Mitt beste tips til gravid-jeans

Denne uken her har vært skikkelig bra hittil. Jeg har hatt den gode gamle fredagsfølelsen hver dag, og for meg som er i perm spiller det jo egentlig ingen rolle hvilken dag det er, men den fredagsfølelsen er så digg å ha. Vi har dessuten funnet en restaurant i nærheten som serverer magisk godt pinnekjøtt, og der har jeg spist meg et par kg tyngre allerede. Ser for meg at den babymagen min kommer til å eksplodere i takt med fyrverkeriet på nyttårsaften.

Nå for tiden er det sjelden jeg går med andre vesker enn denne stellesekken fra Tinkafu, men den rommer virkelig hele livet mitt og litt til. Jeansen er fra Lee, genseren fra Holzweiler, jakken fra Arnie Says og bootsene er fra Pavement.

Husker dere dette bildet med denne jakken? Tenk at det nå sitter en liten mini me som har den på seg, som til og med klapper og ler 🙂

I går kveld var jeg på julebord med jentene jeg studerte sammen med, det var så koselig. Selv om vi bare laget et par småretter som patatas bravas, foccacia, salat, kjeks og ost osv, så måtte jeg legge meg ned på gulvet etterpå fordi jeg ble så mett. NAM. Andre julebordsesongen på rad der jeg drikker julebrus og de andre vin, haha.. Neste jul kommer jeg definitivt ikke til å være gravid, det er helt sikkert. Jeg skrev om at jeg bestilte meg en ny preggo-jeans fra Good American her om dagen, og den har jeg nå endelig fått på døren. Og jeg er SÅ fornøyd!! De elastiske delene på sidene er enkle å gjemme med en genser over, og så elsker jeg at den er medium høy på livet og føles som en ekte jeans og ikke tights.Det er jo litt kjedelig å betale over tusenlappen + frakt/toll for en gravid-jeans, spesielt siden man ikke får prøvd den på først.. Men jeg tok sjansen, og jeg vil anbefale å gå ned minst 1 eller 2 størrelser. Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt kom til å få den på meg, men den er suuuperstretchy. Tror faktisk jeg hadde fått den på meg i en størrelse mindre også, mtp hvor mye stretch det er. Kanskje jeg klikker meg hjem en til hvis det blir romjulssalg 🙂

Håper dere får en fin helg! Nå skal vi finne frem skålen med smågodt og kose oss med fredagsfølelsen på ordentlig <3

Min første jul som mamma

I fjor var vi tre, nå er vi fire og neste år blir vi fem. Dette blir min første jul som mamma! Første julen med han her. Lille gode bolla mi. Det er så koselig å tenke på alle minner og tradisjoner vi skal lage sammen som en familie, og selv om disse første årene kommer til å forsvinne fra hukommelsen hans, så blir de aldri borte fra hjertet mitt. Og heller ikke fra fotoalbumene 🙂 Etter at Sander ble født har jeg brukt totalt 6000 kroner på å lage album, det er nesten sykt… Men det ER så koselig å ha noe å bla gjennom fysisk, og vite at bildene ikke kan forsvinne med mindre huset vårt brenner ned. Og hvis det skulle skje, så har jeg heldigvis backup hos mamma og pappa.

Synes det er litt fint å tenke på at hvis jeg plutselig skulle dø, så vil han hvertfall ha muligheten til å kunne bla gjennom disse albumene og se bilder av oss. Neida, uff!? Får vel heller håpe at det er jeg som sitter og mimrer med det, når han er blitt stor og heller vil ut for å oppleve verden enn å gjøre alt sammen med mammaen sin hele tiden. Åh, gruer meg allerede!

