Gravid – Uke 18

Gravid uke 18
18 uker + 5 dager
Trimester: 2
Termin: 12. mai

Pluss: Det nærmer seg halvveis, og jeg nyter denne perioden max. Andre trimester er helt fantastisk synes jeg, med lite symptomer og plager. Dessuten har vi bestemt oss for navnet og det er koselig å kalle den lille i magen for det. Navnet klinger så fint med Sander, og inneholder to av de samme bokstavene <3

Minus: Kommer egentlig ikke på noe denne uken. Annet enn at puppene har vokst en del igjen, haha. Det er så koselig å kjenne liv i magen, men jeg kjenner det absolutt ikke hver dag, så jeg gleder meg til bevegelsene blir enda tydeligere.

Graviditetssymptomer: Til forskjell fra forrige gang er jeg mye mer sensitiv på lukt denne gangen. Alt forsterkes! Ellers kjenner jeg ikke så mange symptomer, er fortsatt litt trøttere enn vanlig, men ikke noe å klage på.

Babyens utvikling: Nå er babyen ca 20 cm lang og veier mellom 170 – 220 gram, og sparker hardt nok til at jeg kan kjenne det.

Kropp & forandringer: Magen har vokst en del. Den er fortsatt lett å «gjemme» men jeg kan også fremheve den med tettsittende plagg. Alle de vanlige klærne mine passer faktisk fortsatt, men det er nok ikke lenge til jeg henter samlingen min med «preggo-klær» ned fra loftet.

Hevelser? Nei

Ukens craving: Lussekatter. Ahh, jeg vil spise det hele tiden! Hvilke kiosker/kafeer er det som selger lussekatter nå? Jeg finner det ingen steder og orker ikke bake det selv hver uke.

Innkjøp: Jeg har bestilt hjem en gravidjeans fra Good American, som ikke har den «tøykanten» øverst, men heller elastiske partier på sidene. Så jeg er spent på å få den hjem, håper den passer! Skal vise dere når jeg har fått den 😀

Lillebror

Magefølelsen stemte, så det er altså en liten gutt vi venter på!

I uke 13 var vi på ultralyd og da tippet hun faktisk jente, men det tok jeg ikke helt innover meg. Så selv om det var som vi trodde, så reagerte jeg litt rart etter den siste ultralyden. Noe jeg har dårlig samvittighet for nå. Det er veldig individuelt hvor mye man tenker på, eller i det hele tatt bryr seg om, kjønn – men i mitt tilfelle hadde jeg innerst inne håpet litt på jente denne gangen. SÅ politisk ukorrekt å si! For det betyr ikke at jeg ikke vil ha en gutt til. Det er helt fantastisk med gutter og jeg elsker å være guttemamma. Jeg har nok bare alltid sett for meg at jeg kom til å få en datter også. 

Så da vi fikk bekreftelse på at vi venter en gutt til, gikk det opp for meg at det mest sannsynlig ikke kommer til å skje, og det var litt rart. Jeg tror ikke det er noe «bedre» med jenter enn gutter, jeg tror ikke man får et bedre forhold til en datter enn en sønn, MEN jeg har alltid ønsket meg et mor-datter-forhold som jeg har hatt med min mamma. Sikkert fordi jeg er jente selv?

Dette er tanker jeg tror noen kan kjenne seg igjen i, mens andre vil bli sjokkerte og krenket. Fordi det er jo ikke «lov» å håpe på et kjønn mer enn det andre. Man skal for all del være takknemlig så lenge man er så heldig at man kan bli gravid og få et barn. Og selvfølgelig er jeg veldig takknemlig for det! Hadde vi brukt lang tid med prøving og slitt med å bli gravide hadde helt sikkert ikke disse tankene engang streifet hodet mitt, men det gjorde det altså.. Uansett. Jeg tror det blir suuuperkoselig for både Sander og Nemo å få en lillebror, og ikke minst praktisk for oss ettersom alt kan arves. Jeg er sikker på at den lille gutten vår er helt perfekt akkurat som han er. På én måte synes jeg også at det er fantastisk med en gutt til, jeg er tross alt vant til gutter 🙂

Det er mer tanken på at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve å få være jentemamma også – den følelsen måtte jeg la synke litt ordentlig. Hva er grunnen til at jeg har tenkt at det er viktig for meg å bli det? Det handler ikke om overfladiske ting som kjoler eller dukker, men kanskje mer om identifisering og interesser (selv om man uansett ikke har noen garanti for sånt). Men jeg klarte egentlig ikke å finne noen gode grunner for hva jeg følte, for alt handler i bunn og grunn om personlighet og ikke kjønn.

