Sander sitt første «spring»

Annonse/Sponset bæresele bæresk975

I går var jeg på babyshower for Tonje, som har termin i juni! Hun skal også få en liten gutt, så da har jeg faktisk tre venninner med guttebabyer som er født med bare noen få måneder mellomrom. Lille Wilmer og Sander fikk møtt hverandre for første gang i går, kun 11 dager som skiller dem! Så koselig. Foreløpig har det gått helt fint å ta med han med rundt omkring, lille sovedyret.. Selv om det har skjedd en liten forandring de siste dagene – hvor jeg merker at han trenger ekstra mye nærhet på ettermiddagen og kvelden, da vil han helst være oppå/inntil en av oss absolutt hele tiden. Så det var litt morsomt da Nina fortalte meg om appen Vidunderlige Uger i går – for da lærte jeg så mye nytt!!

sander803Om dere har baby må jeg anbefale å laste den ned på det varmeste. Her kan du nemlig følge med på babyens mentale utvikling, og det er så mye bra og nyttig info! Nå er Sander inne i sitt første «spring»- som betyr at han kan bli mer urolig pga han plutselig begynner å oppfatte flere ting enn tidligere. I appen får du oversikt over hvilke uker som er typiske «urolige» uker, og masse nyttige tips. Appen er på dansk forresten. Jeg syntes først det var litt rart at den tar utgangspunkt i termindato – og ikke fødselsdato – men det er pga den mentale utviklingen henger sammen med tidspunktet for unnfangelsen.

I dag har vi fått gjort en del ute i hagen og vært en tur innom mamma og pappa, der jeg testet ut bæreselen for første gang. Selv om Sander er sååå liten og nesten forsvinner nedi, så sovnet han på 2 sekunder og koste seg :)

3 uker gammel

sander-på038sander-bloggHer kommer en litt forsinket oppdatering fra meg. Tiden flyr!! Håper alle har hatt en kjempefin påskeferie <3 Vi koser oss med lille gullet vårt og er ekstra fornøyde med hvor bra «timet» han kom – ettersom Emil fikk vært hjemme med oss i hele tre uker, i stedet for bare to. Nå er han tilbake på jobb igjen og jeg føler barseltiden har startet på «ordentlig». Riktignok ikke helt smertefritt, ettersom jeg har vært nede for telling med høy feber – og fikk påvist gule stafylokokker  i operasjonssåret.. Det ser virkelig ikke bra ut, men jeg renser hver dag og har akkurat startet på antibiotika-kur, så får jeg bare håpe at det gror til slutt. Har ikke akkurat forventninger om å få et pent arr slik det ser ut nå (åpent og jævlig) – men det kjipeste er at det gjør vondt igjen.

Ellers har Sander begynt å være mer våken på dagtid nå, og ligger ofte bare og titter rundt, uten å lage et pip. Vi spiller masse musikk for han hele tiden og det elsker han. Tror jeg da.. Hehe. Vil på en måte aldri at han skal slutte å være så liten jeg. Størrelse 50 er fortsatt stort! Men han kan godt bli litt rundere nå synes jeg. Alt trøbbelet med ammingen førte til at melkeproduksjonen min gikk ned, og det samme med vekten hans. Det var en ganske ekkel episode der vi endte opp med å dra til sykehuset midt på natten, og kort fortalt er han nå blitt et lite flaskebarn og det føles helt greit. Selv om jeg gleder meg til vi kan kommunisere litt mer, så ELSKER jeg denne babytiden. Skal oppdatere litt oftere igjen etterhvert som jeg får litt mer rutiner på dagene – og formen blir litt bedre :)

Fødebagen: Hva fikk jeg egentlig bruk for?

helg94Ååå, denne påskesolen er helt magisk! Vi har sittet mye inne den siste tiden (jeg.. med puppene ute, for å lufttørke etter amming), så det er godt å få litt frisk luft og rusle litt. Hvertfall nå som operasjonssåret har blitt bedre! Vi kjørte inn til byen for å trille en lengre tur – litt mer spennende enn å gå rundt i nabolaget her. Så kom vi hjem og jeg sovnet på sofaen, egentlig ganske rart ettersom vi får mer søvn enn jeg kunne håpet på med en nyfødt. Men det er jo sånn det er med babyer.. De sover mye i starten :)

helg943Jeg har fått noen spørsmål om jeg kunne lage et innlegg med hva jeg faktisk endte opp med å bruke i fødebagen, så nå har jeg fått skrevet det ned. Jeg er ganske sikker på at dette innlegget hadde vært annerledes dersom jeg ikke hadde tatt keisersnitt – ettersom jeg såvidt kunne komme meg opp av sengen i løpet av sykehusoppholdet. Men her er en liten oppsummering av hva jeg faktisk trengte – og ikke trengte – de første dagene etter fødsel!

