Lille M

Annonse (sponset kamera)

Dagene mine går i ett for tiden, men jeg satser på å få til mer jevnlige oppdateringer etterhvert!

De gangene Sander og Matheo sover samtidig har jeg prøvd å ta noen fine babybilder her hjemme, for det er så koselig å ha til senere. Jeg har satt så stor pris på de bildene jeg tok da S var nyfødt, og flere har jeg fått forstørret og rammet inn. Og jeg kan jo nesten ikke være noe dårligere denne gangen.. Selv om jeg ikke engang har blitt ferdig med den første «gravid-fotoboken min», hahah – jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli ajour med noe som helst igjen?

Her ser dere litt bedre hvordan han ser ut, fineste lille vennen 🧡

Utseendemessig er Matheo ganske så forskjellig fra Sander som nyfødt, samtidig som de har flere likhetstrekk som kommer mer og mer frem. Jeg er veldig spent på hvordan han kommer til å se ut når han blir enda litt større, for når de er så små er det som om de forandrer seg for hver time som går.

Personlighetsmessig er han ganske lik storebroren sin, han er stort sett fornøyd hele tiden og sover mye. I utgangspunktet er han ikke så glad i å ligge for seg selv, så det har blitt litt samsoving på oss. Men nå har vi kommet inn i en kveldsrutine som fungerer ganske bra, så han sover i egen seng ved siden av oss fra rundt midnatt. Så pleier jeg å amme eller gi flaske en gang midt på natten, og da hender det vi samsover resten av natten etterpå hvis ikke han sovner tungt med en gang. Jeg har ingenting i mot samsoving og jeg elsker å ha han inntil meg, men det føles tryggere (og jeg sover bedre) når vi ikke gjør det på natten. På kvelden ligger han alltid oppå en av oss på sofaen frem til vi går og legger oss 😊 Det er en ganske stor kontrast når jeg tenker på den første barseltiden, for nå er det jo fullt kjør hele dagen frem til kl 19 og det er først da jeg kan gi Matheo 100% av oppmerksomheten min. Heldigvis sover Sander hele natten sier jeg bare… 😂

Bildene er tatt med Olympus-kameraet mitt, og de har nå en kampanje ut juli hvor du ved kjøp av kameraet E-M10 Mark III får med et gratis 45mm objektiv 📷💫 Sjekk det ut her!

Mine beste tips til å ta bilder av nyfødte er å ikke vente for lenge med fotograferingen – det er helt i begynnelsen at de gjerne sover masse og tungt på dagtid og da er det enklere å få tatt fine bilder enn når de blir større. Timingen er alfa omega! At temperaturen er varm nok i rommet er viktig hvis man skal ta bilder med lite/ingen klær, og lyssettingen har masse å si! Du kan f.eks plassere en madrass i et rom som slipper inn masse dagslys fra vinduene. Jeg synes spesielt at sovebilder er veldig koselige, men også våkenbilder så lenge babyen er mett og fornøyd 😊 Nå gleder jeg meg skikkelig til å få det første «ekte» smilet etterhvert (og ikke bare sovegrimasene), men han har faktisk allerede begynt å feste blikket og se veldig tydelig på oss. Det tror jeg ikke at Sander gjorde fullt like tidlig.. Og jeg lover å ikke sammenligne dem alt for mye, men det er litt vanskelig å la være nå i begynnelsen.

I morgen skal jeg være alene med begge to hele dagen, så nå trenger jeg å maxe den skjønnhetssøvnen som det er mulig å få. Eller vent, la oss erstatte det med «survival sleep», da det er et mer passende ord å bruke kjenner jeg…😅 Ordet unntakstilstand er ganske beskrivende for å være ærlig, så her er en generell unnskyldning til mine venner som ikke har fått telefon/sms fra meg den siste tiden: jeg kommer sterkere tilbake… jeg lover!

Men! Podcast slutter vi ikke med – og her kan dere høre ukas episode 🌟

Fødselshistorien og ammestatus

Jeg tenkte å sette meg ned og skrive hele fødselshistorien snart, men enn så lenge kan dere som vil høre på denne ukens podcast-episode! Vi snakker om det som skjedde i timene før, underveis og etter fødselen, og hvordan det er å plutselig være en familie på fem. Dere finner Annette & Emil på itunes, spotify og andre steder der du hører på podcast 🤗

I morgen er Matheo to uker gammel, og tiden går så utrooolig fort. Jeg rekker sånn ca. ingenting i løpet av en dag. Amming hver tredje time, sa du? Mer hver time, halvannen… Det har ikke vært vondt å amme denne gangen, så jeg har vært optimistisk – men det har vært litt andre utfordringer de siste dagene. Vi startet nok med å gi smokk og flaske litt for tidlig, for jeg tror han har blitt ganske sugeforvirret eller bare er litt slapp/lat. Han sutter så svakt at jeg ikke kjenner noe som helst, og han sovner ved puppen hele tiden, uansett hvor mye jeg masserer hender og føtter underveis.

