De første dagene etter fødsel

Nå er vi hjemme igjen, og jeg er så glad jeg valgte å føde på Ahus denne gangen. Jordmoren min under fødselen var fantastisk, og jeg følte meg godt ivaretatt fra vi kom inn døren til vi dro igjen. Etter fødselen fikk vi et stort rom helt for oss selv på barselhotellet, og det var helt magisk. Jeg sammenligner jo alt med hvordan det var forrige gang… Og det er to ekstremt forskjellige opplevelser! Sånn sett er jeg glad for at rekkefølgen ikke var motsatt. Masse plass, to senger, eget bad og bra oppfølging av jordmødre og barnepleiere (man må bare ikke være redd for å trekke i den røde tråden om man lurer på noe eller vil ha hjelp, fordi man er jo litt overlatt til seg selv). Jeg kan hvertfall på det sterkeste anbefale å føde på Ahus 😀

Nå handler det om å finne en slags rytme i den nye hverdagen vår, og det har foreløpig gått fint. Den største utfordringen er når man bare har ett sett med armer å fordele på de to minste. Jeg er overlykkelig over at jeg ikke er sengeliggende med et vondt operasjonssår, og at bekkenet mitt allerede har blitt SÅ mye bedre. Nesten for godt til å være sant, ettersom det bare er få dager siden det var krise. Har bare én liten ting jeg må trekke frem som noe kjipt… Etterrier. Sist hadde jeg ingenting av det, og jeg var klar over at dette er vanlig. Men jeg trodde det handlet om de første timene rett etter fødsel. Ikke tre-fire døgn etterpå!?!

For min del har det faktisk blitt verre og verre, og det er ikke kun ved amming at det gjør vondt heller. Jeg leste at det kan være vondere jo flere barn man har født, men jeg visste ikke at det kunne vare over flere dager. Noen som har hatt det i tre døgn eller mer? Kan det bli bedre av å ta det med ro? Tror kanskje jeg har vært litt i overkant mye aktivitet ettersom det har vært full fres her hjemme med to andre barn, familiebesøk og diverse. Uansett, regner med at det snart går over!

Tenkte jeg ville oppsummere litt mer av barseltiden denne gangen, mest for min egen del. Så får dere som ikke er så interessert i det får hoppe videre 🙂 Det første døgnet etterpå var jeg ganske pigg (sikkert pga adrenalin og hormoner), og følte meg som superwoman rett og slett.

Etter fødselen gikk det overraskende greit å reise seg opp og gå videre til et annet rom, og rundt 1 time senere fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestå «tissetesten» for å komme på barselhotellet. Jeg synes ikke det var noe spesielt ubehagelig faktisk, selve sårheten og ømheten kicket inn litt senere. Sikkert pga jeg fortsatt var litt bedøvet i det området akkurat da. Senere på dagen fikk vi besøk og gikk ned i kafeen for å spise middag. Det første møtet med en hard stol var ikke akkurat digg, det må sies.

På kvelden og natten lå Matheo inntil meg, og da jeg våknet neste morgen var jeg støl i hele kroppen. Kunne såvidt løfte opp armene, haha. Sikkert resultatet av amming med spente muskler kombinert med ubehagelige liggestillinger.

Dag 2 var jeg mesteparten av dagen alene på rommet sammen med lille M, sov og slappet av. Emil fartet rundt for å avløse barnevakter og fikse litt praktiske ting, og så kom han tilbake tidlig på kvelden med det jeg følte var den beste hamburgeren jeg har smakt i mitt liv. Fra bensinstasjonen (så jeg mistenker at sansene mine var litt forsterket). Denne kvelden var skikkelig koselig, med tv-serier på macen og masse godis i sengen. Hadde nesten glemt at nyfødte sover typ døgnet rundt i begynnelsen, så han lå bare oppå meg konstant ❤️

På natten til dag 3… da kom melken. For fullt. Den sprengen var så ubehagelig at jeg såvidt sov, heldigvis roet det seg litt ned allerede dagen etter. Jeg ba om mye hjelp for å få til ammingen og brukte opp en hel pakke med MultiMam-kompresser allerede før vi kom hjem. Anbefaler å starte med det så fort som mulig – før man blir sår!! Tenker å vente litt med å skrive om amming fordi jeg vil se hvordan det går først, men hittil har det gått greit.. Utrolig nok?! Innstillingen min har hele tiden vært at jeg kommer til å ta dag for dag når det gjelder ammingen, men foreløpig går det ganske bra. Så jeg håper det fortsetter sånn!