Nå er han straks 9 måneder, og det er rart å tenke på alt som har skjedd siden han var nyfødt. Det har vært mange ulike faser, men jeg vil egentlig ikke si at noen av periodene har vært så slitsomme som jeg kanskje hadde forventet. De første ukene etter fødselen tror jeg de fleste opplever som litt tøffe, og sånn var det også for meg, men vi har jo hatt vanvittig flaks med at han har hatt et godt sovehjerte fra starten. Det merket jeg jo nå som han var ordentlig syk for første gang! Den mest slitsomme fasen hittil må ha vært da han var sååå frustrert og sutrete fordi han ikke fikk til krabbingen, i tillegg til at han fikk sine to første tenner samtidig. Eller da han bare var et par uker gammel og hadde mye magesmerter, så vi måtte teste oss frem til hva som kunne hjelpe (for oss funket det supert å gi litt malt i flasken, og så trappet vi gradvis ned på det). Men alt i alt føler jeg vi har vært sinnsykt heldige og egentlig sluppet veldig «billig» unna sammenlignet med mange andre. Nå er det full fart på dagtid ettersom han krabber rundt, men han sovner på faste tider hver dag og leggingen på kvelden går fortsatt veldig greit. Så dette med å være gravid samtidig som jeg har et så lite barn – det har jo gått over ALL forventning. Mye, mye bedre enn hva jeg forestilte meg da jeg satt der med den positive graviditetstesten. Det var litt tøft i 3-4 uker, men nå kunne det egentlig ikke vært bedre. Så jeg prøver å nyte hvordan vi har det nå mest mulig, ettersom jeg ikke aner hva som venter meg et halvt år frem i tid…. 🙂

I dag har Sander og jeg trillet en lang tur på snøglatte veier og endte opp hjemme hos foreldrene mine. Mamma har bakt lussekatter til oss (NAM!) og Sander leker med Balto. Har aldri sett en labrador være redd for barn? Det tar omtrent en halvtime hver gang før han tør å nærme seg, men akkurat nå ser det ut som de har blitt bestevenner <3

Gravid – Uke 18

Gravid uke 18
18 uker + 5 dager
Trimester: 2
Termin: 12. mai

Pluss: Det nærmer seg halvveis, og jeg nyter denne perioden max. Andre trimester er helt fantastisk synes jeg, med lite symptomer og plager. Dessuten har vi bestemt oss for navnet og det er koselig å kalle den lille i magen for det. Navnet klinger så fint med Sander, og inneholder to av de samme bokstavene <3

Minus: Kommer egentlig ikke på noe denne uken. Annet enn at puppene har vokst en del igjen, haha. Det er så koselig å kjenne liv i magen, men jeg kjenner det absolutt ikke hver dag, så jeg gleder meg til bevegelsene blir enda tydeligere.

Graviditetssymptomer: Til forskjell fra forrige gang er jeg mye mer sensitiv på lukt denne gangen. Alt forsterkes! Ellers kjenner jeg ikke så mange symptomer, er fortsatt litt trøttere enn vanlig, men ikke noe å klage på.

Babyens utvikling: Nå er babyen ca 20 cm lang og veier mellom 170 – 220 gram, og sparker hardt nok til at jeg kan kjenne det.

Kropp & forandringer: Magen har vokst en del. Den er fortsatt lett å «gjemme» men jeg kan også fremheve den med tettsittende plagg. Alle de vanlige klærne mine passer faktisk fortsatt, men det er nok ikke lenge til jeg henter samlingen min med «preggo-klær» ned fra loftet.

Hevelser? Nei

Ukens craving: Lussekatter. Ahh, jeg vil spise det hele tiden! Hvilke kiosker/kafeer er det som selger lussekatter nå? Jeg finner det ingen steder og orker ikke bake det selv hver uke.

Innkjøp: Jeg har bestilt hjem en gravidjeans fra Good American, som ikke har den «tøykanten» øverst, men heller elastiske partier på sidene. Så jeg er spent på å få den hjem, håper den passer! Skal vise dere når jeg har fått den 😀

Lillebror

Magefølelsen stemte, så det er altså en liten gutt vi venter på!

I uke 13 var vi på ultralyd og da tippet hun faktisk jente, men det tok jeg ikke helt innover meg. Så selv om det var som vi trodde, så reagerte jeg litt rart etter den siste ultralyden. Noe jeg har dårlig samvittighet for nå. Det er veldig individuelt hvor mye man tenker på, eller i det hele tatt bryr seg om, kjønn – men i mitt tilfelle hadde jeg innerst inne håpet litt på jente denne gangen. SÅ politisk ukorrekt å si! For det betyr ikke at jeg ikke vil ha en gutt til. Det er helt fantastisk med gutter og jeg elsker å være guttemamma. Jeg har nok bare alltid sett for meg at jeg kom til å få en datter også. 

Så da vi fikk bekreftelse på at vi venter en gutt til, gikk det opp for meg at det mest sannsynlig ikke kommer til å skje, og det var litt rart. Jeg tror ikke det er noe «bedre» med jenter enn gutter, jeg tror ikke man får et bedre forhold til en datter enn en sønn, MEN jeg har alltid ønsket meg et mor-datter-forhold som jeg har hatt med min mamma. Sikkert fordi jeg er jente selv?

