Min egen påskehare

Her er gårsdagens antrekk!

Jumpsuiten fant jeg her om dagen og synes den passet fint til den lille (store) kulen 🙂 Får se om jeg rekker å bruke den flere ganger eller om den plutselig blir altfor liten. Kjøpte den i min vanlige størrelse sånn at jeg kan bruke den etter fødsel også.

Håper dere har en kjempefin påskehelg! Selv om påsken kanskje ikke har startet helt enda, eller? Helligdagene er vel ikke før neste uke?

Vi venter hvertall litt med påskeeggene her hjemme, jeg er jo uansett en slags påskehare som daglig sørger for at det er masse godt her hjemme til enhver tid. Men jeg skulle gjerne tatt en tur til Sverige for å hamstre mengder med smågodt og ha noen digge dager på hytta.

Vi får se hva vi rekker. I dag skal vi hvertfall komme oss ut i solen!

Jumpsuit – H&M, Kåpe – NAKD,  Veske – Mango, Sko – Roots

Gravid – uke 35

I dag har jeg vært hos osteopat for første gang. Det var vel omtrent som forventet: det er ikke så mye man kan få gjort med det faktum at bekkenet har blitt «løsere» og nervene blir irriterte. Hehe, fin setning det der.

Han trykket på alle de stedene jeg har vondt og det var jo liiiitt spesielt å bli knadd på såpass intime områder. Men det føltes absolutt bedre etterpå, helt smertefri blir jeg nok ikke før etter graviditeten er ferdig. Jeg får bare prøve å unngå overbelastning, og huske på å ikke sitte sånn som på bildet over, for eksempel… Ikke ha beina i kors.. Og alltid hvile liggende på siden med pute mellom beina og under magen + gjøre et par øvelser daglig. Nå har jeg gått inn i uke 35!!

Gravid uke 35
35 uker + 2 dager
Trimester: 3
Termin: 18. mai

Siden sist: Nå har jeg begynt å innse at fødselen nærmer seg med stormskritt. 36 dager igjen til termin!

Pluss: Energinivået er faktisk ganske bra, og jeg føler meg ikke like utslitt som jeg har vært tidligere. Humøret er stort sett ganske bra også! ENDELIG er jeg ikke tett i nesen lenger. Halsbrannen har også forsvunnet 🙂

Minus: Med jevne mellomrom føles det ut som om babyen voldtar meg innvendig. Ok, det høres helt sykt ut – men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det? Det er som at han ligger der inne med hodet ned, armen opp i været, og i hånden har han 3-4 strikkepinner som han stikker meg med. Haha. Men det er ikke gøy!!! Jeg er egentlig litt usikker på hva nedpress er, fordi det føles ikke ut som om han skal «falle ut» sånn som jeg har hørt at andre kan oppleve det, men akkurat dette er ganske ubehagelig og da må jeg selvfølgelig stønne, sukke og okke meg. Vet ikke helt hvem som synes det er mest irriterende av meg og Emil. Ellers er det jo dette med bekkenet da.. Vanskelig å finne en god stilling å sovne i på kvelden. Ellers har jeg det bra!

Vektoppgang: Ca 9 kg

Babyens størrelse: Barnet er nå ca 45 cm lang fra hodet til føttene og veier mellom 2,5 – 2,7 kg. Eller, vi får jo se. Sander veide 2,95 da han ble tatt med keisersnitt 1 uke før termin, så det kan godt hende at han ikke er fullt så stor som appen min sier. Nå er hvertfall fosterbevegelsene mer som knuffing, og det er mye aktivitet der inne, spesielt på kveldstid.

Cravings: Samme som alltid: jordbær + melkehjerter, sjokolademelk, hobby, pepsi max og vaniljeboller. Usunn mat som gir mye lykke <3

Ukens must-have: Et par sorte dressbukser som er super-elastiske i livet, kjøpt på Bik Bok for sikkert fem år siden. Jeg føler meg hakket finere med dem enn gravidtights – selv om jeg elsker å gå med det også.