Jeg er også ganske sikker på at jeg har fått tette melkeganger (klumper?), så tror jeg må pumpe meg jevnlig for å sørge for at melkeproduksjonen ikke forsvinner helt. Jeg føler ikke at det er praktisk mulig å vie hele døgnet til å naile ammingen 100%, men litt morsmelk er bedre enn ingenting. Så vi får finne frem til en løsning som funker for oss.. Det er jo så koselig å amme (denne gangen har det jo ikke vært vondt!) men litt trist når han ikke får det til ordentlig. Alle tipser om at man burde vente en del uker før man introduserer smokk og flaske så det er jo min egen feil sånn sett. Men det viktigste for meg er at han blir mett og fortsetter å legge på seg!

Dere ser kanskje den lille kulen i bakhodet hans? Den oppdaget vi et par dager etter at vi kom hjem fra sykehuset, og jeg var så stressa over om det kunne være noe farlig. Etter et besøk hos legen konkluderte de bare med en haug av ting det ikke var, så vi fikk beskjed om å følge med på om kulen fortsatte å vokse eller ikke. Men nå har den blitt mindre, heldigvis! Så jeg vet ikke helt om det kan ha kommet fra fødselen eller hva (da burde den vel ha vært der helt fra begynnelsen av?), men jeg er bare glad for at det ikke er noe farlig 🧡

Nå ligger han på brystet mitt og sover tungt. Verdens fineste lille skatt! Jeg synes han er sååå liten, likevel er det flere av plaggene Sander brukte som han allerede er for lang til. Sander brukte str 44 den første tiden, mens Matheo gikk rett inn i størrelse 50. Kanskje ikke så rart siden han var 51 cm lang da han ble født.. Vi fikk jo aldri vite hvor lang Sander var som nyfødt pga han hadde ligget i seteleie, og da strekker de ikke ut beina for å måle.

Forsvinner tilbake i babyboblen igjen jeg, og nå må vi komme oss litt ut av huset og finne på noe. Siden været er så dårlig får det bli en tur til senteret eller et eller annet, haha.. Så snakkes vi om ikke så lenge 👶

De første dagene etter fødsel

Nå er vi hjemme igjen, og jeg er så glad jeg valgte å føde på Ahus denne gangen. Jordmoren min under fødselen var fantastisk, og jeg følte meg godt ivaretatt fra vi kom inn døren til vi dro igjen. Etter fødselen fikk vi et stort rom helt for oss selv på barselhotellet, og det var helt magisk. Jeg sammenligner jo alt med hvordan det var forrige gang… Og det er to ekstremt forskjellige opplevelser! Sånn sett er jeg glad for at rekkefølgen ikke var motsatt. Masse plass, to senger, eget bad og bra oppfølging av jordmødre og barnepleiere (man må bare ikke være redd for å trekke i den røde tråden om man lurer på noe eller vil ha hjelp, fordi man er jo litt overlatt til seg selv). Jeg kan hvertfall på det sterkeste anbefale å føde på Ahus 😀

Nå handler det om å finne en slags rytme i den nye hverdagen vår, og det har foreløpig gått fint. Den største utfordringen er når man bare har ett sett med armer å fordele på de to minste. Jeg er overlykkelig over at jeg ikke er sengeliggende med et vondt operasjonssår, og at bekkenet mitt allerede har blitt SÅ mye bedre. Nesten for godt til å være sant, ettersom det bare er få dager siden det var krise. Har bare én liten ting jeg må trekke frem som noe kjipt… Etterrier. Sist hadde jeg ingenting av det, og jeg var klar over at dette er vanlig. Men jeg trodde det handlet om de første timene rett etter fødsel. Ikke tre-fire døgn etterpå!?!

For min del har det faktisk blitt verre og verre, og det er ikke kun ved amming at det gjør vondt heller. Jeg leste at det kan være vondere jo flere barn man har født, men jeg visste ikke at det kunne vare over flere dager. Noen som har hatt det i tre døgn eller mer? Kan det bli bedre av å ta det med ro? Tror kanskje jeg har vært litt i overkant mye aktivitet ettersom det har vært full fres her hjemme med to andre barn, familiebesøk og diverse. Uansett, regner med at det snart går over!