• • •

MINE MUST-HAVES:

Helsekort. Sier seg selv!
Snacks.
MASSE snacks. Og drikke. Var så glad for at jeg hadde pakket med masse godt å knaske på.
Ammesinglet, tights og truser (store og myke!) Jeg fikk ikke behov for flere klær.. Lå jo under dynen hele tiden, med unntak av siste dagen.
Sandaler til dusjen. Viktig!!!
Lypsyl og hårstrikker. Leppene blir tørre og håret MÅ vekk fra ansiktet.
Sjampo og balsam. Det var helt magisk å ha med egne produkter til å vaske håret.
Tannbørste, tannkrem, deo og fuktighetskrem. Dette fikk jeg ikke brukt før dag 2, men det fikk meg til å føle meg så uendelig mye freshere.
Eget dopapir. Selv om jeg ikke fødte vaginalt, så er jeg fan av mykt dopapir…
Smokk. Det begynte vi med på dag 2, og selv om jordmødrene ikke er overbegeistret for dette – så vil jeg anbefale det dersom babyen er flink/ivrig på å suge. Hvis ikke er det sikkert lurt å vente litt.
Babypledd til hjemreisen. Vi glemte bilstolposen, så et mykt og godt pledd er fint å ha til bilturen hjem.

• • •

DETTE KUNNE JEG HA DROPPET:

Klær til babyen. Altså! Vi brukte kun bodyene som vi fikk låne av sykehuset, med unntak av plagg til hjemreisen. Vi fikk dessuten en kjempefin lue til Sander som vi fikk beholde og ta med oss hjem.
Bleier og bind. Det har de på sykehuset… Jeg hadde heller ikke behov for å ta med vaskekluter eller våtservietter/tørre servietter til bleieskift.
Ammebh-er. Jeg brukte bare ammesinglet.
Sokker og tøfler. Hadde null bruk for dette, ettersom jeg lå i sengen hele tiden.
Sminke, hårføner, morgenkåpe & pysj. Helt unødvendig for min del.
Ammeinnlegg. Dette trengte jeg ikke før etter jeg kom hjem (har riktignok hatt bruk for dem siden!)
Macbook og kamera. Jeg brukte bare mobiltelefonen. Kunne kanskje ønsket meg bilder fra sykehuset i bedre kvalitet nå i ettertid, men det duger med bare telefonen altså.
Klorevotter. Angrer på at jeg i det hele tatt brukte penger på dette, hehe. Dersom babyen skraper seg mye i ansiktet tenker jeg det isåfall går like fint å bruke sokker?

• • •

DETTE SAVNET JEG:

MultiMam-kompresser. Skulle ønske jeg begynte med dette så tidlig som mulig!
Brystskjell fra Philips Avent. Jeg skulle også ønske at jeg begynte med dette tidlig – kort fortalt er det smarte «skjell» som du plasserer utenpå brystet, inne i bh-en. Skjellene (eller koppene, som det jo er) samler opp melken dersom det drypper, og man unngår at brystvortene blir oppskrapet og såre. Med smarte luftehull – noe som er genialt dersom du ikke vil gå toppløs hele tiden (om du sliter med sår, slik som jeg gjør nå)

Dagene etter fødsel

DAG 1 / TORSDAG

Vet ikke helt når denne dagen startet egentlig, ettersom jeg lå våken mesteparten av natten og ammet Sander, eller bare så på at han sov.. Ellers er det jo ikke sånn kjempestas med tomannsrom etter fødsel akkurat synes jeg! Spesielt ikke når man er «lenket» til sengen og ikke rekker frem til verken fødebag eller noe annet på egenhånd (haha, angående den fødebagen.. tror jeg fikk bruk for 10% av det jeg hadde pakket med).