Innkjøp: Her har jeg vært lat. Jeg vet egentlig ikke om vi mangler noen ting nå. Ny barnevogn er rett rundt hjørnet hvertfall!

Matching mini & gravidsnakk

Klarte ikke la være kjøpe denne tskjorten til Sander da jeg kom over den på River Island (de har masse søtt til barn!), spesielt ikke siden jeg har den samme i hoodie… Men når jeg ser disse bildene klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor stor han har blitt. Føler han vokser minst en cm lengre hver natt, haha.

Denne uken står litt gravid-ting på skjemaet mitt. I morgen er det ny svangerskapskontroll hos jordmor, og torsdag skal jeg innom fødeavdelingen på Ahus for første gang. Rutineultralyden hadde vi nemlig på sykehuset i Ski. Skal ikke gjøre så mye annet der enn å ta en sprøyte, men det blir ok å få oversikt over hvor på sykehuset vi skal.. Så slipper vi å surre rundt i gangene der når jeg har rier senere.

Ææææ klarer virkelig ikke å forestille meg hvordan denne fødselen kommer til å bli. Jeg tenker at jeg skal ha fødebagen sånn noenlunde klar innen uke 36 denne gangen! 🙂 Selv om det er sikkert er typisk at jeg ender opp med å gå to uker over tiden. Må nok fylle på smågodt-posen jevnlig underveis, haha – det var definitivt det jeg fikk MEST bruk for da jeg lå på barsel sist. Mobil + lader + smågodt = det viktigste å huske på. Her kan du lese innlegget med hva jeg hva jeg pakket i fødebagen sist – mens i dette innlegget oppdaterte jeg med hva jeg faktisk fikk bruk for. Om man har et planlagt keisersnitt er min erfaring at man såvidt får bruk for noe som helst.. Men jeg kommer uansett til å pakke med meg mindre denne gangen, så får vi se hvordan det går. Noen av dere som klikker innom her som har termin rundt samme tid som meg? 🙂

Gravid – uke 27

Gravid uke 27
27 uker + 4 dager
Trimester: 2
Termin: 18. mai

Siden sist: Nå har jeg kjent liv i magen en stund, og babyen sparker som regel litt her og der gjennom dagen – riktignok aller mest på kvelden. Men det er ALLTID på høyre side!? Akkurat sånn jeg kjente at Sander lå på slutten av forrige graviditet, da han hadde funnet seg godt til rette i seteleie-posisjonen sin. Vet ikke hva sjansen er for seteleie flere ganger, men det er jo goood tid igjen før jeg i det hele tatt trenger å tenke på det. Flere andre som også har en baby i magen som kun sparker på den ene siden? Han har tydeligvis funnet seg en god stilling der inne 🙂

Pluss: Tredje trimester nærmer seg! Føles ut som jeg har vært gravid to år i strekk.. Men jeg har ingen spesielle plager, så sånn sett er jeg ikke utålmodig. Er litt trøtt og sliten om dagen, men det hadde jeg sikkert vært ellers også…. heh.

Minus: Hyppigere kynnere som kan være litt vonde til tider, og jeg merker tydelig hvordan det innimellom er vanskelig å «puste ordentlig».

Vektoppgang: +5 kg

Babyens størrelse: Barnet er nå ca 34 cm lang fra hodet til føttene og veier mellom 1,1 – 1,3 kg. Dersom barnet blir født nå vil det ha gode muligheter til å klare seg <3

Cravings: Egentlig ingen cravings. Jeg har faktisk spist mindre godis enn hva jeg pleier, for når kvelden kommer og jeg vanligvis er godt over halvveis nede i posen med smågodt, så orker jeg ikke lenger å stappe i meg like mye som før. Det holder med en bit her og der. Og deeet er uvant til meg å være.

Ukens must-have: Har begynt å sove med bbhugme-puten igjen!

