Rutete blazer: Shoppingtips

blazer94Jeg må innrømme at mote – eller klær, generelt – ikke er det jeg tenker mest på for tiden. Egentlig heeelt minimalt i forhold til tidligere, haha. Men, jeg har lenge ønsket meg en rutete blazer – som har vært poppis siden i høst. Har ikke funnet den helt perfekte enda, men under er tre varianter jeg synes ser fine ut:

rutete-blazer44Pluss for at de er på budsjett – og så synes jeg gjerne at blazeren kan være litt oversized i passformen, det er bare kult :)
Fin å style til underdeler både i skinn og denim!

styling.inspo3Bilder: herfra

Interiør: 9 fine lamper

lamper-inspo33Noe av det vanskeligste når det kommer til innredning er belysning, synes jeg. Og det er jo så viktig!! Den fine, store Muuto-lampen som vi hadde over spisebordet på Majorstuen passer dessverre ikke like godt inn i huset (har ikke akkurat 3 meter takhøyde her…) – så den er til salgs dersom noen er interesserte.

Jeg er derfor på lampejakt for tiden, både etter taklamper, vegglamper og litt bordlamper. Å spre lyskildene rundt i rommet gir så mye hyggeligere belysning, men jeg får sånn beslutningsangst og klarer ikke velge… Tenkte derfor å samle sammen noen av mine favoritter av det jeg har kommet over så langt. Merket Globen Lightning går igjen her, ser jeg!

Bildene som fortjener mer oppmerksomhet

Annonsefotoknudsen1

Nå holder vi jo på å ordne og innrede i huset (fortsatt kaos overalt..), men en ting jeg er SÅ glad for er at jeg har fått bestilt hjem noen av favorittbildene mine fra bryllupet. Det blir så mye mer hjemmekoselig med en gang man får opp litt flere bilder hjemme, og jeg gleder meg til å vise dere det ferdige resultatet av alle rommene :)

Det er både gøy og enkelt å bestille hjem interiørprodukter fra fotoknudsen og jeg koste meg sånn med å velge ut hvilke bilder jeg skulle forstørre. Jeg valgte dessuten å blande litt ulike størrelser og materialer, noe jeg synes ble SÅ fint! fotoknudsen har produkter som passer ethvert hjem, med 5 ulike materialer (og prisklasser) og 15 størrelser å velge mellom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADa jeg pakket dem opp var jeg litt nervøs for at bildene jeg hadde lastet opp muligens var i litt lav oppløsning, og jeg ble så glad da bildene så enda finere ut enn forventet. Jeg elsker dem og nå vil jeg ha enda flere, haha. Heldigvis har vi jo to etasjer nå, så de kan spres litt rundt omkring :)

Jeg valgte å gå for en blanding av bilder i aluminium, plexiglass og skumplate (den siste har et veldig fint, matt uttrykk og veier ingenting – noe som gjør bildet perfekt å henge på for eksempel barnerom).

OLYMPUS DIGITAL CAMERADette store bildet i plexiglass er favoritten min. Både fordi det er så utrolig koselig bilde av oss tre, men også fordi kvaliteten er såååå fin. Plexiglass gir en skarp bildekvalitet som fremhever fargene og detaljene og har en kjempefin glans. Jeg valgte å dra ned metningen på bildet i Photoshop før jeg lastet det opp, og jeg er så fornøyd!!

fotoknudsen gjør det enkelt å ta vare på favorittøyeblikkene dine, og er et trygt valg med 100% fornøyd-garanti.

Som leser av bloggen min kan du nå få hele 40% rabatt i hele nettbutikken (!!) så det ville jeg absolutt benyttet meg av (vi har vel alle noen fine bilder på dataen/mobilen som fortjener litt mer oppmerksomhet). Bruk rabattkode ANNETTE når du bestiller! Koden er gyldig til og med 28. februar.