Jeg bruker smertepumpen en del. På en skala fra 1-10 føler jeg at smertegraden er på 1-2 når jeg ligger stille. Så det er helt ok. Jeg tenkte derfor at det skulle gå greit å reise meg opp ved hjelp av morfin – selv om jeg har hørt at det er ubehagelig. Men det føltes ut som om jeg ble knivstukket i hele magen. Det var en smerte jeg ikke var forberedt på i det hele tatt! Jeg fikk helt sjokk over smertene og begynte å gråte, ble utrolig flau over meg selv, men det var bare så vondt. Jeg kom meg derfor ikke i dusjen så tidlig som planlagt.. Senere på ettermiddagen ble kateteret fjernet, og jeg måtte inn på do for å tisse rundt kl fem. Det var vondt å reise seg og gå, men forbedring fra forrige forsøk. Ellers var jeg ganske medtatt av morfinen – den gjorde meg vanvittig trøtt og ikke minst kvalm! Jeg måtte få kvalmestillende et par ganger, ettersom jeg holdt på å kaste opp over meg selv/babyen.. Ellers fikk jeg tatt igjen litt søvn da Emil var der (han kunne være på rommet mellom kl 9-21).

sander7Ammingen gikk bra når jeg først fikk «hektet» han på, men han «falt av» igjen veldig ofte. Jeg måtte derfor få litt hjelp med å få lagt han til riktig, men det gikk ganske bra ettersom han var ivrig på å suge. Han ville spise ganske mye, så den ene gangen på natten ammet jeg 2 timer i strekk – og da han først sovnet turte jeg ikke å flytte på han – så jeg lå stiv av skrekk ved siden av, DØDSTRØTT, men redd for å sovne selv. Her skulle jeg egentlig ønske at jordmødrene kunne hjulpet til litt mer på natten (jeg klarte ikke løfte han over til egen seng selv), men de mente han sov så godt at det var dumt å flytte på ham når han først sov. Det var en av grunnene til at jeg gjerne ville reise hjem litt tidligere fra sykehuset, slik at jeg kunne få hjelp av Emil på nettene. Ellers må jeg si at jeg fikk masse god hjelp fra jordmødrene altså, og jeg følte meg godt ivaretatt på sykehuset.

DAG 2 / FREDAG

Denne morgenen var jeg fast bestemt på at jeg skulle starte dagen med en dusj. Nå hadde jeg vært sengeliggende siden onsdag, og jeg følte meg ekkel og skitten. Smertene har avtatt litt, så jeg sluttet å bruke smertepumpen. Og den første dusjen? ÅH, det er den beste dusjen jeg har tatt i mitt liv. Selv om kroppen føltes helt mørbanket. Jeg er glad jeg tok med leave in-balsam til håret forresten, det var jo blitt helt tovete, haha. Jeg ga beskjed om at jeg gjerne ville dra hjem i dag, og heller komme meg på sofaen og slappe av der. Vi tok med Sander på nyfødt-screening og fikk et lite kurs i vask og stell. Ellers er melkeproduksjonen kommet godt i gang – noe som er VONDT. Det både føles og ser ut som om puppene er blitt femdoblet i størrelse sammenlignet med dagen før, og jeg overdriver ikke! Har mest lyst til å bare finne en kniv og skjære dem av, haha..

sander793Det er godt å komme hjem, men jeg har vondt overalt, klarer ikke å gå ordentlig oppreist, og jeg gråter en del. Jeg hoster hele tiden, noe som sender støt med smerter gjennom hele kroppen. Orker såvidt å se meg selv i speilet – med vonde pupper som sprenger og lekker, krokete rygg og en deigete mage med et operasjonssår som verker. Babyen vår er så perfekt, men kroppen min er helt ugjenkjennelig. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg egentlig, selv om jeg vet at det tar lengre tid å komme seg etter et keisersnitt enn vaginal fødsel, så føler jeg meg virkelig elendig. Samtidig utrolig, utrolig lykkelig over lille gullet vårt. Men det er deilig å være sammen med Emil på natten, som tar seg av bleieskift og sørger for at jeg får tatt igjen litt søvn. I dag skiftet jeg forresten den første bleien – i hele mitt liv! Haha, jeg har jo aldri gjort det før, så jeg måtte le litt da jeg skjønte hvor enkelt det er.