Tips til vaginal fødsel og min opplevelse med keisersnitt

Tusen takk til dere som tok dere tid til å kommentere under forrige innlegg. Føler meg faktisk litt beroliget av det! Veldig hyggelig å få litt respons tilbake og jeg vil bare si at jeg setter stor pris på det. Hadde absolutt ikke forventet at jeg kom til å kjenne på «fødselsangst» denne gangen – det er bare en mild variant, men jeg tenker på det daglig og kjenner at jeg gruer meg såpass mye rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg går til. Redd for at jeg skal få psycho-sjokk av smertene og masse problemer med kroppen etterpå.. Men fødsel er jo en av de tingene i livet man virkelig ikke kan planlegge. Både når det gjelder fødsel og barseltiden tror jeg det er viktig å ikke ha for mange forventninger til at det skal bli på den ene eller andre måten.. Men samtidig er det nok lurt å prøve å forberede seg mest mulig mentalt. Noen av de tingene jeg har plukket opp fra det dere har skrevet har jeg lagt inn under her.

TIPS/ERFARINGER RUNDT VAGINAL FØDSEL:

Pass på at du puster skikkelig under riene og slapper av så godt du kan i musklene – sånn at du jobber med, og ikke mot kroppen.

Det jeg skulle ønske jeg visste på forhånd var hvor lang tid syingen etterpå kan ta. Jeg lå 3 timer etter fødsel og ble sydd, men er glad for at det ble gjort ordentlig og at jordmor tok seg så god tid. Men trodde de tulla da de sa det kom til å ta noen timer… Og har hørt flere si det er vondt å få ut morkaka, det synes ikke jeg. Så det er individuelt.

Det verste er ikke pressingen, men riene. Vær forberedt på at det kan ta lang tid, men det kan også gå fortere enn du tror.

Alle som har erfaring sier at de som forbereder seg godt på fødsel ofte får en bedre opplevelse. Så mitt første råd er å lese mye om det. Boken «Fødsel» av Eva Rose er helt fantastisk, dessuten ville jeg lest «Guide to Childbirth» av Ina May. I del 2 står det mange gode tips til hva man bør gjøre, blant annet når man har smerter.

Ikke ha for høye forventinger eller planer om hvordan du vil alt skal foregå, babyen har som regel en egen plan.

Husk at man alltid hører om de det gikk galt med, de har ofte behov for å snakke høyest. Men med de aller fleste går det veldig fint.

Jo mer du spenner deg, desto mer smerte. Jo mer du spenner deg under riene, jo dårligere utbytte får du av riene og du vil få en lenger fødsel.

Husk at man alltid hører om de det gikk galt med, de har ofte behov for å snakke høyest. Folk liker å prate om katastrofer.

Prøv å holde fokus og Ikke press om du ikke har ordentlige rier! Jeg begynte å få dårlige rier på slutten av utdrivelsen og ble veldig stresset over å få ut barnet, klarte derfor ikke å skille helt mellom riene og presset før jeg burde.

Jeg synes det var litt ubehagelig å tisse i noen dager etter fødsel, men fikk tips om å gjøre det i dusjen med rennende vann og da gikk det helt fint.

Sekundet jeg fikk epidural gikk smertene «over». Epidural må jeg bare si er livets oppfinnelse!

Det første døgnet etter fødsel kjente jeg ikke når jeg måtte tisse og måtte da tisse etter klokka. Det første halve døgnet gikk ikke det en gang og de måtte komme inn og tømme meg med kateter. Har i etterkant fått inntrykk av at dette er ganske vanlig og skulle gjerne ha likt å vite akkurat det på forhånd.

Helt ærlig syns jeg det «verste» med fødselen var å bli sydd etterpå.

Mitt tips som jeg leste og hørte om på forhånd som hindrer 99% av alle revninger er å høre på jordmor. Ikke press når hun sier du ikke skal presse. Ta pause og pust (selv om trykketrangen er STOR) og vent på klarsignal, så går det uten både rifter og endetarmsrevn eller fremfall (hvor det er vel så viktig å ikke løpe og hoppe osv i tiden etter fødsel for å unngå).