PS: Hos fotoknudsen.no får du forresten gratis lagring og organisering av bildene dine, via pc, nettbrett og mobil – slik at de er tilgjengelig for deg hvor og når du vil. Klikk deg inn her! For mer inspirasjon til hvordan du kan freshe opp hjemmet ditt med personlig interiør vil jeg anbefale deg å sjekke ut denne siden ❤️

Dette overrasket meg med å være gravid

Alle svangerskap er forskjellige. Og alt unormalt er normalt som gravid – føles det ut som! Her er i alle fall noen punkter som har overrasket meg litt i graviditeten.

1. At formen er på sitt absolutt verste de første månedene. Når man først har fått en positiv test og er i gang med googlingen (det er jo gjerne det første man gjør i begynnelsen, haha) lærer man jo dette – men.. Jeg var virkelig ikke meg selv i begynnelsen, med tomt blikk og helt på autopilot. Den følelsen av å være konstant trøtt og nesten sovne på jobb, samtidig som man er sulten – men også kvalm, og ikke orker tanken på mat.. Andpusten etter å gå opp én etasje.. Det var ikke sånn at formen snudde etter tolv uker heller, jeg var vel rundt uke 18 da kvalmen tok ordentlig slutt og jeg begynte å føle meg mer som meg selv igjen.

2. Humørsvingninger og null kontroll over hormonene er virkelig slitsomt. Det er vondt å føle at man ikke blir forstått i enkelte situasjoner (og senere kan jeg le av meg selv, men der og da er det forferdelig). Det er ikke alltid så lett å skille mellom om det er MEG eller gravide-meg som reagerer på ting. Jeg har ikke akkurat vært drømmedama som gravid, det vet jeg så utrolig godt – men det er en stemme inni meg som sier at Emil 100% av tiden bør huske at «JEG ER GRAVIIID», noe han ikke gjør – men det er jo faktisk ikke så rart. Man er tross alt preggo i gaanske mange måneder, og det er ingen unnskyldning for å være kjip.

gravid9bd
3.
Cravings er overvurdert. Eller så har jeg bare veldig mange cravings til vanlig også… Jeg har i alle fall ikke hatt lyst på noen mer sære eller spesielle ting enn hva jeg har til vanlig. Jeg har ofte lyst på noe søtt – men det er jo ikke noe nytt :D

4. Det trenger ikke å være enten/eller. Jeg har inntrykk av at mange ELSKER å gå gravide, mens andre HATER det. Selv synes jeg egentlig det er… ok? Det er koselig, vondt, fint, slitsomt, og ja, egentlig en miks av alle slags følelser samtidig.

5. At magen min ikke har blitt større. Det føles ut som om jeg skal sprekke til tider, men den er jo faktisk ikke såå stor. Nå er det ikke mange uker igjen, så jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bli helt gigantisk. Jeg synes det er veldig koselig at magen vises og er glad for det, samtidig som jeg enkelt kan gjemme den bort om jeg kler meg annerledes. Jeg husker jeg lurte på om jeg trengte å investere i en «gravid-jakke» til vinteren, men det er det siste jeg hadde hatt bruk for.

 gr4422
6.
 Jeg har vært forberedt på masse vann i kroppen, hovne ankler osv – samt halsbrann, som man hører at «alle gravide får». Men dette har jeg sluppet, og det er jeg glad for!

7. Alle bekymringene. Det er ikke sånn at de har forsvunnet ettersom risikoen for spontanabort gikk ned. Nå har jeg jo mistet to ganger, først for ett år siden og senest i dette svangerskapet ettersom det startet med tvillinger, så det er kanskje ikke så rart at jeg bekymrer meg mye. Jeg er livredd for at noe galt skal skje hver dag, under fødselen eller tiden etterpå. Så jeg tenker ofte at jeg ikke bør glede meg for mye – for kanskje blir det ikke noe av likevel.

