Baby kicks // Gravid uke 22

De siste 2-3 ukene har det skjedd så masse, og endelig kjenner jeg liv hver dag. Det startet forsiktig med små bevegelser i magen, hvor jeg var usikker på om det var babyen eller bare magen min som rumlet.. Det er så vanskelig å forklare det, men for min del startet det hvertfall veeeldig forsiktig. Så var det én kveld vi hadde lagt oss hvor jeg var rett ved å sovne og så BAM – plutselig kjente jeg et såpass kraftig spark at jeg ble livredd. Haha, jeg klarte faktisk ikke å holde inne et lite skrik fordi det var så uvant og jeg ble så skremt. Tror faktisk jeg sa høyt»håper ALDRI det skjer igjen», haha. Men jeg har jo gledet meg i månedsvis til å endelig kunne kjenne det, og det er så koselig.

Den siste uken har jeg kjent tydelige spark hver eneste kveld, gjerne rett før jeg legger meg. Jeg ligger konstant med en hånd på magen når jeg slapper av, og som regel kjenner jeg det best på venstre side. I går snakket jeg med en kollega på jobben som har termin bare noen dager før meg (gjett hva vi snakket om..), og de små sparkene jeg har kjent virket plutselig ikke som så mye når jeg fikk høre at hun sliter med å sovne fordi babyen beveger seg så mye.

Og gjett hva som skjedde meg i går kveld?… Altså, jeg har vært som en zombie i dag fordi jeg sovnet så sent. Det føltes virkelig ut som om han holdt på med en full karate-session der inne, full fart i timesvis og jeg kjente det SÅ godt!

g-22Termin: 21.03.2018
Gravid uke 22
21+3
133 dager igjen…

Babyens størrelse: Nå er han ca 26 cm lang og på størrelse med en kokosnøtt.

 Graviditetssymptomer: Ganske likt som forrige oppdatering mindre kvalm og mindre trøtt, noe som er veldig deilig. Ellers har jeg en del kynnere.

Vektøkning: De siste ukene har jeg gått opp litt mer, så nå er jeg totalt +5 kg.

Cravings: Akkurat nå har jeg den ene hånden nede i boksen med havreflarn, og det er kanskje ukens største cravings. Ellers er det som vanlig: sjokolade og alt som er søtt. Men jeg prøver å begrense meg og spise meg mett på ordentlig mat.

Innkjøp: Det var på tide å kjøpe meg et par gravid-strømpebukser, så det fikk jeg rasket med meg i butikken på vei hjem fra jobb i dag :) Ellers har jeg skrevet ferdig en innkjøpsliste til babyen, men jeg tror vi venter med å handle inn det meste til neste år.

Kropp og forandringer: Ingen strekkmerker eller pigmentforandringer – foreløpig. Magen vokser for hver dag og nå klarer jeg ikke skjule det like godt lenger.

Energi: Jeg blir fort sliten, men sånn generelt er energinivået bedre enn tidligere.

Kjønn: Gutt ❤️ Gleder meg masse til å bli guttemamma!!

Navnevalg: Nå har vi bestemt oss, og kaller babyen for navnet sitt hele tiden.

Hva gleder jeg meg til: Det er jo ikke sånn altfor lenge til jul, så det gleder jeg meg til. Jeg skal egentlig bare prøve å nyte tiden best mulig nå som formen er bra, og så gleder jeg meg masse til å innrede barnerommet. Vi har vært med på et par budrunder den siste tiden – og jeg gleder meg til vi endelig får kjøpt noe nytt:)

20 uker gravid – endelig halvveis!

gravid20Nå er jeg halvveis!! I begynnelsen syntes jeg at tiden gikk såå sakte, men det var nok en kombinasjon av å måtte vente på å kunne dele nyheten med andre, samt at det alltid er en risiko for spontanabort… I september skulle jeg nemlig egentlig blitt mamma for første gang.

Den første uken i 2017 testet jeg positivt, Emil og jeg dro på tidlig ultralyd allerede i uke 6, og fikk se et bankende hjerte på skjermen. Jeg husker jeg tenkte at jeg absolutt ikke tok for gitt at det kom til å gå bra, man hører jo om så mange som opplever spontanabort. Men etterhvert som dagene og ukene gikk, så begynte jeg å glede meg mer og mer. Jeg lastet ned 4-5 forskjellige gravid/baby-apper, hørte på podcasts, googlet ALT som finnes på Internett og kjente mer og mer på alle symptomene.