MIN OPPLEVELSE MED Å TA KEISERSNITT:

Jeg fikk innvilget keisersnitt pga seteleie, og det gikk bare noen få dager fra jeg fikk vite det til det selve operasjonen. Keisersnitt er en heavy operasjon, men siden det er så «vanlig» er det kanskje lett å tenke at det ikke er så big deal. Det er på en måte vanskelig å sette seg inn i hva det faktisk innebærer at kroppen bruker lenger tid på å hente seg inn… De ordene beskriver ikke så veldig mye, man må nesten oppleve det for å skjønne hva det betyr å være så «låst fast» i sin egen kropp samtidig som man skal ta vare på babyen sin og takle alle hormoner og følelser som er i sving. Men jeg vil skrive om hvordan jeg opplevde det, og hva jeg skulle ønske jeg hadde vært forberedt på.

Selve operasjonen:

Når man skal ha et planlagt keisersnitt får man beskjed om å dusje med en spesiell såpe og ta klyster i forkant. Dette med klyster var jo en artig erfaring, hahah… Da jeg ble trillet inn på operasjonsbordet og skulle få spinalbedøvelse ble jeg plutselig veldig redd. Jeg var ikke helt forberedt på at jeg skulle bli det, men jeg fikk en akutt frykt for at bedøvelsen ikke skulle fungere og at jeg skulle kjenne alt. Sprøyten i ryggen var vond, men det var fort over og plutselig var jeg fullstendig lammet i hele underkroppen. Jeg kjente INGENTING, men jeg vet at flere andre sitter med en erfaring av at de kjenner hender som «river inne i magen», og jeg er så glad jeg slapp det.

Den første uken:

Etter keisersnittet ble jeg overrasket over hvor lenge jeg måtte ligge på overvåkning, før jeg kom ned på barsel. Det var flere lange timer, hvor jeg måtte ligge der helt alene – fordi Sander måtte «varmes opp» litt, og Emil var derfor sammen med han. Det synes jeg var ganske ensomt… Jeg hadde keisersnitt onsdag morgen og reiste hjem fredagen, så vi var ikke lenge på sykehuset. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle mislike å ligge på barsel, jeg hadde heller sett for meg at jeg ville ha lyst til å være der lengst mulig. Men jeg hatet å ligge på tomannsrom, jeg var bokstavelig talt lenket til sengen og måtte ringe etter hjelp til absolutt alt. Følte meg så hjelpesløs. Ville bare hjem til min egen seng og ha Emil sammen med meg og Sander 24/7. Å reise seg opp for første gang var et helvete, jeg gråt av sjokk over smertene – og kom meg ikke inn på badet for å dusje før på fredagen. Da jeg begynte å gå litt rundt på sykehuset føltes det som om jeg hadde blitt påkjørt av en buss, og jeg klarte absolutt ikke å rette seg opp i ryggen. Det tok to uker før jeg fikk holdningen min «tilbake» og kunne stå oppreist normalt igjen.

Da vi kom hjem var jeg veldig forkjølet og hostet som en gal. Det er så syyyykt vondt å hoste rett etter et keisersnitt. Det er vondt å le også, forresten. Men en ting som hjelper er å faktisk legge seg ned med magen over en pute akkurat når man hoster, det trikset lærte jeg av en jordmor. Det gjør fortsatt vondt, men det er den mest behagelige stillingen å hoste i. Men det VIKTIGSTE å huske på dersom man har tatt keisersnitt er hvordan du bruker magemusklene etterpå. Jeg fikk ikke helt den infoen med meg, så jeg gikk fra liggende til sittende stilling på «vanlig» måte, altså å lene meg opp og frem. Det er helt jævlig. Det du må gjøre er å legge deg over sidelengs, og reise deg opp på den måten, slik at du bruker magemusklene annerledes. Om jeg forklarte dette dårlig så vil jeg anbefale å google det om du skal ta keisersnitt for første gang.