Den siste dagen på barselhotellet var vi hos barnelegen og fikk heldigvis ingen dårlige nyheter. Det virker som han har det helt topp, og hittil har han vært verdens roligste, mest harmoniske baby. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn. I går hadde vi vår første dag hjemme alle sammen, og det var både veldig koselig og en liten smule kaotisk. Klokken syv kunne jeg gjerne ha lagt meg og sovet til neste dag. Vi la oss tolv. Jeg og Matheo sovnet halv fire. Og våknet igjen halv fem. Haha.

Nå burde jeg egentlig ha sovet i stedet for å blogge, for vi har den éne soveøkten til Sander på dagtid hvor det faktisk går an å slappe av ordentlig sammen med Matheo. Det er en stor kontrast sammenlignet med da Sander var nyfødt og alt var stille og rolig rundt oss, men deeet visste jeg jo at det kom til å bli.. ❤️ Det er bare litt surrealistisk å plutselig se rundt seg selv her hjemme, og at antall familiemedlemmer er blitt 5.

Foreløpig har det ikke vært et snev av søskensjalusi, så det er hvertfall god stemning her hjemme. Baby blues har jeg heller ikke fått, men i går føltes det ut som om kroppen ikke helt hadde kapasitet til å ta innover seg all kjærligheten. Jeg kan få dårlig samvittighet over at jeg ikke bare kan ligge med Matheo på brystet 24/7, samtidig som jeg er livredd for at Sander skal føle at mamma er blitt «annerledes» – men foreløpig tror jeg ikke han skjønner at babyen er et ekte menneske engang. Med flere barn må oppmerksomheten deles, og den følelsen synes jeg er litt todelt. Vanvittig fin, fordi jeg har flere å være glad i – men på en måte også nesten trist.. fordi jeg ikke kan være flere steder samtidig. Jeg vil klone meg selv!!

I dag tidlig kjørte Emil til Lillestrøm for å levere på skolen, så da fikk jeg oppleve min første morgen alene med de andre to. Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg respekterer aleneforeldre! Sander er jo i den alderen hvor han er høyt og lavt konstant, og han er så aktiv at du kan bare glemme det.. Det må skje noe nytt hvert sekund, og jeg har ikke sjangs til å f.eks sette meg litt ned i sofaen for å amme lille M. Da er Sander oppe i sofaen sammen med oss på to sekunder og prøver å klype Matheo i ansiktet, rive ned persiennene eller kaste seg ut igjen med hodet først. Jeg var helt svett da Emil kom hjem igjen, og da hadde jeg bare vært alene med dem i to timer. Såååå… Jeg skjønner godt at mange ønsker litt mer aldersforskjell mellom barna sine ?

Nå skal vi få hjemmebesøk av jordmor. Det er egentlig masse mer jeg har lyst til å skrive, men jeg har allerede brukt for mye tid på dette innlegget og de neste «pausene» tenker jeg å prioritere litt søvn og babykos! ?

Update

De siste dagene har jeg spilt meg gjennom over 200 brett på Candy Crush, så det er ikke så mye spennende å melde om!

Tror nesten jeg har blitt litt høygravid-deppa sånn på tampen her, og jeg er ikke engang på overtid enda! Så da passer det jo bra å slenge opp et par bilder med good day-filter tenker jeg. Har såpass vondt i bekkenet at det å finne på ting er uaktuelt, så jeg ligger for det meste bare og ruger.. Har klart å stappe i meg mer enn halvparten av snacksen fra fødebagen også ?

Så der har dere meg om dagen. Hva med dere selv? Tusen takk til dere som kommenterte forrige innlegg forresten, spennende å lese om hvor mange forskjellige måter en fødsel kan starte på. Nå nærmer fredagen og 17. mai seg litt veeeel fort her, så jeg satser på å enten føde kjapt eller knipe igjen, haha. I morgen skal jeg tilbake på kontroll hos jordmor, og så får vi se om det blir en ny runde med sjekk på Ahus eller ikke.