DAG 3 / LØRDAG

Auuuu, puppene sprenger og er såre – og det kommer blod fra skorpene. Jeg bestemte meg for å teste elektrisk brystpumpe i dag for å se om det kunne hjelpe litt, men det var helt uutholdelig vondt og da det dryppet mer blod enn melk var det STOPP. Dette får jeg prøve igjen senere… Jeg smører inn med Purelan og bruker Mam-kompresser, men det føles ikke som det hjelper i det hele tatt. Flere ganger må jeg bite inn i et håndkle for å ikke hyle Sander inn i ørene mens jeg ammer han. Veldig slitsomt, men jeg kjemper på! Ellers har hosten blitt enda verre, og jeg kjenner meg litt desperat. Denne natten sover jeg nesten ikke – men det er ikke pga Sander, men pga all hostingen, vondt i ryggen, vondt i magen, overalt. Jeg klager såpass mye at jeg synes synd på Emil (bare ikke like mye som jeg synes synd på meg selv for å være ærlig, hehe). Må jo føles ut som om han har to babyer i huset som gråter på hver sin kant…

sab4

DAG 4 / SØNDAG

Siden vi dro tidlig fra sykehuset har vi en time for vektkontroll på Rikshospitalet i dag. Dette er første dagen jeg orker å sminke meg etter fødsel, og jeg føler meg hakket mer menneskelig. Jeg går i sneeeglefart gjennom sykehuset og opp til barselavdelingen, der vi først veier Sander. Da vi dro hjem veide han litt over 2,7 og nå var han nesten tilbake på fødselsvekten sin! Jeg blir litt stolt over at han har fått i seg masse melk og lagt på seg bra.

Jeg fikk også en til å se på operasjonssåret mitt, fordi det har føltes ut som om det har revnet etter all hostingen. Selv om jeg visste det bare var innbilning, var det veldig fint å få en bekreftelse på at såret ser fint ut. Jeg fikk også tips om en reseptfri hostesaft jeg kunne ta litt av, HURRA!! Ellers gråt jeg masse under ammingen i dag også, men på sykehuset fikk jeg beskjed om at sugeteknikken var perfekt – så det gjelder bare å stålsette seg og håpe at det går over i løpet av de neste 7-14 dagene..

sondag7

DAG 5 / MANDAG

Sander sover masse, og natt til i dag sov han helt fra 23:30 til klokken 06 (da vekket jeg han for å amme). Han sover dessuten fint i sin egen seng ved siden av oss. Så foreløpig er vi veldig bortskjemte, spent på om det fortsetter eller ikke! Hostesaften har virkelig hjulpet, så smertemessig er jeg over det verste når det kommer til magen. Vi fikk hjemmebesøk av jordmor, og det var veldig hyggelig. Hun hadde med vekt, og i dag var Sander godt over 3 kilo! Men han er fortsatt så liten altså. Størrelse 44 (prematur) passer perfekt, mens han svømmer i str 50 og 56… Hvis han fortsetter å legge på seg i denne farten, så passer resten av garderoben snart da :)

sander985Jeg spurte om råd angående ammingen, og fikk igjen beskjed om at han tar brystet riktig, så forhåpentligvis vil det bli bedre med tiden. Jeg ble vist hvordan man håndmelker – og testet det senere på dagen. Men jeg synes ikke det var så lett å få det til selv, får fortsette å øve på det! Ellers så er Sander blid og fornøyd, og vi har ikke opplevd noen utfordringer. Når han gråter er det enten fordi han er sulten eller trenger å skiftes på, og ellers er han bare rolig! Jeg har hørt at man ikke bør introdusere smokk før etter 3 uker pga babyer kan bli sugeforvirret, men det har vi allerede gjort og det fungerer helt supert for oss. I dag badet vi han dessuten hjemme for første gang <3

DAG 6 / TIRSDAG:

I dag var formen bedre, så vi kom oss ut på første trilletur sammen!! Det var stor stas, selv om det ble en ganske kort tur på grunn av slapsete underlag. Var så godt med litt frisk luft igjen! Ellers er status ganske lik som de andre dagene når det kommer til selve ammingen. Vi bestemte oss for å teste å gi han en liten flaske med NAN for å gi meg en liten pause, og det gikk helt fint – han var like ivrig på puppen noen timer senere. Jeg ønsker helst å gi han morsmelk så mye som mulig, men det er jo uansett greit å vite at det går an å kombinere. Når sårene/skorpene forsvinner blir det forhåpentligvis bedre.

sander894

DAG 7 / ONSDAG:

