikasjon. Det er jeg så glad for! Hadde tre fine og morsomme år der, og ble kjent med mange fine mennesker. Ellers jobbet jeg litt som modell for Miinto, og bloggen fikk mer fokus på mote og outfits. Kjøpte min første Chanel – en materialistisk følelse jeg aldri kommer til å glemme, hehe. Fikk nyrestein for første gang under en weekendtur i London (hatt det tre ganger siden, og det er virkelig et rent helvete).

2012:

2012---2012 – Kanskje det året jeg var på mitt mest… kreative når det kom til antrekk? Haha, gleder meg til å vise Emil disse bildene. I 2012 balanserte jeg studier og blogg med nettbutikken Never Naked, som jeg startet opp med med min daværende kjæreste og en kompis av han. Jeg var ansvarlig for innkjøp, photoshoots, grafisk design og markedsføring. Veldig gøy, men mye jobb!

2013:

2013-2013 – Dette året jobbet jeg ekstremt mye, var på messe i Kina, spilte inn reklamefilm for NVRNKD, kjøpte verdens fineste valp og flyttet fra byen og ut til Bærum. Dette året byttet jeg plattform over til Stylista og Bonnier, et valg jeg aldri har angret på. At jeg klippet pannelugg derimot – haha, det kommer aldri til å skje igjen.

2014:

2014---42014 – Uff, begynnelsen på det året her.. Jeg var så utbrent og sliten, og hadde det tungt i mange måneder. Heldigvis gikk det over av seg selv – det hjalp å bli ferdig med bachelor, få tatt lappen (riktignok med automat..) og til slutt legge ned nettbutikken.

 2015:

2015-52015 – Jeg tror aldri jeg har reist så mye som det jeg har gjort i 2015. Blant annet dro jeg med Nelly.com til Cape Town på fotoshoot (der jeg fikk teste paragliding, såå gøy!), og senere designet jeg min egen festkolleksjon for NLY One ❤️Jeg fikk faktisk høre for ikke så lenge siden at det er den bloggkolleksjonen som har solgt aller mest, og det er jo ganske stas! Ellers var dette året jeg ble singel igjen – og endte faktisk opp med å bo 8 måneder i broren min sin leilighet før jeg flyttet til Majorstua.

2016:

2016---2016 – Dette året hadde jeg bloggpause! Og det er jeg så glad for. Jeg fikk drømmejobben i Bonnier og møtte mannen i mitt liv, flyttet inn i ny leilighet, arrangerte masse temafester, var sosial og glad. Det var så deilig å ikke føle noe stress over å måtte dokumentere hverdagen min – jeg åpnet såvidt macen… Hadde noen kjempefine reiser til Venezia og Filippinene som jeg aldri kommer til å glemme.

2017:

2017-222017 – Det mest innholdsrike året i livet mitt så langt. Jeg ble både forlovet og gift! Dessuten var jeg gjennom to graviditeter, og var emosjonell, kvalm og trøtt mesteparten av året. Masse følelser på godt og vondt, og spontanaborten i februar er det absolutt verste jeg har opplevd. Samtidig har jeg så mange fine minner fra 2017, med frieriet, planleggingen, selve bryllupet og bryllupsreisen – og alle forventningene rundt det at vi snart blir foreldre sammen. Det var så fint å feire nyttårsaften og gå inn i 2018 ❤️