Morgendagens podcast-episode er hvertfall spilt inn og klar til å lastes opp etter midnatt – og jeg håper dere som hører på oss kommer til å like den ? Litt bedre stemning der enn i dette innlegget, jeg lover! Blir syyykt glad om dere vil legge igjen en omtale inne på appen forresten (helst en fin en da, haha) – men nå skal jeg slutte å mase og komme meg i dusjen. Og så skal det bestilles pizza til Eurovision-sendingen i kveld. Tror faktisk aldri at jeg har giddet å se på semifinalen før, så det sier kanskje litt når jeg kjenner at dette blir dagens høydepunkt. Eller nei, dette var kanskje dagens høydepunkt. Kjekt å være sammen med en handyman ?

Uke 40, bekymringer og tegn på fødsel

gravid-uke-40Da har jeg kommet til graviditetsuke 40, og ting kan egentlig skje når som helst 🙂 Disse bildene tok jeg for noen dager siden, før jeg dro til jordmor på svangerskapskontroll. Dessverre var ikke akkurat denne kontrollen så veldig hyggelig, fordi sf-målingen viste en avflatet graf. Med andre ord, det virket ikke som at han hadde vokst noe siden forrige gang. De tre siste målingene har jo ikke vært helt supre de heller, men nå blinket varsellysene om at jeg burde komme inn på Ahus for en sjekk.

De timene frem til jeg fikk ultralyd var skikkelig ubehagelige, og kvelden før hadde jeg kjent mindre liv enn vanlig. Så da jeg fikk beskjed om å komme inn «så fort som mulig» ble jeg ikke akkurat mindre stresset, og tok faktisk fødebagen med meg i tilfelle. Heldigvis ble det ikke noe akutt keisersnitt eller igangsetting (noe jeg uansett bør unngå ettersom det er såpass kort tid siden forrige keisersnitt), og jeg fikk beskjed om at han ligger med hodet festet laaangt nede. Så det kan være en forklaring. Legen mente også at selv om magen er liten, så viste UL at babyen har det bra og tar den plassen han trenger. Han tippet faktisk at han kommer til å veie mer enn det Sander gjorde. Så det var hvertfall gode nyheter og jeg føler meg skikkelig takknemlig for den gode oppfølgingen gravide får her i Norge.

De siste dagene har jeg vært veldig sliten og trøtt, men når kvelden kommer klarer jeg ikke å sovne. Det er helt umulig å finne gode stillinger å ligge i, og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt utålmodig. Ligger hele tiden og kjenner etter tegn på at fødselen skal starte, for jeg håper så veldig at det skjer noe snart. Han er jo «ferdig» og min største bekymring er at det skal skje noe galt helt på slutten. Sannsynligvis gjør det jo ikke det. Men man har jo hørt noen historier som ikke er så hyggelige. Så jeg håper han kommer snart og at alt er helt fint med han ? Tidligere har jeg aldri heeeelt skjønt dette med at å gå over termin kan være så kjipt (kan man ikke bare sove, slappe av og lade opp batteriene!?).  Men nå er det 8 dager til termindatoen og jeg vil helst ikke gå ett sekund over, haha.

gravid-uke-40Hadde vært gøy å høre fra dere om hvordan dere merket at fødselen startet. Skjedde det på dagen eller natten og fikk dere noen forvarsler? 🙂

De siste dagene har jeg hørt en del på podden «Vattnet går» – synes det både er litt motiverende og inspirerende å høre på fødselshistorier. Selv om alle er ulike, og min opplevelse sikkert ikke kommer til å ligne noen andre sin. Dessuten er jeg veldig spent på hvordan smertene kommer til å føles ut, sammenlignet med å ha nyrestein – som jeg har hatt 4 ganger..

PS: Hør gjerne vår siste podcast-episode «Mobilsnoking i forholdet» her!

