intimitet

For tiden leser jeg en fin bok om kjærlighet og samliv, man tenker ofte at man ikke lærer noe nytt av slike bøker, men likevel så starter det igang en refleksjonsprosess mer eller mindre… Blant annet litt tanker rundt dette med intimitet. Det handler om mer enn nærhet og å slippe noen litt inn, det går ut på å vise seg selv fra alle sine sider – ikke bare de man har lyst til å vise.

I starten er det jo slik at du gjerne vil fremstå som utrolig selvsikker og kanskje litt mystisk, du vil i alle fall ikke legge alle kortene på bordet med en gang… Men når man kommer litt tettere på hverandre og til det stadiet der man kan gjøre seg selv sårbare – den responsen man mottar da varmer hjertet mye, mye mer. Når man føler at man ikke trenger å pynte på ting.

Ekte intimitet er å tørre det, å dele den delen av deg selv som nesten ingen, kanskje bare deg selv ser. Det varmer så utrolig mye mer når du vet en person liker deg for deg – selv etter du har fortalt disse tingene, at han fortsatt vil ha deg. Det føles så mye mer ærlig og spesielt. Og det er et veldig godt tegn på at du føler deg trygg, noe som egentlig er en av de aller viktigste tingene i et forhold. Trygg til å være deg selv, sånn som du er på ordentlig, og ikke slik du skulle ønske du var.


Lånte bildene fra Lise, som forøvrig har verdens søteste blogg.

alt kommer for en dag

I dag kunne jeg godt vært hjemme i syden-Norge. Her har det ikke vært spesielt varmt, så noe solings ble det ikke. Shopping ble også lagt på is, ettersom mamma er sur på meg. Farmor hentet vitnemålet mitt hjemme, så da kom det frem at jeg har Nokså God i orden… Vil dere vite hvorfor? Jeg dro på påskeferie tre dager tidligere og trodde ikke det var noe poeng i å søke permisjon. Fravær får man jo uansett. Men jeg var dum nok til å si ifra at jeg skulle reise dagen før, slik at den nye læreren min som var obsessed med å skulle følge alle skolens regler, bestemte seg for å innkalle til møte slik at alle kunne diskutere mitt fravær. Det står visst i ordensreglementet at det ikke er lov. Hurra. Hadde jeg latt være å si ifra ville ingen tenkt over at jeg var borte, og det ville ikke vært noe problem. Nå står det der resten av livet. Så, ikke glem å søke permisjon dere………

mine meninger om religion og tanker rundt livet

Hvis du bare er her for å lese om sminke og mote, bør du droppe å lese dette. =)

Er det noe jeg virkelig misliker i denne verden, så er det religion. Såklart skal alle få lov til å tro det de vil, det er ingen som helt har funnet svaret på hvorfor vi eksisterer. Det hele blir så absurd når man tenker over det, jeg blir gal av sånt. Hvor lite betyr ikke alle de materialistiske tingene i den store sammenheng? Hvor mange er det ikke som lider, og hvor vanvittig mye urettferdighet og vonde ting er det ikke som eksisterer – hvorfor? Man får ikke svar på disse spørsmålene, og det virker da for meg helt merkelig å skulle mene at Gud har en mening med alt. Min personlige mening er at Gud har blitt oppfunnet for at vi mennesker skal finne trøst, håp og en mening med livet. Det gjør det kanskje litt lettere for noen… Samtidig blir det så feil å skulle be til noe man ikke aner om eksisterer, når den eneste som faktisk kan gjøre noe med situasjonen er deg selv. Indre styrke er ikke noe som kommer dalende ved å folde hendene og si kjære Gud.

Jeg har alltid synes at det har vært vanskelig å forstå hvordan mennesker kan tillate seg å tro på Gud. Selvfølgelig forstår jeg de som vokser opp i enkelte miljøer og som blir «hjernevasket» fra de er små. Men slike som meg, som ikke kommer fra et hjem der en religion har betydning, så føles det umulig å skulle tro på noe som åpenbart er et eventyr fra fortiden. Det er sånn jeg ser det. Jeg har prøvd å lese Bibelen, bare fordi jeg var nysgjerrig; den motsier seg selv ofte og innebærer ekstremt mange meninger jeg er fullstendig imot. Homofili for eksempel. Dere som kaller dere kristne; er dere enig i de budskapene som Bibelen kommer med? Og hvorfor tror dere på dette, hva fikk dere til å bli kristne?

Det virker kanskje enda rarere å ikke tro på noe som helst… Men hva med naturens utvikling, vitenskapen… Jeg tror på det som er bevist. Men en ting jeg faktisk er veldig nysgjerrig på er romvesener. Jeg syns faktisk ikke det virker så altfor usannsynlig at i hele det store, ubegripelige store, verdensrommet – så kan det finnes flere former for liv. Ikke menneskelig, grønne klumper med flere øyne, næh. Men hvorfor skulle det bare eksistere liv på Jorden? Jeg kan ikke altfor mye om andre galakser og slikt, men langt, langt, langt utenfor så tror jeg det finnes mye mer å oppdage. Men en himmel med en allmektig Gud, engler og liv etter døden: oppspinn for å få oss selv til å ikke gi opp. Jeg har enda ikke opplevd at en av mine nærmeste har gått bort. Den dagen det skjer kommer jeg selvfølgelig til å skulle ØNSKE at det fantes en himmel der vi kunne treffes igjen. Men realistisk synes jeg ikke det er.