Og dette er jo ikke noe man snakker høyt om. Fordi det kan være så sårende for andre å høre, man fremstår bortskjemt, egoistisk og utakknemlig. Det finnes tross alt så mange som ikke kan bli gravide, så mange som mister barna sine, barn som blir født med sykdommer og har spesielle utfordringer. Likevel tror jeg ikke det er helt unormalt å ha noen sånne tanker inni seg, og man må få lov til å eie de følelsene man har. Og så går det – etter min erfaring – fort over.

Nå har vi funnet det perfekte guttenavnet til babyen i magen, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser for meg den lille gjengen vår. Jeg føler meg veldig, veldig heldig, og jeg gleder meg til familien vår blir «komplett». Forhåpentligvis blir de mammadalter alle sammen <3

Gravid- uke 16 & 17

Gravid uke 17
17 uker + 1 dag
Trimester: 2
Termin: 12. mai

Pluss: Det å være gravid er jo egentlig noe man aldri blir ordentlig vant til, eller klarer å forstå. Jeg vet at det vokser et lite barn inni meg, men likevel så skjønner jeg det jo ikke ordentlig. Det gjorde jeg ikke med Sander heller, før etter at han ble født. Hele opplegget er jo litt litt sci-fi, samtidig som det er verdens mest naturlige ting. Veldig rart. Derfor synes jeg det er fint å vite hvilket kjønn det er, og jeg har fått et litt annet forhold til den lille pepperkaken nå som jeg ikke sier «den», men han eller henne. Skal dele med dere hva det er om ikke så lenge <3 Da vi var på ultralyd fikk jeg også beskjeden om at jeg var én uke mer gravid enn først tenkt, så «plutselig» har jeg hoppet frem 7 dager? Digg.

Minus: Jeg er ganske flink til å ikke sammenligne meg med andre, men det er jo ikke akkurat lenge siden sist jeg var gravid. Så denne gangen sammenligner jeg det meste med hvordan det var forrige gang, og det er ikke bare positivt. Denne gangen følte jeg først at magen poppet frem litt fortere enn sist, noe som er veldig naturlig når det er 2. gang. Men så var det som om den forsvant igjen – og så har jeg gått og ventet… Magen min var en del større på dette tidspunktet som gravid forrige gang, enn hva den er nå. Dessuten veier jeg mindre nå enn hva jeg gjorde før jeg ble gravid med Sander i utgangspunktet, og jeg skulle gjerne lagt på meg litt mer. Det er sikkert ikke helt unormalt, men har likevel vært litt bekymret pga det. Nå har jeg endelig klart å legge disse tankene vekk litt ettersom alle målingene så normale ut på siste ultralyd.

Graviditetssymptomer: Ikke så veldig mange egentlig. Det meste ubehaget fra første trimester er borte, kanskje med unntak av trøttheten. Kl 20 på kvelden er jeg som oftest stuptrøtt, og jeg synes det er tungt å stå opp om morgenen, men her kan jo årstiden spille inn litt ekstra også. Ellers må jeg tisse oftere enn vanlig, og synes fortsatt at jeg mister håret! Har ikke fått avsmak på noe spesielt av mat, men har litt mindre matlyst enn vanlig. Det rareste er at jeg som elsker popcorn har begynt å HATE lukten av det. Kan gjerne spise det, så lenge skålen står langt unna.

Neste kontroll: Den ordinære ultralyden min er i begynnelsen av januar, egentlig litt sent? Regner med at det er pga romjulen. Neste time på helsestasjonen er først i slutten av januar, så det er jo en stund til.