Tenkte jeg ville oppsummere litt mer av barseltiden denne gangen, mest for min egen del. Så får dere som ikke er så interessert i det får hoppe videre 🙂 Det første døgnet etterpå var jeg ganske pigg (sikkert pga adrenalin og hormoner), og følte meg som superwoman rett og slett.

Etter fødselen gikk det overraskende greit å reise seg opp og gå videre til et annet rom, og rundt 1 time senere fikk jeg beskjed om at jeg måtte bestå «tissetesten» for å komme på barselhotellet. Jeg synes ikke det var noe spesielt ubehagelig faktisk, selve sårheten og ømheten kicket inn litt senere. Sikkert pga jeg fortsatt var litt bedøvet i det området akkurat da. Senere på dagen fikk vi besøk og gikk ned i kafeen for å spise middag. Det første møtet med en hard stol var ikke akkurat digg, det må sies.

På kvelden og natten lå Matheo inntil meg, og da jeg våknet neste morgen var jeg støl i hele kroppen. Kunne såvidt løfte opp armene, haha. Sikkert resultatet av amming med spente muskler kombinert med ubehagelige liggestillinger.

Dag 2 var jeg mesteparten av dagen alene på rommet sammen med lille M, sov og slappet av. Emil fartet rundt for å avløse barnevakter og fikse litt praktiske ting, og så kom han tilbake tidlig på kvelden med det jeg følte var den beste hamburgeren jeg har smakt i mitt liv. Fra bensinstasjonen (så jeg mistenker at sansene mine var litt forsterket). Denne kvelden var skikkelig koselig, med tv-serier på macen og masse godis i sengen. Hadde nesten glemt at nyfødte sover typ døgnet rundt i begynnelsen, så han lå bare oppå meg konstant ❤️

På natten til dag 3… da kom melken. For fullt. Den sprengen var så ubehagelig at jeg såvidt sov, heldigvis roet det seg litt ned allerede dagen etter. Jeg ba om mye hjelp for å få til ammingen og brukte opp en hel pakke med MultiMam-kompresser allerede før vi kom hjem. Anbefaler å starte med det så fort som mulig – før man blir sår!! Tenker å vente litt med å skrive om amming fordi jeg vil se hvordan det går først, men hittil har det gått greit.. Utrolig nok?! Innstillingen min har hele tiden vært at jeg kommer til å ta dag for dag når det gjelder ammingen, men foreløpig går det ganske bra. Så jeg håper det fortsetter sånn!

Den siste dagen på barselhotellet var vi hos barnelegen og fikk heldigvis ingen dårlige nyheter. Det virker som han har det helt topp, og hittil har han vært verdens roligste, mest harmoniske baby. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn. I går hadde vi vår første dag hjemme alle sammen, og det var både veldig koselig og en liten smule kaotisk. Klokken syv kunne jeg gjerne ha lagt meg og sovet til neste dag. Vi la oss tolv. Jeg og Matheo sovnet halv fire. Og våknet igjen halv fem. Haha.

Nå burde jeg egentlig ha sovet i stedet for å blogge, for vi har den éne soveøkten til Sander på dagtid hvor det faktisk går an å slappe av ordentlig sammen med Matheo. Det er en stor kontrast sammenlignet med da Sander var nyfødt og alt var stille og rolig rundt oss, men deeet visste jeg jo at det kom til å bli.. ❤️ Det er bare litt surrealistisk å plutselig se rundt seg selv her hjemme, og at antall familiemedlemmer er blitt 5.

Foreløpig har det ikke vært et snev av søskensjalusi, så det er hvertfall god stemning her hjemme. Baby blues har jeg heller ikke fått, men i går føltes det ut som om kroppen ikke helt hadde kapasitet til å ta innover seg all kjærligheten. Jeg kan få dårlig samvittighet over at jeg ikke bare kan ligge med Matheo på brystet 24/7, samtidig som jeg er livredd for at Sander skal føle at mamma er blitt «annerledes» – men foreløpig tror jeg ikke han skjønner at babyen er et ekte menneske engang. Med flere barn må oppmerksomheten deles, og den følelsen synes jeg er litt todelt. Vanvittig fin, fordi jeg har flere å være glad i – men på en måte også nesten trist.. fordi jeg ikke kan være flere steder samtidig. Jeg vil klone meg selv!!

