Min historie – vol. 2

Juli 27th, 2010
Postet i Min historie |

Det er ikke enkelt å akseptere og leve med at man har blitt voldtatt. Dessverre fikk jeg erfare og oppleve det verste mareritt til en jente. Voldtekt. Jeg var ung, forelsket og ble rett og slett blind av alt han sa. Så dum og naiv som jeg var, trodde jeg på alt. At han likte meg. Jeg var bare 14 år gammel.

1 september 2004 ble vi sammen. Husker den datoen utrolig godt. Jeg dro på høstferie dagen etter, og ble borte en uke. Vi kranglet mye over telefon mens jeg var borte, for jeg fant ut at han drev med stoff. Jeg hadde nettopp sluttet med stoff, for jeg hadde tatt meg selv i nakkeskinnet og sagt til meg selv “jeg vil ikke bli narkotikamisbruker”. Jeg klarte ikke å akseptere at han drev med stoff. Men jeg var forelsket, ung og naiv.

Dagen etter jeg kom hjem fra ferie, gjorde han det slutt. Fordi jeg ble sint for at han drev med stoff, og for at jeg ikke ville ha sex med han. Han visste jeg var jomfru på det tidspunktet, og det klarte han ikke å akseptere. Han klarte ikke at jeg sa nei. Jeg ble deprimert, for jeg hadde virkelig følelser for den gutten. Jeg dro hjem til han par dager senere, 12 september. Ingenting ante jeg om at jeg kom til å havne midt i et mareritt. Ingenting visste jeg om hvilke planer han hadde.

Jeg dro til han fordi jeg måtte snakke med han. Måtte få han til å forstå. Blind og naiv nok en gang var jeg. Trodde på det han sa. Han sa han angret og han sa unnskyld flere ganger. Jeg tok han ikke tilbake, men jeg ville snakke. Jeg ville vi skulle være venner, og bli bedre kjent, for så å se hva som skjedde. Nok en gang var jeg dum. Jeg begynte å gråte, og han sa bare fine ting til meg. Hva skulle jeg gjøre? Jeg var 14 år, og visste jo ingenting om hva som kom til å skje. Jeg hadde alltid tenkt “dette kommer aldri til å skje med meg”. Der tok jeg feil.

Vi satt og snakket, og brått begynte han å kysse meg. Jeg falt pladask, jeg hadde jo følelser. Han prøvde seg, men jeg sa nei. Jeg var redd, jeg var jomfru, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hadde aldri vært i den situasjonen. Det var da han tok et godt grep om meg. Tvang meg ned, og begynte å kle av meg. Jeg hadde ingenting å forsvare meg med. Jeg var ikke sterk nok til å kaste han av meg.

Brått så hadde han tatt av meg både bukse og string, og han hadde selv kledd av seg. Han begynte å kjefte på meg, fordi jeg ikke hørte etter, ikke gjorde som han ville. Jeg turte ikke gjøre noe annet, så jeg lot han gjøre det. Jeg klarte ikke å stoppe han uansett, så jeg prøvde heller å unngå smerte. Jeg prøvde å unngå å bli slått. Jeg begynte å skrike. Tårene presset på og begynte å renne nedover ansiktet mitt. Det var vått, og det var vondt. Han hadde tatt jomfruhinnen min, og smertene i underlivet kom. Smerte i kroppen og hjertet hadde jeg hele tiden, men nå hadde jeg virkelig vondt, i hele kroppen.

Han tvang meg til å suge han. Jeg måtte gjøre som han sa, og trodde virkelig han kom til å drepe meg om jeg gjorde noe annet. Jeg merket at jeg begynte å blø nedentil. Han hadde blod på seg også, og jeg ble tvunget til å slikke av. Han fortsatte å voldta meg, helt til det gikk for han. Jeg skrek, ansiktet var vått av tårer. Jeg kledde fort på meg, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var livredd.

På vei hjem tittet jeg på tlf, mamma hadde ringt. Jeg var for sen, jeg skulle ha vært hjem 3 timer tidligere. Jeg satte meg på bussen, med blod nedentil, og tårer som rant nedover. Jeg kom hjem, gikk på badet for å ta meg en dusj. Jeg skrubbet og skrubbet, men følte meg like møkkete uansett hvor mye såpe jeg brukte. Jeg kastet stringen, rullet inn i dopapir, slik at mamma ikke skulle finne det ut. Jeg stjal en tampong av mamma. Jeg sa ikke et ord, gikk rett på rommet. Jeg sov ikke et sekund den natten. Jeg vred meg i smerte, og både dyna og puta var søkkvåt.

Bare et fåtall personer har fått vite sannheten i etterkant. Familien vet det fortsatt ikke. Det er for sent å gjøre noe med det nå. Og jeg er fortsatt redd. Jeg har fortsatt mareritt om det som skjedde. Det er snart 6 år siden, men likevel tar det knekken på meg. Kjæresten min, som jeg har hatt siden januar 2006, vet sannheten, men jeg klarer ikke å snakke med han om det. Han vet hva som skjedde, og han vet jeg har problemer med sex på grunn av det. Han støtter meg. Han vet at det tar tid. Han lar meg ta alt i mitt eget tempo. Han presser meg ikke.

Jeg klarer ikke å akseptere at det skjedde med meg. Jeg prøver fortsatt å glemme, og prøver å late som om det aldri skjedde. Det skjærer i meg, at det skjedde med meg. Jeg unner ikke min verste fiende dette. Det har ødelagt hele mitt liv, det ødela ungdomstiden min. Det ødela oppveksten min. Men framfor alt, det ødela hjertet mitt.

- Chrissie Petersen, 20 år.

Teksten er blitt forkortet. Hvis du ønsker å lese alt, eller komme i kontakt med personen kan du sende en mail til nette@nettenestea.com.