Babyens utvikling: Den lille er blitt 14-18 cm lang, og kan rulle rundt, sparke og suge på tommelen. Underhudsfettet begynner å dannes, armer og ben er ferdig utviklet og barnet har en aktiv periode inne i magen.

Kropp & forandringer: Jeg har begynt å kjenne litt bevegelse inne i magen, men foreløpig har jeg ikke hatt noen kynnere. Det hadde jeg MYE av sist, og det var ganske plagsomt. Føler ikke at jeg ser ordentlig gravid ut enda, men magen ser oppblåst ut på kveldene.

Hevelser? Nei

Ukens craving: Klementiner og gløgg <3 Eller, jeg dro faktisk det «gravid-kortet» her om dagen, fordi jeg fikk så lyst på pinnekjøtt.. Så Emil endte opp med å dra ned på butikken rett før stengetid for å kjøpe ferdigmat-varianten *kremt*

Innkjøp: Nå har jeg faktisk gjort mitt første innkjøp! Vi trenger jo ikke å kjøpe så mye denne gangen siden vi har alt av utstyr fra før, men jeg ville så gjerne ha en liten babykurv med håndtak. Så under Black Friday klikket jeg meg hjem en sånn 🙂

Navle – inn eller ut? Allerede to uker etter positiv test forandret navlen seg igjen, og nå går den i «ett» med resten av huden.

Giftering – av eller på? På. Har ikke noe ekstra vann i kroppen foreløpig, og det slapp jeg helt unna forrige gang.

Ukens must have: Har ikke følt meg «gravid nok» egentlig til å vite hva det skulle vært – jeg er i bedre form enn forrige gang, og fokuserer nok ikke like mye på det. Bruker fortsatt alle de vanlige klærne mine og sover godt om natten. Men ja – et must have kan jo være å SOVE PÅ MAGEN. Jeg eeeelsker å sove på magen og gruer meg allerede til å måtte slutte med det.

Gravid: Dagbok fra uke 4 – 14

Uke 4 + 5
Jeg merker at jeg ikke har klart å ta det ordentlig innover meg enda, men det siste døgnet har jeg hatt en del stikninger i magen, og da føles det plutselig litt mer virkelig. Hittil har jeg ingen andre graviditetssymptomer, jeg vet ikke om det er fordi jeg prøver å ikke «kjenne» så mye på det? Kanskje det smeller til om et par ukers tid. Ellers tenker jeg jo litt på dette med at det sikkert hadde vært en fordel om kroppen hadde fått litt mer tid på seg til å hente seg inn ordentlig fra sist gang. Jeg har lest at det anbefales å vente minst 18 måneder med å bli gravid på nytt etter fødsel.. Samtidig er det mange før meg som har fått to tette. Jeg vet ikke om det har noe å si at det ble keisersnitt sist. Magen kommer sikkert til å bli dobbelt så stor i størrelse denne gangen, nå som det bare er et halvt år siden jeg faktisk var høygravid, haha. Rart å være gravid, men plutselig ikke «førstegangsfødende». Kanskje det blir naturlig fødsel denne gang, det blir jo isåfall helt nytt for meg.

Selv om jeg vet at jeg er gravid og skriver om det nå, så har jeg en slags sperring i hodet som ikke helt lar meg få kjenne på det ordentlig. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å innstille meg helt på det som skal skje før uke 12, siden jeg vet hvor trist det er når man har så tydelige forestillinger og forventninger, som plutselig ender med å ikke bli noe av. Det er fortsatt veldig veldig tidlig. Samtidig kjenner jeg at dersom jeg skulle gått gjennom en spontanabort nå, så ville jeg taklet det bedre. Fordi jeg har allerede verdens fineste barn, jeg er så heldig fra før av og å få flere barn vil bare være en ekstra bonus i livet. Det er jo litt skummelt også, at alt plutselig skal bli helt forandret igjen. Den siste tiden har jeg følt at livet har vært SÅ perfekt, alt har vært så vanvittig bra og det kommer sikkert til å bli mer slitsomt å gå gravid denne gangen som jeg er i mammaperm? Men det er jo slitsomt å være i full jobb som gravid også,  og det er jo ikke sikkert det ville blitt mindre slitsomt om vi ventet 2-3 år.