Jeg var ulidelig trøtt, og kunne sovne rett etter jeg kom hjem fra jobb. Emil fikk også kjenne på hvor hormonell og følsom jeg var for absolutt ALT, og jeg var kvalm og sliten. Men veldig lykkelig. Jeg laget lister over alle tingene vi skulle kjøpe, vi bestemte oss for hvilke jente- og guttenavn vi likte best, og jeg klarte ikke å la være å holde meg fra å kjøpe klær og sko..

Jeg var i lykkerus!

gravid83Da jeg var nesten 11 uker på vei satt jeg hjemme på en søndag, og hadde akkurat filmet hele leiligheten. Så kjente jeg plutselig at det begynte å fosse ut av meg. Jeg måtte løpe på badet, og dit kom jeg meg ikke ut igjen. Det første jeg gjorde var å ta opp telefonen og google «gravid + blod». Da får du lese alle mulige historier og årsaker det kan være, og at det er mange gravide som opplever å blø litt, men som likevel får et helt fint og friskt barn. Men i mitt tilfelle var det ikke litt blod – det var mye, og veldig rødt.

Jeg skjønte at dette ikke var så bra, men likevel så hadde jeg et lite håp om at det kunne være noe annet galt, en eller annen logisk forklaring på det som skjedde. Det var tross alt bare 1,5 uke til vi skulle fortelle dette til hele verden. I følge Wikipedia er det kun 2% sjanse for spontanabort etter uke 9… Men selv om det vanligvis skjer mye tidligere enn uke 9, er det jo mange som opplever det langt senere også.

Og det er naturligvis mye verre jo lenger man har kommet på vei, og fosteret har utviklet seg mer.

Emil var på flyplassen i Hamburg denne søndagen, så mamma og pappa hentet meg og kjørte meg til Volvat. Ettersom jeg blødde såpass mye ble jeg derfra kjørt med ambulanse til Ullevål. Tre timer etter at det begynte fikk jeg endelig tatt innvendig ultralyd. Jeg lukket øynene og håpet at det skulle se greit ut. «Her ser jeg ikke noe foster, bare blod». Dette fikk meg til å knekke sammen fullstendig. Jeg fikk beskjed om at jeg enten kunne dra hjem og la kroppen ordne opp selv, eller å ta piller for at det skulle gå enda fortere.

Jeg endte med å ta pillene, og ble innlagt på sykehuset. Noen timer senere kom endelig Emil, og rundt 23-tiden begynte det ordentlige smertehelvetet. Frem til nå hadde jeg nemlig ikke hatt fysisk vondt. Nå kastet jeg opp, i tillegg til å ha intense smerter i magen og å hele tiden måtte gå på do for å «kvitte meg med alt».

Det er det verste jeg har opplevd, og det ga seg ikke før langt ut på neste ettermiddag. Nesten ett døgn senere var jeg overlykkelig over å endelig være ferdig, men kjente meg fullstendig ødelagt og tom på innsiden. Jeg hadde hodepine, ekstrem jernmangel og var svimmel i mange dager, i tillegg til at jeg var så lei meg. Vi som hadde vært på ultralyd og både sett og hørt et bankende hjerte, som nå plutselig ikke var der mer.

Det hjalp meg ingenting der og da – å tenke at «kroppen ordner opp når det er noe galt», men etterhvert som jeg fikk det på avstand gikk det bedre.  Men jeg har vært så redd for å gå gjennom det samme igjen. Jeg har vært, og fortsatt kjenner meg, redd for at kroppen min «ikke klarer» å bære frem et barn, selv om det kanskje høres dumt ut. Så denne gangen, i juli – da vi fant ut at jeg var gravid igjen, tok det litt tid før vi klarte å innstille oss på det. Tankegangen ble mer sånn her «jaja, da er jeg gravid.. enn så lenge…», og jeg lastet ikke ned noen apper eller bestilte legetime før etter en god stund.

Men så bestemte vi oss for å dra på tidlig ultralyd likevel, bare for å forhåpentligvis kjenne på en liten bekreftelse på at alt var bra denne gangen.

gravid-tvilling2Uke 6 (5+6)

Dette bildet tok jeg etter at vi hadde vært på vår første ultralyd. Eller, Emil ventet faktisk på meg i bilen siden vi hadde Nemo – og vi syntes det var litt for tidlig å fortelle ham at jeg var gravid. Og gjett om jeg fikk SJOKK da gynekologen etter to sekunder utbrøt at «her er det to».

Hva sa du nå???