21. mars – termindatoen!! Og i dag er Sander 1 uke gammel. Dette har vært den beste dagen etter fødsel, så langt. Jeg sov i armkroken til Emil hele natten, og det var så godt. Selv om jeg er ihjelforelska i babyen vår så er det viktig med litt kjærestekos også. Jeg ammet Sander og skiftet bleie kl 04, og så stod jeg opp kl 08 for å amme igjen. Da sov Sander og Emil i to timer til, og jeg fikk tatt meg en lang dusj, sminket meg og ryddet før de stod opp. Etter å ha vært relativt sengeliggende den siste uken er det SÅ deilig å kjenne meg mer oppegående! Endelig klarer jeg å rette opp ryggen mer, og ikke slepe meg rundt som en gammel dame. En ting som har fungert litt mtp ammingen i dag er at jeg har begynt å «varme opp» først, slik at det kommer noen dråper før jeg gir brystet til Sander. Da suger han ikke like satans HARDT som til vanlig – så det skal jeg fortsette med + masse smøring.

sander444Jeg ser at disse oppdateringene kanskje har et i overkant negativt fokus og sikkert kan oppfattes sytete. Men oppi alt det vonde har det såklart vært mange flere, fine øyeblikk som veier opp for det ganger 1000! Det tar jo ikke lang tid før jeg sikkert føler meg helt fin igjen, og da kommer jo alt det andre til å bli glemt veldig fort. Jeg kjenner meg uansett som verdens heldigste mamma <3

Min fødselshistorie: Keisersnitt

Ettersom Sander ble født med keisersnitt er nok ikke min fødselshistorie så veldig unik, men jeg vil gjerne dele den med dere likevel!

fo014. MARS KL 05 – 07:

Jeg våknet kl 05, så da gikk jeg like gjerne i dusjen der jeg vasket meg med hibiscrub-såpe, kledde på meg og gjorde meg klar før jeg vekket Emil. Kvelden før hadde vi vært på middag hos mamma og pappa, der jeg begynte å få veldig vondt i magen og hele bekken-området. Så jeg følte det var ganske bra timing at det skulle bli keisersnitt i dag. Da vi satte oss i bilen for å kjøre til sykehuset begynte det å gjøre vondt igjen, og da vi kom frem til Rikshospitalet hadde det blitt enda verre. Da vi kom opp til fødeavdelingen ga jeg beskjed om dette og fikk til svar om at det nok bare var sterke kynnere. Ja ja, tenkte jeg.. Sikkert psykisk også.

14. MARS KL 07 – 11:

På sykehuset fikk vi beskjed om at det denne dagen skulle utføres tre keisersnitt. De to andre skulle opereres først, så derfor ville det bli litt ventetid på oss. Vi fikk et dobbeltrom å vente på sammen med et annet par. Nå begynte det å gjøre skikkelig vondt. Såpass vondt at jeg ba Emil om å ta tiden, og google seg til forskjellen mellom rier og kynnere.. «Du VET når du har rier» – sier Google. Men nei, jeg må si at jeg virkelig ikke synes det var så lett å vite 100% sikkert. Men i ettertid vet jeg jo at jeg absolutt hadde rier på dette tidspunktet – de kom veldig hyppig og varte i ca LANGE 60 sekunder, som jeg måtte puste meg gjennom. Synes det var ubehagelig å skulle stønne og pese høyt med et annet par i rommet, spesielt dersom det skulle vise seg at det «bare» var kynnere..

Ettersom jeg visste at den ene operasjonen var satt opp til klokken 8, og den neste kl 10, regnet jeg med at vi skulle vente til kl 12 før det ble vår tur. Hun ved siden av hadde allerede fått satt inn kateter og skiftet til sykehusskjorte, mens jeg lå der på andre siden av forhenget og vridde meg i smerter – kunne ABSOLUTT IKKE sove eller slappe av i det hele tatt!

ri0…Men plutselig kommer jordmor inn og beklager seg til det andre paret – «dere er dessverre ikke nr 2 i køen likevel, fordi det er en annen som skal være med i en forskningsstudie». Og det var… Meeeg. Jeg ble så glad. Hadde jeg ikke hatt rier kunne jeg jo bare sovet og slappet av. Så nå var jeg så lettet! Jeg hadde blitt spurt dagen før om jeg ville delta i studien (der de ser på forbigående hjerteeffekter hos friske gravide som opereres med keisersnitt), og nå ble plutselig rommet fullt av folk som skulle gjøre meg klar til operasjonen. Inn med kateter, av med klærne, inn i sykehusskjorte, Emil måtte bære tingene våre over til et annet rom – jeg ble lagt over på en annen seng.. Det skjedde så fort. Nå skjønte jordmor at jeg hadde rier, og rett før operasjonen sjekket hun meg: åpning på 4 cm. «Han vil visst ut i dag – på ene eller andre måten».