Uke 4+6
Denne gangen har jeg funnet ut at vi ikke skal ta ultralyd så tidlig som uke 6-7, men vente til nærmere tre måneder. Jeg synes det er litt for lenge å vente heelt til ordinær ultralyd, men det føles fint å ta en sjekk rundt uke elleve eller tolv. Og nå… har trøttheten begynt å komme for fullt. Emil stod opp med Nemo og Sander og lot meg sove til kl 10 i dag, og så sovnet jeg to timer på ettermiddagen også. Ææ… Hvis du ser for deg at man normalt sett synker «ett nivå» ned i søvnen, så var jeg nede på nivå 10, om det gir mening. Kjentes ut som jeg stupte ned i det dypeste, mørkeste – og da jeg våknet skjønte jeg såvidt hvem jeg selv var.

Uke 5+4
Trøttheten kommer og går, men nå kjennes det plutselig ikke ut som om jeg er gravid i det hele tatt. Eller, Emil mener at jeg er hormonell… Selv mener jeg ikke det. Lurer på hvem som har rett, haha. Tenk om jeg kunne hatt det sånn her gjennom hele svangerskapet, det hadde vært ma-gi-sk. Den største forskjellen på denne graviditeten og forrige er at jeg ikke har full kontroll på uker og dager, slik som sist. Jeg tenker heller ikke like mye på det, fordi det foreløpig er veldig, veldig tidlig. Nå gjelder det bare å holde ut første trimester og satse på at det går bra.

Uke 6+2 
For noen dager siden kom kvalmen for fullt! Siden det har jeg vært dårlig omtrent annenhver dag, får si meg fornøyd med at det ikke er hver eneste. Litt slitsomt å løpe inn og ut på badet for å kaste opp når man har en baby å ta vare på da, det skal sies. Gjett hvem som har ombestemt seg på dette med ultralyden forresten. Nå er det ikke så lenge til vi reiser på ferie, så jeg tenker å ta en liten sjekk i forkant, bare for å se om det er som det skal (og få bekreftet at det er bare én, som jeg håper på denne gangen for å være ærlig.. Men sjansen for å bli gravid med tvillinger flere ganger er vel ikke så stor).

Uke 7+5
I dag er jeg 7+5, og i går var vi på ultralyd. Det er så rart å være gravid disse første ukene, hvor alt skal være hemmelig og man ikke kan se det på kroppen i det hele tatt: men ALT føles annerledes på innsiden. Hvertfall føler jeg det sånn akkurat nå. Jeg er utrolig trøtt, slapp, kvalm, tiltaksløs, og synes tiden går enormt sakte på dagen. Det er så stor kontrast sammenlignet med hvordan jeg hadde det for bare noen uker siden. Jeg følte meg bra, med masse energi, godt humør hele tiden og koste meg hver dag. Jeg koser meg fortsatt masse hjemme med Sander, men jeg blir så sliten. Det å være gravid-sliten kan ikke sammenlignes med å bli sliten av ytre ting, det er liksom på innsiden alt foregår. Nå er den lille bare 1 cm lang. Og likevel påvirker det meg hele dagen. Akkurat sånn jeg håper det IKKE skulle bli. Dessuten er det litt krevende å føle seg sånn når man har en liten en på 7 mnd samtidig, jeg vet ikke om det er fordi jeg er gravid eller fordi han tross alt er blitt mye større (sover mindre på dagtid, klarer å krype seg frem til ting, NEKTER å ligge på ryggen under stell), men jeg blir så utslitt. Som regel sover han 1 gang her hjemme per dag, og tidligere ville jeg utnyttet hvert sekund til å fikse ting, rydde, ordne ++. Men nå legger jeg meg bare i sengen på soverommet og lukker øynene til han våkner igjen. Jeg synes det kan være litt vanskelig å skille mellom hva jeg føler og tenker pga graviditeten, og hva som bare … «er meg..» Noen ganger har jeg blitt irritert på meg selv som ikke ventet litt lenger, fordi jeg hadde det så utrolig bra for bare noen uker siden – jeg elsket virkelig hvert sekund av hver dag. Det gjør jeg ikke nå, for å være ærlig. Det høres sikkert dumt ut, nå som jeg er så heldig at jeg faktisk skal få mitt andre barn, men likevel er det en stemme inni meg som sier «du kommer aldri til å få det så fantastisk igjen». Jeg tenker mye sånne ting. At med to så tette, små barn, kommer det til å bli fullstendig kaos, det kommer til å bli tøft og slitsomt og jeg blir nesten litt redd av tanken.