Hodet mitt ble fylt av tusen tanker på samme tid og jeg ble så glad at tårene rant. Samtidig føltes det ut som en rar drøm. TVILLINGER. To babyer. Vi må ha ny leilighet. Ny bil. To av alt! Jeg hadde aldri før tenkt tanken om at jeg kunne bli tvillingmamma, og jeg nærmest løp ut derfra og gledet meg til å dele nyheten med Emil. Vi ble overlykkelige begge to, og klarte ikke å slutte å se på ultralydbildene. To stykker.

Den neste tiden googlet jeg alt som hadde med tvillinger å gjøre, og symptomene ble flere og flere. Og ikke minst kraftigere. Jeg var helt utslått, ekstremt kvalm og ikke minst hormonell. Midt oppi alt sammen så planla vi bryllupet vårt, som var bare en måned unna. Jeg vekslet mellom å researche tvillinger, bryllup og bryllupsreise – alt på en gang, og følte meg så altfor, altfor heldig.

gr5Da jeg var 2,5 mnd gravid, bare fem dager før bryllupet vårt, dro vi på første svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg hadde bestilt en ekstra ultralydundersøkelse også, ettersom jeg ville at Emil skulle få se. Vi startet med undersøkelsen… Jeg hadde sett for meg worst case-scenarioet mange ganger – å få høre «her er det bare én», så da det faktisk skjedde på ordentlig tok det noen sekunder før jeg skjønte at det var akkurat det som skjedde.

Jordmor fant ett foster med bankende hjerte, som hadde utviklet seg helt normalt, og ett foster som hadde sluttet å vokse i uke 8. Det hadde ikke noe hjertelyd. Hun snakket og snakket, og så gikk det opp for meg. Dette er en missed abortion. Den ene tvillingen har ikke klart seg, men det er ikke sikkert at kroppen støter den fra seg heller – men at den bare forsvinner, eller blir værende resten av svangerskapet. Jeg klarte absolutt ikke å glede meg over at den ene hadde det bra. Jeg følte meg bare helt tom. Hvorfor ødelegger kroppen min barna mine, tenkte jeg. Det er jo ikke noe poeng å være glad over den siste, for det kommer garantert til å skje noe med den også…

Jeg prøvde å ta meg sammen gjennom resten av undersøkelsen, men da vi kom ut på gangen knakk jeg fullstendig sammen. Så jeg ga meg selv ti minutter til å være lei meg, før vi skulle kjøre utover til Losby for å ha møte med fotograf, vigsler og hente Nemo som skulle være med oss resten av uken. Da jeg kom hjem begynte jeg å fokusere på bryllupet og alt som måtte gjøres. Jeg følte at jeg måtte velge: være lei meg – eller å få det på avstand. Det var en merkelig tilstand, men jeg klarte å glemme det litt, og vi hadde et helt fantastisk bryllup. Selv om jeg hadde en frykt for at jeg plutselig skulle begynne å blø, så klarte jeg heldigvis å kose meg.

Dagene etterpå var jeg så sliten som jeg aldri før har vært. Det var nok en blanding av noen lange og stressende dager, mange inntrykk, følelser jeg ikke hadde klart å fordøye og dessuten.. så var jeg jo fortsatt gravid med én.

Rett før vi dro på bryllupsreise bestemte vi oss for å ta en ny sjekk med ultralyd. Da var jeg i uke 12, og jeg ville vite at det fortsatt gikk bra med den ene tvillingen før vi delte nyheten med andre. Dessuten er det en veldig merkelig følelse å gå rundt med én tvilling i magen som har sluttet å vokse. Hvis du googler fenomenet vanishing twin, så finnes det mange måter kroppen kan reagere på i denne situasjonen. Det er nemlig ikke alltid sånn at kroppen faktisk skjønner at noe har gått galt med den ene.

På tross av at disse ultralydbildene viste veldig tydelig to fostre ved siden av hverandre: bare veldig forskjellige størrelser, så klarte jeg å glede meg over at den ene hadde det bra. Det ene lille frøet vårt som hoppet, danset, og veivet med armer og ben inni magen min. Og nå vet vi jo at det er en liten gutt vi skal få ❤️ Han ser ut til å ha det helt fint, og etter disse opplevelsene kjenner jeg meg så utrolig takknemlig og krysser alt jeg har for at det vil fortsette. Det er fortsatt en sorg for meg at vi ikke får to barn i 2018, det må jeg ærlig innrømme at jeg synes er tungt til tider. Selv om jeg vet at det å være gravid med tvillinger er en mye større risiko.

