Kosedag

Denne søte kosematten var egentlig tenkt å bruke som underlag til babygym når mini kommer, men Sander eeelsker å legge seg ned og kose på den! Det skjønner jeg godt, så myk som den er. Legger meg ned på den selv stadig vekk, når jeg blir sliten midt i lekingen vår.. Fant den på Dillard’s i USA, og nå angrer jeg på at jeg ikke kjøpte to stk. De får dele, rett og slett <3

Min kjære har bursdag i dag og jeg hadde på alarm tidlig, spratt opp av sengen så fort den ringte, og så at… der ligger han jo allerede våken ved siden av meg, scrollende på telefonen og ventende på at jeg skal fikse bursdagsfrokost, haha. Marsipankake kjøpte jeg på Mega i går, og på døren hang en pose fra Morgenlevering med rundstykker, pålegg, blomster og små berlinerboller (DISSE er noe av det beste i verden!!! Ikke annonse, bare verdens beste tips, værsågod). Lettvinte løsninger, men jeg tror det falt i smak, med masse kakelys, bursdagssang (en hviskende variant, ettersom Sander fortsatt sov) og ballonger som jeg håper gjorde opp for 30-årsdagen hans i fjor. Da hadde vi nemlig flyttedag og jeg var høygravid, så jeg gjorde ingenting ut av det.

Vi fikk hvertfall kost oss med frokost i sengen, og etter pakkene var åpnet var det fortsatt HELT stille fra Sander sitt rom.. Så vi åpnet døren litt på gløtt, og der bare STÅR han i sengen, med smokken i munnen, helt stille. Ehhm. Lurer på hvor mange morgener han står sånn, og hvor lenge?? Betyr dette at jeg må begynne å sette på alarm hver morgen, for å være sikker på at han ikke føler seg ensom og forlatt!?

Resten av dagen har ikke vært så spennende. Emil og Nemo kom ikke hjem før nærmere syv pga fotballtrening i Lillestrøm, og tiden har gått sakte. Merker jeg blir vanvittig rastløs av å bare være hjemme om dagen, og det er kjedelig for Sander å bare henge inne. Da pleier jeg å bruke eeekstra lang tid på måltidene for å få tiden til å gå, veksle mellom «titt-tei» og dansing og synging og tv.. Men i dag hadde jeg verken bil eller barnevogn tilgjengelig, så da ble det sånn.

De to gangene han sov la jeg meg faktisk i sengen for å bare slappe av selv, det er så rart at energinivået mitt er SÅ lavt selv om jeg har tatt jern i flere uker. Til tider blir jeg helt utslitt bare av å gå opp og ned trappen, og det er ikke optimalt kan jeg fortelle. Neste svangerskapskontroll er om to uker og da skal jeg ta ny blodprøve, får håpe verdiene har bedret seg litt til det. Ellers er alle heldigvis blitt friske igjen! <3 Nå er det fotballkamp på tv og det hadde jeg vanligvis klaget litt over, meeen det er en som har bursdag i et par timer til, så jeg skal la være.

Sett fra Nastygal. Ikke akkurat så synlig baby bump her, men den er umulig å skjule fra siden…. 🙂

Første morsdag og favoritt-faser

I går var min første morsdag etter at jeg selv ble mamma, og jeg fikk sove ekstra lenge mens Emil og Nemo ordnet litt kos til meg <3 Det var nok ikke planlagt i sånn kjempegod tid (frokosten var en salat i kopp, hahah) men veldig koselig å bli gjort stas på!! Sander er straks elleve måneder gammel og jeg synes det føles som om tiden bare går fortere og fortere. Ikke lenge til vi har en på åtte, en ettåring og en nyfødt her hjemme.. Det blir uvant å skulle gå gjennom alle fasene en gang til, med en helt ny baby. En ting jeg ikke synes stemte med Sander var at jeg fikk høre «så snart du har lært hva som funker og fått inn rutiner, så kommer barnet inn i en ny fase og man må begynne helt på nytt».

Vi har hatt noen dager her og der hvor han har vært mer sutrete enn vanlig, som oftest grunnet utviklingstrinn, tannutbrudd eller frustrasjon over å ikke få til ting (som feks da han så gjerne ville krabbe, men ikke fikk det til). Men jeg har aldri stoppet opp og følt at han har vært i en vanskelig periode, jeg har egentlig hele tiden tenkt at «dette er den beste tiden». Og det fortsetter jo bare!? Er spent på om det kommer til å bli noe helt annet med neste, eller om jeg vil føle det på samme måte. Det blir uansett annerledes å måtte dele tiden sin på to så små, og jeg gruer meg nesten litt til akkurat det – men jeg vet jo at de kommer til å få masse glede av hverandre etterhvert som de blir litt større.

Har dere hatt noen favoritt-periode? Hvilken i såfall?

Jeg husker jeg kunne begynne å gråte da han var bare et par uker gammel, fordi jeg ville at han skulle være så liten for alltid. Koste meg så syyykt i permisjon da han var bitteliten og bare lå i babynestet ved siden av meg i sofaen eller oppå meg, han sov nesten hele tiden og da koste jeg meg med tv-serier midt på dagen, DEN tid er over for å si det sånn. Men nå elsker jeg kommunikasjonen og båndet vi har sammen, og hvordan jeg ser at han forstår mer og mer for hver eneste dag. Nå gleder jeg meg skikkelig til han skal begynne å snakke. Dessuten har han plutselig blitt kosete!!! Jeg dør!