Dagene føles plutselig litt tregere og mer slitsomme – men det er jo ikke pga den fine gutten min. Det er bare hodet og kroppen min som ikke helt klarer å henge med for tiden. Og det VERSTE som finnes er denne kvalmen. Å være gravid og kvalm om morgenen når du ikke har baby er én ting, det er noe ganske annet når du MÅ komme deg opp for å skifte en bleie og du kjenner at du brekker deg samtidig som du prøver å vri den sprelske kroppen tilbake på ryggen. «Wææææ wæææ» – vanligvis er jeg ganske fornøyd med tålmodigheten min, men nå er den ikke helt som den pleier. Her om dagen begynte tårene å renne da jeg skulle legge han, fordi jeg gledet meg sånn til å få en mental pause. Og så fikk jeg dårlig samvittighet.

Uke 9+1
Humøret er mye bedre igjen – jeg har nok vært litt mer hormonell enn jeg ville innse selv. Ellers har jeg hatt tidenes runde med sykdom (må være noe sannhet i at immunforsvaret blir svekket som gravid?!) og kjenner jeg er mye trøtt igjen. Men tror jeg er ferdig med de ukene der jeg MÅTTE sove noen timer på dagtid. Er veldig vimsete og det er som om jeg ikke klarer å få med meg alt som skjer eller blir sagt rundt meg. Faller ofte ut av samtaler og kan begynne å snakke om noe helt annet.. Jeg tenker alltid at det er masse jeg skal få gjort når Sander har lagt seg for kvelden kl 19, men da er jeg helt skutt selv… Og orker ikke annet enn å ligge på sofaen og stirre på tven.

Jeg tror ikke jeg kommer til å «savne» vin på samme måte som første gang, bortsett fra kanskje akkurat de kveldene vi får barnevakt og drar ut for å spise og kose oss. Men det jeg definitivt kommer til å savne denne gangen er å kunne spise alt på ost & kjeks-kvelder.. Smøreost funker da. Og chevre spiser jeg så lenge den har blitt varmet i ovnen.. Men det er litt rart å plutselig måtte huske på alt som er «trygt» og ikke – jeg tror egentlig at det som regel går fint uansett, MEN det er jo forferdelig om man lar være å tenke på det, og det ikke skulle gå bra likevel.. Så jeg har det alltid i bakhodet, men hysterisk er jeg ikke.

Uke 10+4
Formen har egentlig blitt ganske mye bedre. Noe som bare gjør meg sykt nervøs og får meg til å tenke missed abortion. Så jeg gleder meg til det første trimesteret er over. Jeg har ikke like store humørsvingninger når jeg sammenligner med forrige gang, men jeg er veeeeldig mye mer sliten. Vanskelig å vite om det har med Sander å gjøre eller ikke. Føler meg litt dritt pga det – at jeg ofte går og gleder meg til kvelden. Forresten! Jeg MISTER håret. Har aldri opplevd lignende!? Det faller av masse i dusjen, hver gang jeg grer det og ja, egentlig hele tiden.

Uke 11+3
Snaaart tre måneder nå… Er morgenkvalm og litt redusert, MEN egentlig superfornøyd med at disse tre første månedene er overstått. Spesielt sammenlignet med da det var Sander som lå inne i magen. Mener å huske at jeg var mye mer kvalm og dårlig sist. Kanskje fordi forrige svangerskap startet med tvillinger (høyere hcg?), eller at jeg levde meg mer inn i den gravid-boblen. Jeg vet ikke. Føler meg ganske sikker på at det er en gutt til hvertfall!