Så kjære lille frøet vårt – du er bare nødt til å holde deg fast!! For vi skal ta så godt vare på deg. Og nå har jeg endelig begynt å kjenne tegn til liv!

Flytteplaner og babyshower

OLYMPUS DIGITAL CAMERADen siste uken har vi vært på et par visninger, og endte faktisk opp med å være med i budrunde! Innerst inne visste vi vel egentlig at den kom til å gå mye høyere enn max-grensen vår, så det var ikke noe sjokk at vi ikke fikk den. Men uansett, gøy med litt adrenalin i hverdagen! I prinsippet kunne vi jo ha endt opp med å være høysbydende og sittet der med ny leilighet. Så vi skal fortsette å titte videre, og på søndag er det en del visninger jeg vil dra på :)

Vi er egentlig åpen for det meste, men det bør være 3 soverom og større enn 100kvm (som vi bor på i dag). Før jeg flyttet hit til Majorstuen var jeg faktisk på leilighetsjakt i 8 måneder (!) hvor jeg bodde sammen med lillebror på Skøyen i mellomtiden – jeg som egentlig kun pakket med meg klær og ting for max 1-2 måneder. Nå er det jo ikke akkurat noe hastverk med å flytte, vi trives jo veldig godt her, så null krise om det heller blir noe av til våren eller neste høst. Selv om jeg gjeeeerne skulle begynt å innrede babyrommet allerede nå! ❤️ Praktisk sett hadde det vært veldig greit å ikke være høygravid/stå med en nyfødt baby midt i flytteprosessen… Selve flyttingen er jo aldri noe gøy uansett, så det er mye rydding og organisering her hjemme for tiden, rensking av alt mulig i skuffer og skap. Noe som forøvrig er deilig å gjøre UANSETT! Elsker følelsen av å få mer oversikt og bedre plass.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAI går kveld hadde vi babyshower for beste Kaja!! Jeg har faktisk bare vært i én babyshower før og det er mange år siden, så det var skikkelig hyggelig ❤️ Ekstra gøy var det at vi klarte å overraske henne, og så koste vi oss med masse god mat, fine gaver og samtaler. Du vet du begynner å bli gammel når nesten 50% i rommet er gravide, haha. Både hun og babyen fikk så mye fint, og jeg er så glad jeg har flere venner jeg kan dra på trilleturer med i permisjonstiden.

 I kveld blir det datenight på Publiko, så det gleder jeg meg til. Håper dere har en fin helg i vente! Xx

Min gravid-garderobe

Siden jeg ikke har fått så stor mage enda har jeg ikke kjøpt inn spesielt mye. Men et par nye plagg har fått plass i garderoben! Her er det jeg har kjøpt foreløpig:gravid-garderobe1Jeg synes gravid-jeansene til HM er veldig fine, men jeg synes det er litt irriterende at de sklir ned hele tiden. Så passformen er sånn passe, men de funker til laange overdeler! Singletene er komfortable og greie å «vokse inn i», og jeg synes det er praktisk med noen enkle og ensfargede. Ellers står dette på ønskelisten min akkurat nå:

GRAVID-WISHLIST33

Baby Boy

IMG_4375Vi skal få en liten gutt!! Det var egentlig det vi hadde magefølelse på hele veien begge to, så vi ble egentlig ikke spesielt overrasket da vi fant det ut. Men veldig, veldig koselig! :D Med en gang man finner ut kjønnet blir det på en måte mer virkelig, i alle fall føltes det slik ut for meg. Jeg husker jeg først tenkte at det hadde vært veldig gøy å få jente siden Emil har en sønn fra før av, men det har forandret seg veldig. Det er jo sååå stas! Og det viktigste: alle målingene ser fine ut ❤️

IMG_4374Haha, jeg synes det er så søtt med matchende outfits, så det blir det sikkert en del av.. Utvalget er jo ofte litt større for jentebabyer i klesbutikkene, men jeg har allerede funnet en del favoritter på nett. Skal tipse om det i et eget innlegg senere!

Kjenner at jeg bare gleder meg mer og mer til å treffe han nå, og få holde han i armene mine. Lengter virkelig til mars, samtidig som vi skal bruke tiden fremover til å gjøre masse koselig oss to, de ukene vi ikke har Nemo: som å bare dra på kino og ut for å spise. Nemo synes også det er veldig stas å få en lillebror til (han har allerede to lillebrødre på mammaen sin side) – han hyylte ut av glede, haha. Han er virkelig verdens skjønneste –  og det gjør bare at jeg gleder meg enda mer.

Xx