8. Å være 100% sikker på navnet. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å ville holde navnet hemmelig for de rundt meg frem til etter fødselen, men alle som kjenner meg vet hva han heter. Jeg sier jo navnet hans heeele tiden, haha. Så uansett hvordan han kommer til å se ut (noen ender jo opp med å synes at navnet man i utgangspunktet har bestemt seg for ikke «passer» i ettertid), så føles det helt utenkelig å skulle endre på det.

gr0

9. «Du er gravid, ikke syk», ja det er helt sant, MEN… Fy søren så dårlig man kan bli. Og så vondt man kan ha det, og hvor vanskelig – på grensen til umulig – det kan være å fungere i hverdagen. Kynnere og mye vondt i magen har vært min største utfordring, samt at bekkenet mitt har låst seg veldig den siste tiden. Og det er jo mange som har det mye, mye verre. Heldigvis kommer det noe godt ut av det til slutt! ❤️

10. For hver dag som går blir det mer og mer UMULIG å finne en god sovestilling. Uten å overdrive. Jeg elsker gravidputen min og den er et must, men den klarer dessverre ikke å trylle vekk alt ubehaget. Nivået av stønning, offing og pusting er kommet til det punktet at man skulle trodd jeg både var 100 år eldre og veide 100 kg mer.

My Valentine // Å være bonusmamma

Jo, det er jo egentlig mannen min som er det. My Valentine, altså.

Men jeg har jo faktisk to gutter i livet mitt, snart tre – og i går var det spesielt én av dem som smeltet meg helt, helt bort.

valentine566Tegningen var egentlig en forsinket morsdag-gave, for jeg er jo i følge ham «litt mammaen hans jeg også». Jeg har egentlig ikke blogget så mye om hvordan det er å være bonusmamma, men helt ærlig: jeg er så heldig.

Jeg husker da det begynte å bli seriøst mellom Emil og meg, og jeg googlet alt jeg kunne om «hvordan møte barnet til kjæresten for første gang» og leste andres erfaringer rundt det å plutselig skulle gå inn i rollen som stemamma. Og… Det er mye negativt der ute. Jeg kan virkelig forstå at mange har store utfordringer med det, og at det kan være utrolig vanskelig. Jeg var egentlig forberedt på at det kom til å bli sånn for meg også.

Men alle familier og relasjoner er forskjellige, og jeg har nok hatt flaks på veldig mange måter. Jeg møtte Nemo da han var fem år, og han er med hånden på hjertet den nydeligste, fineste gutten jeg vet om. Ett av mange eksempler var en gang han snakket med Emil mens jeg holdt på med noe annet, og jeg hørte han si «pappa, du er verdens beste». Så var det som at han plutselig husket at jeg også var i rommet, og han så bort på meg og bare «det er du også Annette! Dere er verdens beste!» ❤️

Det har vært et par småting som jeg har funnet ut av underveis, ettersom det ikke er bare-bare å gå fra å bo alene til å plutselig ha et barn hos seg 50% av tiden. Men da mener jeg situasjoner som gjorde meg litt usikker helt i begynnelsen… Sånn som «skal jeg bli med Emil og gi han nattakos på sengen hver kveld, eller skal jeg trekke meg litt unna?». Det har egentlig ikke vært noen store utfordringer, og det er jo fordi han godtok meg og ble glad i meg omtrent umiddelbart. Jeg tror kanskje han syns det var på tide at pappaen hans fikk en kjæreste :)

For meg var det hakket vanskeligere med tanker som at siden Emil har opplevd å få barn – mens jeg ikke har det – ville kanskje det å få barn sammen ikke føles like spesielt for begge. Men den følelsen har jeg ikke lenger i det hele tatt, og jeg ville aldri i verden forandret på situasjonen vi har. Det har dessuten gjort at jeg gleder meg ekstra mye til å få en gutt selv nå (tidligere ønsket jeg meg helst en jente, hehe). Det er jo ikke sikkert at vår mini kommer til å være lik storebroren sin i det hele tatt, men det er lov å håpe.