Uke 13+4
Herregud! Tiden går jo så fort. Det føles sikkert sånn fordi jeg allerede har en fra  før, jeg har liksom ikke like mye tid til å fokusere på graviditeten. Dessuten er formen min sååå mye bedre?! Det kjipeste er at jeg fortsatt mister masse hår. Jeg dro på en ultralyd i uke 12 og var ganske forberedt på at det ikke kom til å være noe liv der. Jeg føler meg for bra – energinivået mitt er absolutt ikke på topp, jeg er fortsatt litt kvalm og uggen på starten av dagen, men jeg er veldig fornøyd. Så jeg ble helt overlykkelig over å se at alt så HELT fint ut. Tenk det! <3 Nå har jeg fått fødeplass på Ahus, og skal på ordinær ultralyd i begynnelsen av januar.

Uke 14+2
Nå begynner jeg å glede meg mer, blir ikke like fort sliten som tidligere og er i mye bedre humør (selv om joda, det kan svinge litt). Jeg koser meg sååå mye mer hjemme med Sander nå, og skal virkelig nyte denne tiden hvor jeg kan fokusere på han. I begynnelsen fikk jeg nesten dårlig samvittighet ettersom han skal få et søsken til så fort – som om han på en måte ikke skulle være «nok» for meg.  Men sånn er det jo ikke i det hele tatt. Og jeg tror de kommer til å få så mye glede av hverandre, forhåpentligvis blir de jo bestevenner. Nå er jeg i andre trimester og 36% av graviditeten har passert. Så jeg krysser fingrene for at ukene og månedene fremover kommer til å gå greit. Det er først nå de siste dagene jeg synes at magen har begynt å vises litt, spesielt uten klær. Jeg trodde egentlig det skulle skje fortere ettersom dette er nr 2, men jeg fikk jo ikke så stor mage sist så det er vel genene som spiller inn. Er fortsatt stooor forskjell på morgenen og kvelden da, men foreløpig ser jeg kanskje mer oppblåst enn gravid ut. Forhåpentligvis begynner jeg å kjenne liv om ikke så altfor lenge <3

Uke 14+6

Andre trimester

Inneholder annonselink

Det er rart hvor mye fortere tiden går når man er gravid for andre gang, heeelt sykt. Nå er jeg jo allerede i andre trimester, og formen min er faktisk veldig bra. Greit, den har ikke vært det hele tiden. Jeg var en levende zombie i et par uker som såvidt holdt ut her hjemme alene med lille, morgenkvalm hver dag, men det er jo småplager de fleste har. Likevel, det er kjipt når det står på – men så langt har dette svangerskapet egentlig vært MYE bedre enn sist! Så det er vel tegn på enda en gutt? Vi vet ikke hva det blir enda, men magefølelsen sier 99% lillebror. Jeg har skrevet litt notater fra uke 4 – uke 14, som jeg tenkte å dele snart 🙂

Ellers lurer jeg på om det er noe interesse for graviditetsoppdateringer denne gangen eller ikke? Det er ikke akkurat «så» lenge siden sist… Kaster ikke bort tiden vi, nei. Men dette blir nok siste gang jeg går gravid på maange år, om ikke det blir siste gang. Får nesten se hvor mye kaos det blir før det er noe å ta stilling til, haha. Fikk forresten et spørsmål om hvilken prevensjon jeg bruker siden «dette ikke var planlagt» – men det er litt feil å si. Vi ønsket gjerne å få to tette, så jeg begynte aldri på prevensjon – likevel ble det et lite sjokk over at det gikk så fort 🙂 Men det var heller ikke planlagt på den måten at jeg vil si vi «aktivt gikk inn for det» kan du si. Om det skjedde nå, seks måneder eller ett år frem i tid spilte ikke så stor rolle.

Forresten! Hvis du er hjemme i mammaperm sånn som meg, håper jeg du vil ta turen innom barseltreffet jeg arrangerer i samarbeid med Olympus og Japan Photo på Sandvika Storsenter! Den 28. november inviterer vi til gratis babyfotografering, en perfekt anledning til å ta årets koselige julekort <3 Det er bare å komme alene, sammen med noen venner eller hele barselgruppa les mer HER!