Rett før operasjonen, da jeg ble trillet inn i rommet og de satte bedøvelse i ryggen, kjente jeg plutselig at jeg ble redd. Jeg sa ifra om det – jeg er redd for at ikke bedøvelsen skal virke, at jeg kommer til å kjenne alt, kan du love at du gir meg nok bedøvelse? En ting jeg ikke forresten ikke hadde tenkt på er at bedøvelsen ikke bare gjelder magen, men at man blir lammet helt ned til føttene – det sier kanskje seg selv (?). Men: da de startet så kjente jeg absolutt ingenting. Det var ikke ubehagelig eller ekkelt, og jeg følte ikke at noen «rotet inne i magen min».

Likevel var det veldig betryggende at Emil snakket masse til meg, og det hele gikk så fort. «Der er stumpen» hørte jeg.. og så.. skrikene. Da begynte jeg å gråte. Han skriker. Herregud, så glad jeg ble. Så tørket de han raskt og jeg fikk ligge med han en god stund før Emil ble med Sander og jordmor til rommet ved siden av.

sander944Den følelsen av å endelig se ham, og å se at han var frisk og fin, det var helt ubeskrivelig. Og han er som en liten kopi av meg selv som baby, bare enda søtere og mer fantastisk selvfølgelig. Legen fortalte oss at han var mer livlig enn et gjennomsnittlig «keisersnitt-barn», og det er jo ikke så unaturlig ettersom riene startet på morgenen samme dag.

14. MARS KL 11-15:

Jeg husker ikke helt hva som skjedde rett etterpå, men de tok en del ekstra tester siden jeg var med på forskningsstudien, og jeg ble koblet på smertepumpe. Lammelsene varte en god stund, og det var veldig merkelig å ikke engang kunne klare å bevege på tærne… Jeg fikk Sander på meg igjen, og han tok brystet med en gang. Såå flink :)

sander93Emil og Sander var sammen med meg en liten stund, men så forsvant de fra meg i tre lange timer.. Sander hadde litt lav temperatur, så han ble plassert under varmelampe. Etterpå hadde han sovnet på brystet til Emil og kost seg der i en times tid, før de ble sendt ned på barsel. Jeg ble liggende ganske lenge på overvåkning (litt usikker på hvorfor, antar at det har med lammelsene å gjøre), og jeg savnet dem så vanvittig masse.

Til slutt ble jeg nesten desperat, for jeg trodde de skulle komme tilbake til der jeg var. «Kommer dere hit snart?» sendte jeg på mld til Emil. «Vi er kommet på barsel nå, venter på deg her» fikk jeg til svar, og da ble jeg nesten på gråten – og fikk tak i en sykepleier asap. Så ble jeg trillet ned til barsel jeg også, ENDELIG! <3

sander-14mars• • •

Jeg har skrevet en liten dagbok fra dagene etter fødsel også, som jeg tenkte å dele med dere litt senere. Dagene glir sånn inn i hverandre og det er så fort å glemme ting, så jeg er glad jeg har notert ned litt underveis slik at jeg husker det bedre. Selve operasjonen/fødselen var smertefri og gikk veldig bra, og det å komme hjem med Sander har vært helt fantastisk. Jeg har ikke kjent på noen triste følelser eller vært usikker på mammarollen i det hele tatt, noe jeg er så glad for.

sander0Men, det har vært noen virkelig tøffe dager i det siste! Og da mener jeg fysisk sett. Jeg har hatt, og har fortsatt, mye vondt. Selv om keisersnitt er veldig vanlig, så er det virkelig en omfattende operasjon, og jeg har slitt med ekstrem slimhoste – noe som ikke akkurat har hjulpet.. Og når det kommer til ammingen… det må jeg lage et eget innlegg om. Det blir heldigvis litt bedre for hver dag som går, og uansett hvor vondt det gjør så er det selvfølgelig verdt alt!! Føles ut som om jeg skal sprekke av kjærlighet konstant.