I dag tidlig kjørte Emil til Lillestrøm for å levere på skolen, så da fikk jeg oppleve min første morgen alene med de andre to. Jeg har ikke ORD for hvor mye jeg respekterer aleneforeldre! Sander er jo i den alderen hvor han er høyt og lavt konstant, og han er så aktiv at du kan bare glemme det.. Det må skje noe nytt hvert sekund, og jeg har ikke sjangs til å f.eks sette meg litt ned i sofaen for å amme lille M. Da er Sander oppe i sofaen sammen med oss på to sekunder og prøver å klype Matheo i ansiktet, rive ned persiennene eller kaste seg ut igjen med hodet først. Jeg var helt svett da Emil kom hjem igjen, og da hadde jeg bare vært alene med dem i to timer. Såååå… Jeg skjønner godt at mange ønsker litt mer aldersforskjell mellom barna sine ?

Nå skal vi få hjemmebesøk av jordmor. Det er egentlig masse mer jeg har lyst til å skrive, men jeg har allerede brukt for mye tid på dette innlegget og de neste «pausene» tenker jeg å prioritere litt søvn og babykos! ?

Hei fra barsel

Her kommer en liten oppdatering fra sykehuset!

Lille Matheo er ett døgn gammel og jeg føler meg som en skikkelig fødekvinne. Det var jeg jo etter keisersnittet også, men denne opplevelsen her.. Herregud!! Det er det sjuuuukeste jeg har vært med på, og jeg må le litt når jeg tenker på det. Så intenst, vondt og fantastisk på samme tid. Jeg hadde egentlig det jeg vil kalle for en drømmefødsel, og jeg føler meg skikkelig heldig! Skal dele mer om det senere, tenker kanskje det beste er å fortelle den i podcasten for da blir det mer «levende» 🙂

Vi kom hvertfall inn på sykehuset natt til torsdag og kort tid senere fikk vi møte verdens fineste lillebror. Endelig!

I går fikk vi besøk av besteforeldre og Sander, og det første møtet mellom dem fikk hjertet mitt til å eksplodere. Selv om Sander synes det lille vesenet var veeeldig rart, og ikke helt skjønte hvorfor han ikke kunne klype og dra i ham. Haha, det blir spennende å komme hjem og starte hverdagen på ordentlig.

Tusen takk for alle gratulasjoner vi har fått ❤️ Nå skal vi kose oss videre og nyte denne tiden på barselhotellet til Ahus – som forresten er helt fantastisk. Det siste døgnet har jeg hatt en del etterrier og føler meg ganske øm, men det er jo ikke rart med tanke på hva kroppen har vært gjennom. Formen er egentlig kjempebra og det lille, skrukkete gullet vårt kunne ikke vært mer perfekt. Han veide 3180 da han ble født, likevel kan jeg ikke skjønne at Sander faktisk var mindre. Han er jo så liiiiten. Og lager verdens søteste knirkelyder. Nei nå begynner jeg bare å gråte her….

Matching mini & gravidsnakk

Klarte ikke la være kjøpe denne tskjorten til Sander da jeg kom over den på River Island (de har masse søtt til barn!), spesielt ikke siden jeg har den samme i hoodie… Men når jeg ser disse bildene klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn hvor stor han har blitt. Føler han vokser minst en cm lengre hver natt, haha.

Denne uken står litt gravid-ting på skjemaet mitt. I morgen er det ny svangerskapskontroll hos jordmor, og torsdag skal jeg innom fødeavdelingen på Ahus for første gang. Rutineultralyden hadde vi nemlig på sykehuset i Ski. Skal ikke gjøre så mye annet der enn å ta en sprøyte, men det blir ok å få oversikt over hvor på sykehuset vi skal.. Så slipper vi å surre rundt i gangene der når jeg har rier senere.

Ææææ klarer virkelig ikke å forestille meg hvordan denne fødselen kommer til å bli. Jeg tenker at jeg skal ha fødebagen sånn noenlunde klar innen uke 36 denne gangen! 🙂 Selv om det er sikkert er typisk at jeg ender opp med å gå to uker over tiden. Må nok fylle på smågodt-posen jevnlig underveis, haha – det var definitivt det jeg fikk MEST bruk for da jeg lå på barsel sist. Mobil + lader + smågodt = det viktigste å huske på. Her kan du lese innlegget med hva jeg hva jeg pakket i fødebagen sist – mens i dette innlegget oppdaterte jeg med hva jeg faktisk fikk bruk for. Om man har et planlagt keisersnitt er min erfaring at man såvidt får bruk for noe som helst.. Men jeg kommer uansett til å pakke med meg mindre denne gangen, så får vi se hvordan det går. Noen av dere som klikker innom her som har termin rundt samme tid som meg? 🙂