Gravid – uke 38

Gravid uke 38
38 uker + 1 dag
Trimester: 3
16 dager til termin

Siden sist: Takket være at min kjære mann har gått ut i permisjon for å være hjemme med meg og S, så får jeg hvilt kroppen mye mer! Veldig glad for det, og jeg gleder meg enormt til å bli kvitt denne bekkenløsningen. Kanskje litt dumt å forvente at det skal forsvinne rett etter fødsel, men jeg krysser hvertfall fingrene for det. Ellers har jeg vært en ekstra gang hos jordmor, der jeg fikk vite at mini ikke er så innmari stor. Hun tviler på at han kommer til å bli mer enn 3 kg. Men han følger hvertfall sin egen kurve – så jeg fikk beskjed om å ikke bekymre meg for det. Da jeg var gravid med Sander var han nærmere «gjennomsnittet» på kurven, likevel var magen mindre. Så det er nok ikke tull at magen blir større gang nr 2! Selv om den kanskje ikke ser så stor ut på bilder så merker jeg stor forskjell. Men kanskje det har noe å si hvordan de ligger inni der også? Mini har hvertfall hodet laaangt nede, ikke helt festet enda, men han har ligget i hodeleie ganske mange uker nå. Neste kontroll er onsdag neste uke!

Pluss: Jeg sover hele natten gjennom, hurra for det!Jeg er også veldig glad for at jeg kjenner masse liv i magen. Og selv om fødselen nærmer seg nå, har angsten for å føde faktisk blitt mindre den siste tiden ? Selv om kontrollfreaken i meg helst gjerne vil vite akkurat når det skal skje, sånn at jeg kan planlegge perfekt etter det. Veldig rart at man faktisk har null kontroll over det aller største man opplever i livet! Ellers har jeg ingen hevelser/vann i kroppen, håret har blitt tykkere og huden er litt finere enn vanlig.

Minus: Ehm ja, det var jo bekkenløsningen det.

Vektoppgang:  Det virker som om vekten har stagnert litt, selv om jeg spiser alt jeg har lyst på. Jeg husker hva jeg veide dagen før fødsel sist, og jeg er 4 kg unna det nå, så jeg kan godt tenke å gå opp litt mer. Samtidig er det jo ikke bra å stappe i seg masse usunt «bare fordi» heller.

Babyens størrelse: Som en melon! Han har ikke like god plass der inne lenger, og ofte kan jeg se det jeg troooor er en fot eller et kne trykke seg utover.

Cravings: Sorbet-is. Mango eller bringebær ?

Ukens must-have: Tightsen min fra Run&Relax, mykeste og diggeste gravidplagget jeg eier.

Innkjøp: ALT ER KLART! Ny vogn, ny bil (med to baby-bilstoler installert), og den gamle babysengen er satt opp på soverommet med nyvasket sengetøy. Alle klærne er sortert og det eneste vi mangler er å skru opp selve rammen rundt et lite garderobeskap. Til og med de søte små bleiene i str 1 er stablet sammen og ligger klart. Det eneste som står igjen på to do-listen er å dra innom apoteket og kjøpe med noen multimam-kompresser til fødebagen, så slipper jeg å tenke på det senere.

Countdown

I går var det nøyaktig én måned igjen til termin! Og jeg kan ikke huske at sparkene til Sander noensinne var i nærheten av så vonde som de jeg kjenner nå for tiden.

Sist hadde jeg mye kynnere, hikking og bevegelser, men ikke så vonde spark nedover? Flere ganger tar jeg meg selv i å nærmest hyle, så da kan jeg jo bare forestille meg hvordan det kommer til å bli under fødsel. Jeg er liksom ikke så keen på å være den «brøleren»… Spesielt ikke nå som Emil har fått lov til å spille inn lydklipp til podcasten, haha

Denne dagen startet SÅ dårlig, og jeg vet ikke engang hvorfor. Sander var dårlig og kastet opp i natt, først i egen seng og så i vår, og etterpå hadde jeg masse mareritt (jeg må slutte å google så mye om dødfødsler og fæle ting). Så kanskje en kombinasjon av det, vond kropp og hormoner, hvem vet – det tok hvertfall lang tid før jeg orket å komme meg opp.

Så fikk jeg dårlig samvittighet for at det er påskeferie, vi har to barn her hjemme og det er ikke helt innafor å ligge i sengen såpass lenge og stirre i taket. Men men. Etter en dusj og frisk luft føltes det mye bedre, og det var jo ingen grunn til at jeg skulle være smådeppa i utgangspunktet. Gleder meg til å bli ferdig med denne graviditeten nå, og møte lille Baby Boo i magen! Sander er enig. Eller vi får se på det.. ?