Dette er tanker jeg tror noen kan kjenne seg igjen i, mens andre vil bli sjokkerte og krenket. Fordi det er jo ikke «lov» å håpe på et kjønn mer enn det andre. Man skal for all del være takknemlig så lenge man er så heldig at man kan bli gravid og få et barn. Og selvfølgelig er jeg veldig takknemlig for det! Hadde vi brukt lang tid med prøving og slitt med å bli gravide hadde helt sikkert ikke disse tankene engang streifet hodet mitt, men det gjorde det altså.. Uansett. Jeg tror det blir suuuperkoselig for både Sander og Nemo å få en lillebror, og ikke minst praktisk for oss ettersom alt kan arves. Jeg er sikker på at den lille gutten vår er helt perfekt akkurat som han er. På én måte synes jeg også at det er fantastisk med en gutt til, jeg er tross alt vant til gutter 🙂

Det er mer tanken på at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve å få være jentemamma også – den følelsen måtte jeg la synke litt ordentlig. Hva er grunnen til at jeg har tenkt at det er viktig for meg å bli det? Det handler ikke om overfladiske ting som kjoler eller dukker, men kanskje mer om identifisering og interesser (selv om man uansett ikke har noen garanti for sånt). Men jeg klarte egentlig ikke å finne noen gode grunner for hva jeg følte, for alt handler i bunn og grunn om personlighet og ikke kjønn.

Og dette er jo ikke noe man snakker høyt om. Fordi det kan være så sårende for andre å høre, man fremstår bortskjemt, egoistisk og utakknemlig. Det finnes tross alt så mange som ikke kan bli gravide, så mange som mister barna sine, barn som blir født med sykdommer og har spesielle utfordringer. Likevel tror jeg ikke det er helt unormalt å ha noen sånne tanker inni seg, og man må få lov til å eie de følelsene man har. Og så går det – etter min erfaring – fort over.

Nå har vi funnet det perfekte guttenavnet til babyen i magen, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser for meg den lille gjengen vår. Jeg føler meg veldig, veldig heldig, og jeg gleder meg til familien vår blir «komplett». Forhåpentligvis blir de mammadalter alle sammen <3

Winter wonderland

Utslettet blir verre for hver dag, men formen har heldigvis vært stigende! Det gjør mammahjertet glad <3

I dag måtte vi få oss litt frisk luft, og det er så VAKKERT med all snøen ute. Trodde aldri jeg skulle si det. Men nå er det desember, og da er det fint. I januar, når denne julestemningen er et tilbakelagt kapittel, kan gjerne asfalten bli tørr igjen for min del. Vinter er definitivt den årstiden jeg liker minst, aldri vært fan, og blir det mest sannsynlig aldri heller.. I sommer skulle jeg være «smart» og rydde vekk alt av skjerf, luer, votter og hansker opp på loftet. Føler meg ikke så smart nå, siden jeg IKKE klarer å finne ut hvor i alle dager jeg faktisk la det.. Da vi flyttet hit hadde jeg et mål om at loftet alltid skulle være super-organisert og ryddig, og det har failet så sinnsykt. Ikke så lett å rydde der oppe heller, nå som det er så trangt og stappfullt. Blir helt gal av å ikke finne tingene jeg leter etter, hjelp… Burde eksistert en app der man scannet hver eneste ting man eier, og så hatt muligheten til å ringe etter det.

Nå er begge kidsa i seng, og vi skal spise klementiner og julemix, drikke gløgg og kooose oss i sofaen. Hva kan man kalle de periodene der man ikke har en fast serie å se på? Trenger et ord for det. Serie-løs? Vi har i alle fall hatt en sånn periode den siste tiden, og det er jo litt kjedelig. Nesten så vi endte opp med å spille Fuelbox her om dagen (det liker jeg faktisk, forresten… *ikke spons* haha). Men nå begynte vi på Birgitte Tengs-dokumentaren, håper den er bra!

Denne søte dressen til Sander er forresten fra Absorba, veldig glad i det merket! MEN jeg anbefaler å gå opp 1-2 størrelser, denne skulle være 12mnd, og passer akkurat. Flaks vi har en til på vei som kan arve.. 🙂