Jeg har vært så misunnelig på dem med barn som vil sitte på fanget og som strekker opp armene for å bli kost med, og de siste dagene har vært fulle av sånne øyeblikk der han krabber bort til meg og vil at jeg skal holde rundt han (han prøver også å kose med både sofaen og gulvet hele tiden, men det er ikke poenget her). Å være mamma er det fineste i hele verden!!! Jeg tror alle kan bli vanvittig slitne av og til, uansett hvor «enkelt» barn man har, men når de først sover søtt så ender man likevel opp med å sitte og se på bilder av dem på telefonen og savne dem..

Håper dere hadde en fin søndag i går og at alle verdens beste mammaer ble gjort litt stas på 🙂

En kjip uke

Sett fra Asos // Sko fra Zara

Kan gjerne sette en strek over hele denne uken nå, og håpe at det blir bedre fra og med nå. Uken startet med symptomer på UVI, etterfulgt av legebesøk hvor jeg fikk vite at blodprosenten min var altfor lav (anemi) og jeg skal bli fulgt opp fremover for å sørge for at jernnivåene mine stiger. Så var det begravelse for et familiemedlem, noe som ikke kan oppsummeres annet enn helt forferdelig trist.

Og på torsdag startet et lite omgangssyke-helvete her hjemme.

En liten oppsummering av mine siste google-søk. Trodde nemlig først det «bare» var gravidkvalmen som gjorde et comeback. Har ikke klart å holde nede verken mat eller vann det siste døgnet, og det er ikke gøy når man samtidig er hjemme med et barn å passe på. Den ene gangen rakk jeg knapt å reagere, og spydde utover hele kjøkkenet. Helt excorsistiske tilstander. Usj!

Sander fikk det først, etterfulgt av meg og så til slutt Emil… Vi håpet Nemo skulle slippe unna, men i natt begynte han å kaste opp han også. Har heldigvis fått litt hjelp med barnevakt, og det er gull verdt når man såvidt klarer å gå to skritt før kroppen faller sammen. Får SÅ dårlig samvittighet når jeg ikke orker å leke rundt på gulvet og bare lar youtube-filmer med barnesanger gå på repeat halve dagen. Han har vært ekstra kosete de siste dagene da, det er ikke ofte <3

Her skal vi bare slappe av og prøve å bli friske alle sammen. Den lille i magen sparker hvertfall til alle døgnets tider, så det håper jeg er et tegn på at han har det bra. Nå sover Sander og jeg tenker å ta meg en laaang dusj, smøre inn kroppen og skifte til noe litt freshere. Burde egentlig kvitte meg med alle de stygge kosedressene mine, for jeg har jo fine koseklær som er like komfortable.. Så hvorfor jeg likevel kler meg styggest mulig på dager som dette vet jeg ikke, haha.

12 podder jeg liker

Jeg hører på mye forskjellig, men tenkte å lage en liten oppsummering med noen av mine podcast-favoritter akkurat nå! Det går først og fremst i mye lett underholdning, barn og familieliv, perfekt når man går hjemme og rydder eller er ute på tur 🙂 Min absolutte favoritt er Rebecca Stella & Vanessa, blir alltid i sååå godt humør av den!Kenza & Dani – När livet händer // Synnøve og Vanessa // Andersen og Jakobsen // Two of a kind

Familieliv // Foreldrerådet // Rebecca Stella & Vanessa: Nu börjar livet! // Babykaos med Jennifer och Julia

Två systrar en podd // Status fra Sophie & Fetisha // Bra damer // Oss emellan

Feriebilder og permisjonsfordeling

Her er en liten samling med bilder fra ferien vår. Lengter tilbake allerede! Første dagen hjemme klarte vi å kjøre fast bilen i en snøhaug, så 2-3 snille naboer måtte løpe ut og hjelpe til med grus og dytting, haha. Welcome back to Norway <3

Å gå trilleturer med Sander i dette været er det siste jeg kan tenke meg. Noen som gjør det!? Frivillig altså. Samtidig kan dagene gå ganske sakte om man bare sitter inne hele dagen og ruller rundt på gulvet og leker «tittei».. Den fineste tiden å være i permisjon på er helt klart april – september, nesten urettferdig at ikke alle foreldre får oppleve akkurat den tiden hjemme i perm! Med lillebror blir jo permisjonsfordelingen annerledes også, jeg synes det er utrolig rart hvor ofte den blir forandret på og at det ikke bare kan være opp til hver familie å legge det opp slik som det passer best for dem. Jeg kan forstå argumenter både for og imot, og først og fremst er vi jo VELDIG heldige sammenlignet med de fleste andre land. Det er viktig å ikke glemme. Men alle par, familier og barn er forskjellige og at regjeringen «sikrer likestillingen» med den nye ordningen er ikke så realistisk i mine øyne. Jeg tror bare enda flere kvinner kommer til å ende opp med å ta ulønnet permisjon.. Det blir jo ikke enklere å gjennomføre amming i ett år (som helsedirektoratet anbefaler, og man blir oppfordret til) heller, når mor sin permisjonstid blir forkortet. Samtidig er det «bare» snakk om fem uker, og det er positivt at pappaer får være hjemme med barnet lenger også. Men alle familiesituasjoner er ulike og jeg kan forstå dem som provoseres av den nye ordningen og føler at disse fem ukene er veldig viktige. Hva tenker dere?

Emil er tilbake på jobb igjen nå, og jeg vurderer om Sander skal begynne i barnehage litt tidligere enn først tenkt. Går jo an å starte litt gradvis med bare et par timer per dag. Tror han hadde fått mye glede av det ettersom han er så aktiv, nysgjerrig og elsker nye mennesker og omgivelser. Så jeg har endret på søknaden vår, så får vi se når og evt. hvor han får plass etterhvert! Går det ikke tidligere, så er vi vel garantert plass fra august etter hva jeg har skjønt 🙂