På dag 3 begynte jeg å få veldig problemer med ammingen i tillegg til smertene i resten av kroppen, og jeg ble rett og slett veldig trist og lei meg fordi jeg hadde så vondt overalt. Gråt masse, og fikk omtrent ingen søvn (noe som ikke hadde med Sander å gjøre, men all hostingen og smertene i magen og ryggen). Etter en-to uker følte jeg meg endelig mer oppegående igjen, så mitt beste tips er å bare holde ut og huske at det går over – be om masse hjelp fra partner/familie og husk at keisersnitt er en stor operasjon som kan være tøff å takle i dagene etterpå med en nyfødt baby. Det er mange som tipser om å komme seg kjappest mulig ut av sengen og gå rundt fordi da går det fortere over, men kjenn selv etter hvilket tempo som føles riktig for deg.

Infeksjon:

Infeksjon er ganske vanlig, og det skjedde med meg. Ca 2,5 uke etter operasjonen fikk jeg høy feber og oppdaget at såret hadde åpnet seg og verket. Dro derfor til sykehuset, hvor det ble påvist gule stafylokokker. Jeg fikk antibiotika-kur og renset såret hver dag, byttet bandasjer flere ganger daglig og styrte på. Det tok nesten tre måneder før arret hadde grodd ordentlig, men jeg hadde ikke noe problemer med smerter eller stikkinger i det. Vil uansett si at en infeksjon ikke er det verste i verden, men det var litt kjipt og irriterende at det tok så lang tid før arret grodde.

Arret:

Det er litt genetisk hvor godt kroppen «reparerer» et operasjonssår, og noen får mer arrdannelse/arrvev enn andre. Her havner jeg i den kategorien som får mye arrdannelse, så jeg hadde ikke forventninger til at jeg skulle få et «fint» arr. Det har jeg heller ikke fått! Ettersom såret åpnet seg på den ene siden har det blitt ganske mye bredere, tykkere og «klumpete» der det var åpent. Ca 80% av arret mitt er fortsatt rødt/rosa. Snart elleve måneder etterpå! Ca 20% av det har bleknet og det kjenner jeg ikke så mye til når jeg tar på det, men mesteparten ser ganske stygt ut og føles hardt og bulkete ut. MEN det som er positivt med arret mitt er hvor langt nede det er. Det er jo absolutt ingen som ser det, ettersom det er under bikinilinjen. På operasjonssalen kommenterte de den lille tatoveringen som jeg har, og jeg tror kanskje det er grunnen til at snittet mitt ble litt lavere enn vanlig. Jeg fikk tips om å bruke store truser etter operasjonen fordi det kunne være ubehagelig med noe som treffer rett på såret, det var ikke noe problem for meg men jeg vil generelt anbefale å låne kjærestens boxere og ikke bruke stramme underdeler 🙂

Hvor lenge var det vondt? Hvordan har magen forandret seg?

Jeg husker ikke akkurat når smertene gikk over, men de første 2 ukene etter fødselen var de verste. Jeg har hørt om flere som sliter med smerter i arret i laaang tid etterpå, men det har jeg ikke hatt. Det skjer kanskje en gang i måneden at jeg plutselig «kjenner» det, men det er mulig det har noe å gjøre med at jeg er gravid igjen. Det er uansett bare snakk om sekunder eller minutter, og ellers merker jeg ingenting til det. Magen forandret seg egentlig ikke etter forrige graviditet og fødsel, og jeg slapp unna overheng, som jeg har hørt kan være vanlig. De første ukene var magen ganske myk, men et par måneder senere syntes jeg at kroppen ble seende ut som «før» – frem til jeg ble gravid igjen da, selvfølgelig. Dette er jo veldig individuelt, og har kun med gener å gjøre (tror jeg..), det vanligste er nok at kroppen ser litt annerledes ut etter et svangerskap. Jeg ble litt overrasket over at kroppen hentet seg inn av seg selv såpass fort (uten at at jeg ammet særlig lenge, og trening kom jeg aldri i gang med), men det kan jo hende jeg får en helt annen opplevelse etter barn nr 2.