Men hva er sjelen? Hva skjer med den når kroppen går bort? Da jeg var litt yngre håpet jeg at verden fungerte som i buddhismen; når ett liv er ferdig går sjelen videre til det neste. På den måten kan man kanskje treffe sitt livs kjærlighet igjen. På en annen måte. I og med at kjærligheten er så sterk, verdens vakreste og mest intense følelse spør du meg, så håper jeg den har en dypere mening. Men jeg tror egentlig ikke på skjebnen, at ting er forutbestemt. Det blir for enkelt, jeg syns man skal gripe inn i sitt eget liv og utnytte de mulighetene man har. Alt er tilfeldigheter, det er nesten litt skummelt hvor tilfeldig ting kan virke iblant. La oss si mamma ikke leste i avisen den ene dagen, da ville jeg mest sannsynlig aldri møtt Vennen. Kanskje jeg hadde sett han på gaten en dag, uten å vite hva som kunne ha skjedd mellom oss… Det er rart å tenke på. Karma virker litt tullete, for de snilleste mennesker kan komme utfor de mest forferdelige ting. Urettferdigheten er så fæl iblant. Men å være snill mot andre og være et godt menneske vil først og fremst berike ditt eget liv. Man blir selv glad av å gjøre andre glade, husk det! Jeg tror de som er aller mest lykkelig er de som også unner andre gode ting. Men nå snakket jeg meg litt bort her…

Så vil jeg gjerne komme tilbake til det jeg startet dette innlegget med, grunnen til at jeg misliker religion. Jeg syns den fører med seg så ekstremt mye vondt. I Norge har vi det relativt greit og kristendommen plager ikke mange. Men hvis vi ser på det store bildet, der undertrykkelse og ekstremisme råder, jeg blir KVALM… Man kan ikke bestemme hvilken familie man blir født inn i, små barn vokser opp og blir hjernevasket fra første stund. SLIK ER VERDEN, får de høre. Valgmuligheter blir fratatt, syke, syke, syke ideer om livet og menneskelige verdier blir plantet inn i hodene deres. Religion fører med seg så mye jævlig, det er på tide med en skikkelig modernistisk revolusjon innenfor dette området. Men det kommer til å ta evig lang tid.

eid

Har fått så mange rare kommenterer angående hvorfor jeg sensurerer broren min på bloggen. Jo, dere har helt rett. Jeg SKJEMMES over han, er skikkelig flau over at vi er i familie… Ehm, selvfølgelig ikke. Jeg er kjempestolt over alle i familien min! Det er nok heller de som skjemmes litt over datteren i familien som blottlegger hele livet sitt på Internett… Uansett, han har ikke spesielt lyst til at jeg skal legge ut bilder av han, så det respekterer jeg (til en viss grad, haha, det titter opp noen fine stjernefigurer i blant…).

På vei hjem fra middagen startet vi et race, førstemann til hotellet. Selvfølgelig vant jeg… ;-) Så kom vi opp i syvende etasje, og rommet vårt er nesten HELT lengst vekk. En veldig, veldig lang gang. Jeg lot han starte langt foran meg, men var jo knallsikker på at jeg kom til å ta han igjen. Lille pinglebroren min, liksom. Undervurdering på høyt plan! Jeg ga alt jeg kunne og spurtet i vei, men klarte jo ikke ta igjen den lille dritten søtingen…

Passe sliten (og eid!), falt sammen på gulvet da vi kom frem til døren. Mamma og pappa var jo laangt bak oss med nøkkelen, så ble liggende der en stund…

Happiness is a state of mind or feeling such as contentment, satisfaction, pleasure, or joy

Jeg svever! Ingen ord kan beskrive hvor mye glede som finnes inne i kroppen min i dag, jeg kjenner det boble over og det føles helt fantastisk! Vil bare skrive tusen utropstegn, for jeg mener det virkelig! Jeg har ikke vært så lykkelig på lang, lang tid. Er så utrolig forelsket i dag at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Sitter og smiler konstant mens kroppen er så rastløs, rister med beina helt ukontrollert. Og jeg pleier ikke å være den som ikke klarer å sitte stille til vanlig. Åh, jeg må få ut energien min på en eller annen måte! Dessverre er jeg ikke klar for jogging enda, men det hadde vært ubeskrivelig deilig akkurat nå.

Åååååååååh jeg er så stort følelsesmenneske, er en fin episode som spiller om og om igjen inne i hodet mitt, og som gjør meg enda gladere hver gang. Tror nesten jeg er nødt til å sove borte i natt også jeg, oppskriften på lykke er jo å ligge ved siden av en man er glad i. Dessuten har jeg verdens beste venner som jeg kan dele alt med, virkelig … alt! De kommer til meg etterpå og da skal vi campe i den nye deilige dobbeltsengen min, ha jentekveld med take-out chinese og kos. I tillegg har jeg verdens beste familie; en mamma som jeg kan snakke med om ting man kanskje burde holde for seg selv, en pappa som hjelper meg med å pusse opp rommet og en lillebror som hele tiden tar bilder til bloggen. Generelt er alt fantastisk. Har ikke eksamen i morgen, ingen innleveringer, absolutt ikke noe stress. Sorry til dere som sliter, men jeg måtte få det ut. Dere er dessuten utrolig koselige for tiden også, legger igjen haugevis med pene kommentarer!